Norsk Lektorlag har bidratt med sine synspunkt helt siden arbeidet med fagfornyelsen var i støpeskjeen, gjennom innspill til Ludvigsenutvalgets arbeid, og høringsuttalelsen til NoU 2015:8 Fremtidens skole.
Disse innspillene ga vi til Stortingets innstilling om fagfornyelsen i 2016.
Det siste året har vi også, som part i fagfornyelsen, deltatt i en arbeidsgruppe sammen med andre arbeidstakerorganisasjoner i skolesektoren og UHR-LU (som representerer samtlige lærerutdanninger). Sist, men ikke minst, er Lektorlaget representert i Kunnskapsdepartementets referansegruppe for fagfornyelsen, hvor alle lederne i organisasjonene på jevnlig basis møter statsråden, hvor fagfornyelsen står på agendaen.
Disse innspillene har Norsk Lektorlag gitt i fagfornyelsens første fase
I første fase av fagfornyelsen skulle blant annet kjerneelementer i fagene utarbeides, og rammene for læreplangruppenes arbeid skulle tydeliggjøres.
Høringsuttalelser fra fagutvalgene til kjerneelementer i fagene april 2018
Kjerneelementer, eller det viktigste faglige innholdet elevene må kunne, er nå fastsatt av Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet: Fornyer innholdet i skolen
Lektorlagets fagutvalg har bidratt med høringsuttalelser til kjerneelementene i fagene.
- Høringsuttalelse til kunst og håndverk fra Norsk Lektorlags fagutvalg for kunst, arkitektur og design
- Høringsuttalelse til musikk fra Norsk Lektorlags fagutvalg for mustikk og estetiske fag
- Høringsuttalelse til kroppsøving fra Norsk Lektorlags fagutvalg for kroppsøving
- Høringsuttalelse til naturfag fra Norsk Lektorlags fagutvalg for biologi
- Høringsuttalelse til naturfag fra Norsk Lektorlags fagutvalg for fysikk
- Høringsuttalelse til naturfag fra Norsk Lektorlags fagutvalg for kjemi
- Høringsuttalelse til engelsk fra Norsk Lektorlags fagutvalg for engelsk
- Høringsuttalelse til historie fra Norsk Lektorlags fagutvalg for historie
- Høringsuttalelse til norsk fra Norsk Lektorlags fagutvalg for norsk
- Høringsuttalelse til samfunnsfag fra Norsk Lektorlags fagutvalg for samfunnsfag
- Høringsuttalelse til matematikk fra Norsk Lektorlags fagutvalg for matematikk
- Høringsuttalelse til KRLE og religion og etikk fra Norsk Lektorlags fagutvalg for religion og etikk
Bør se sammenhenger mellom fagfornyelsen og Lied-utvalgets mandat
Vi mener det er vikte å sikre en sammenheng mellom programfagene i videregående opplæring, som ikke er del av fagfornyelsen, og de gjennomgående fellesfagene. Når fellesfagene nå fornyes før yrkesfagenes tilbudsstruktur er avklart, kan dette i verste fall komme til å kreve omlegging av fellesfagene rett etter at disse er fornyet. Derfor anbefaler vi sterkt å gjennomføre fagfornyelsen på en slik måte at Lied-utvalgets kommende vurderinger om innhold og struktur faktisk kan følges opp.
Revisjonen av de gjennomgående fagene i videregående skole er svært viktig for fremtidens Norge, og for hvor godt studieforberedt eller yrkesforberedt elevene og lærlingene er etter endt grunnopplæring.
Vurdering og eksamensformer i fagfornyelsen
Norsk Lektorlag har som part i fagfornyelsen bidratt med, og vil komme til å bidra med, innspill til vurderingsordningene ettersom skolefagene fornyes.
Skolen trenger klarere, nasjonale vurderingskriterier. Sluttvurderingssystemet med standpunktkarakter og eksamen har lange tradisjoner. Karakterene er grunnlaget for konkurranse om opptak til videre utdanning og yrkesliv, og tilliten står og faller på at karakterene er pålitelige og rettferdige. NL ønsker et tydeligere rammeverk for utvikling av kjennetegn på måloppnåelse i fag og frivillige, karakterstøttende prøver.
