– Selv om den økonomiske rammen for tilbudet på 2,8 % var akseptabel, er tilbudet innrettet slik at det ikke vil bidra til å rette opp de siste års negative lønnsutvikling for lektorer. Derfor er det helt nødvendig å få endret lønnssystemet i Oslo kommune slik at lønnen fordeles gjennom kollektive lokale forhandlinger, uttaler generalsekretær i Norsk Lektorlag Otto Kristiansen.
Årets lønnsoppgjør har en ramme på 2,8 prosent av lønnsmassen. Av denne rammen er det i tariffområdet for Oslo allerede disponert 0,9 % via overheng (helårsvirkning av fjorårets lønnsopgjør) og glidning (lønnstillegg gitt utenom tariffoppgjøret, bl.a. som følge av ansiennitetsopprykk). Norsk Lektorlag og Akademikerne krevde at alle tilgjengelige lønnsmidler skulle fordeles i kollektive lokale forhandlinger.
– Dagens rigide lønnssystem er ikke tilpasset kommunens utfordringer og høye ambisjoner. Kommunen sliter med å beholde erfarne ansatte, og har brukt millioner på innleide konsulenter. Lokale forhandlinger vil gjøre det lettere å sikre den kompetansen Oslo har behov for – og levere gode tjenester til befolkningen, sier Graff.
Resten av kommune-Norge, sykehusene og staten har alle lokale forhandlinger, og Oslo er nå det eneste området der lønnen bestemmes sentralt for Akademikernes medlemmer. En fersk rapport fra Samfunnsøkonomisk Analyse viser at deler av kommunen har utfordringer med å beholde ansatte, og å rekruttere spesialister innen teknologi og miljø.
– Byrådet vil bli «verdens smarteste by» og ligge i front på miljø, teknologi og velferdsfeltet. De høye ambisjonene henger dårlig sammen med et gammeldags lønnssystem som kommunen etter hvert er ganske alene om, avslutter Graff.
| Hva er glidning og overheng?
Lønnsglidning eller glidning, er begrepet for lønnsutvikling i en tariffperiode som skyldes andre tillegg enn de som blir forhandlet frem ved tariffoppgjøret, f.eks. ansiennitetstillegg, andre personlige tillegg og lønnsendringer som skjer ved nyansettelser eller turn-over. Lønnsoverheng eller overheng, betegner forskjellen på lønnsnivået ved utgangen av året og gjennomsnittslønnen i et kalenderår. Overheng oppstår fordi tariffoppgjør ofte avtaler at lønnsøkninger ikke gis for hele kalenderåret. Hvis alle lønnstillegg ble gitt med virkning fra 1. januar, ville lønnsoverhenget være null. Men når et lønnstillegg f.eks. gis med virkning fra 1. mai må arbeidsgiver betale 5/12 det første året, men 12/12 fra år to når det avtalte tillegget skal betales fra 1. januar. Lønnstillegg som gis sent i året, gir dermed større overheng enn tillegg som gis tidlig i året. Størrelsen på overhenget kan variere betydelig, både fra bransje til bransje og fra år til år. |