Norsk Lektorlag streiker fordi tilbudet som KS la på bordet i mai, ikke retter opp i etterslepet for våre medlemmers lønnsutvikling gjennom mange år.
Tall fra både TBU og TBSK viser at lektorenes og lærernes lønnsutvikling har vært svakere enn sammenlignbare grupper i kommunesektoren, både de siste fem årene og lengre tilbake. Lønnsnivået for lektorer målt i kroner har svekket seg over tid sett i forhold til andre grupper med tilsvarende utdanningslengde i kommunesektoren.
KS sammenligner med feil gruppe
KS hevder at lønnsutviklingen for lærerne ikke har et etterslep de siste fem årene og viser til sine TBSK-tall der samlet lønnsvekst for gruppen «lærere med godkjent utdanning» ligger på 13,4% for perioden 2016-2021. KS sammenligner det med samlet lønnsvekst for hele kommunesektoren. Det blir feil.
Når lærernes lønnsvekst sammenlignes med den relevante gruppen «Høgskoleutdannede ekskl. lærere med godkjent utdanning» som har en lønnsvekst i perioden på 16,2%, ser vi at etterslepet er på 2,7%.
Justerer ikke for tillegg
KS hevder at lønnsoppgjøret i 2021 var spesielt godt for lærerne, og viser til at deres tall for lærernes lønnsvekst i 2021 var på 4,2%. Dette gir et feil bilde av realiteten fordi tallet ikke er justert for at lønnsnivået endres gjennom året avhengig av når ulike tillegg får virkning.
KS har selv påpekt at deres tall er lite sammenlignbare med årsveksttall for enkeltår som følge av dette.
Når vi justerer for at lønnsnivået endres gjennom året etter når ulike tillegg får virkning, kommer vi nært opp til 2,3% årslønnsvekst. Dette er det samme tallet for de undervisningsansatte i kommunesektoren som er publisert av Teknisk beregningsutvalg (TBU) for 2021. Selv om dette må justeres opp som følge av fjorårets streik, ligger lønnsveksten for de undervisningsansatte fremdeles godt under 2,8% som øvrige grupper i kommunesektoren fikk.
KS forsøker å avfeie TBU-tallenes betydning for å beskrive lærernes lønnsutvikling. Samtidig er det KS selv som lager årsveksttallene for kommunesektoren til TBU, basert på KS’ egne TBSK-tall.
Lang ansiennitet
KS hevder at de også prioriterer gruppene med lengst ansiennitet i sitt tilbud, ved å inkludere et tillegg som får virkning i januar 2023. Men tillegg med virkning i 2023 får ikke effekt på årslønnsveksten for 2022.
KS hevder at lærere med lang ansiennitet er blant de høyest lønnete gruppene i kommunesektoren. Tall fra TBSK for 2016 og 2021 som viser lønnsnivå for alle utdanningsgrupper i kommunene, viser at dette stemmer dårlig.
Tallene viser dessuten at lønnsnivået til denne gruppen har svekket seg målt mot andre grupper med tilsvarende utdanningslengde: I 2016 lå lønnsnivået for de med lektorkompetanse 10% over gjennomsnittet, i 2021 er det 1% over.
Høy prisvekst
KS hevder at deres tilbud gir grunnlag for et godt oppgjør for lærerne. Prisveksten for 2022 er forventet å ende på 4,7%, noe som vil medføre en reallønnsnedgang på rundt 1% for de aller fleste lektorer. Det er vanskelig å oppfatte det som et godt tilbud.
Lokale tillegg i kompetansekampen
KS hevder at alle grupper med lik utdanningslengde får samme tillegg, men det er i de sentrale forhandlingene. Noen grupper, for eksempel innen helse og omsorg, oppnår tillegg i lokale forhandlinger som følge av mangel på kvalifiserte ansatte. Da brukes slike lokale tillegg for å tiltrekke og holde på kompetanse. I skolesektoren er det dessverre enklere for arbeidsgiver å håndtere slike situasjoner ved å ansette ukvalifisert arbeidskraft.
Derfor streiker vi.