Når dybdelæring skal gjennomsyre opplæringen, er det vesentlig at vurderingsordningene også gjenspeiler dette, eksempelvis ved bruk av todelt eksamen hvor elevene i delen uten hjelpemidler får demonstrert hva de sitter igjen med av kunnskap og ferdigheter.
Vi støtter at læreplanene skal ha en fagspesifikk omtale av vurdering som uttrykker hva eleven samlet sett skal vurderes etter. Vi mener at denne omtalen også må tydeliggjøre progresjon i faget og sammenhenger i læreplanverket.
I retningslinjene for læreplangruppenes arbeid står det både at «kompetansemålene er grunnlag for vurdering» og at «vurdering av kompetanse må skje i lys av teksten Om faget». Vi har dessverre sett enkelte tendenser til omkamp, hvor enkelte lærere tar til orde for å vurdere elevenes sosiale og emosjonelle ferdigheter, på tross av vedtakene fra både regjering og Storting om å legge dette dødt. Norsk Lektorlag mener det er avgjørende at skolen kun skal fortsette å vurdere elevenes faglige kompetanse etter kompetansemål, og ikke etter verdigrunnlaget som er fastsatt i overordnet del.
Vi mener videre samtlige læreplangrupper skal bidra med anbefalinger om sluttvurdering i faget.
Innspill til retningslinjer for læreplanarbeidet – gode rammer som sikrer profesjonelt handlingsrom
- Det er et viktig premiss for en vellykket fagfornyelse, at en presis og stringent definisjon av dybdelæringsbegrepet beholdes. Kunnskap er en viktig del av kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet, og det er viktig at kunnskap og fag inngår i dybdelæringsdefinisjonen. I Meld.St. 28 står det tydelig at innlæring av faktakunnskap uten at eleven setter kunnskap i en sammenheng, kjennetegner overflatelæring. På samme måte kan en si at faktakunnskap eller faglig kunnskap, med evne til å sette det i sammenheng, og kunne bruke det, utgjør resultatet av en dybdelæringsprosess.
- Tidsperspektivet mangler i definisjonen av dybdelæring. Norsk Lektorlag mener at dette burde vært tatt inn i definisjonen, eller i en tekstlig utdypning av hva begrepet kan innebære.
- Dybdelæringsbegrepet fordrer et kompetent undervisningspersonale. Faglig fordypning blant lærerne ses som en forutsetning for kvalitet i fremtidens skole. Dette bør også framgå i utdypningen av begrepet.
- Metodefrihet er en forutsetning for at intensjonen med fagfornyelsen skal kunne realiseres. I beskrivelsen av hvordan dybdelæringsbegrepet bør forstås, må ikke enkelte spesifikke fagdidaktiske arbeidsmetoder foreskrives framfor andre, eksempelvis ved å kun vektlegge enkelte premisser for læring som «kreativitet og utforsking». Det er positivt at det eksplisitt er angitt i definisjonen at kompetanse handler om å tilegne seg kunnskaper og ferdigheter, og at det handler om forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.
- Det er klokt at progresjonsbegrepet har kommet tydeligere inn i retningslinjene for læreplangruppenes arbeid. Tydelig utvikling i progresjonen i faget er et viktig mål for fagfornyelsen. Samtidig mener vi progresjonsbegrepet er for dårlig definert som begrep i retningslinjene for læreplanutviklingen. Det bør også utvikles gode, fagspesifikke eksempler som uttrykk for progresjon, og disse må kobles mot trinn.
- Systematisk og bevisst verbbruk i læreplanene har manglet i tidligere læreplaner, men er viktig og avgjørende for rett vektlegging og vurdering av hva som er sentrale elementer i faget.
Vil gi innspill til læreplanutkastene som kommer
Arbeidet med fornying av skolens innhold, fagfornyelsen, er nå inne i sin andre fase. Læreplangrupper er opprettet, og de startet sitt arbeid i juni. Norsk Lektorlag vil følge dette arbeidet tett også i året som kommer. Vi vil blant annet gi våre synspunkter på foreløpige læreplanutkast som vil foreligge i oktober-november 2018, og gjennom høringen våren 2019.