Pressekonferanse med blant andre arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) og leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg. Bilde.
Fra pressekonferansen 4. desember 2024, med arbeidsminister Tonje Brenna (Ap). Leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg i blått til høyre. Foto: Akademikerne
Arbeid

Brudd i forhandlingene om IA-avtalen

– Det er LO og NHO som må ta hovedansvaret for at vi ikke lenger har en IA-avtale og at vi har mistet viktig innflytelse på sykelønnsordningen. De har holdt fast på ultimatum gjennom hele prosessen, og ikke hatt vilje til å strekke seg for å få i havn avtalen, sier Lise Lyngsnes Randeberg, leder i Akademikerne.
AVRedaksjonen
05. desember, 2024

Bruddet i forhandlingene om IA-avtalen kom sent på ettermiddagen 4. desember.

– Vi har vært konstruktive og strukket oss langt, og vi synes ikke det var grunn til å bryte forhandlingene, sier leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg.

Akademikernes hovedmål i forhandlingene har vært å sikre sykelønnsordningen og bli enige om grep for å få ned sykefraværet.

– Vi har oppnådd det motsatte av det vi ønsket: Å sikre tryggheten til medlemmene våre. IA-avtalen har gitt oss viktig medvirkning og forutsigbarhet de siste drøye 20 årene. Det er nå dessverre forspilt. Vi sitter ikke lenger ved bordet når sykelønnsordningens fremtid diskuteres, sier Randeberg.

Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) er et samarbeid mellom myndighetene og partene i arbeidslivet. Avtalen skal forebygge sykefravær og frafall, og slik bidra til å øke sysselsettingen.

Mister garantien for langsiktig finansiering av tiltak

Det har vært tøffe forhandlinger denne høsten og forhandlingene har trukket ut i forsøk på å få til en avtale.

– Uten en avtale har vi også mistet garantien for langsiktig finansiering av viktige tiltak for å få ned sykefraværet, sier Randeberg.

Hun viser spesielt til bransjesatsing der sykefraværet er høyest og Navs arbeidslivssentre.

IA-avtalen ble inngått for første gang i 2001 og er blitt fornyet fire ganger. I 2022 ble avtalen videreført uten endringer på grunn av pandemiens innvirkning på arbeidslivet fra 2020 til 2022. Avtalen har hatt som mål å få ned sykefraværet og redusere frafallet fra arbeidslivet.

– Det økende sykefraværet er alvorlig, både for samfunnet og den enkelte. Og vi har vært villige til å diskutere det som er vanskelig, inkludert å utrede løsninger som kan få sykefraværet ned. At vi ikke lykkes er et nederlag, sier Akademiker-lederen.

Bekymret for polarisert debatt

– Dette er et tidsskille i trepartssamarbeidet. Jeg frykter at vi nå vil oppleve en svært polarisert debatt – slik vi ser i land der trepartssamarbeidet står svakt, sier Randeberg.

I Norge har partene i arbeidslivet en tradisjon for å komme frem til gode løsninger sammen. Det har vært en suksessoppskrift. Et forpliktende samarbeid mellom myndighetene, arbeidsgiversiden og arbeidstakersiden har vært bærebjelken.

– Det kan ikke være viktigere å stå steilt på posisjonen sin enn reelt å finne løsninger. Her har vi vært veldig mange som har vært pragmatiske og løsningsorienterte. Dessverre har ikke alle verdsatt samarbeidsmodellen like høyt.

– LO setter sykelønnsordningen i spill

LO hevdet etter forhandlingsbruddet at det er NHO og de andre arbeidsgiverne som er ansvarlige for at det ikke blir en ny IA-avtale.

– Det stemmer ikke, sier Randeberg.

I pressemeldingen til LO står det at LO sa ja til forslaget som statsråden la på bordet, men at det var arbeidsgiverne som sa nei.

Sannheten er at det lå et forslag på bordet som de andre partene var villige til å diskutere, men som LO sa nei til. Det var også et forslag om å diskutere avtalens varighet mot en full fredning av sykelønnsordningen i perioden. Det sa LO også kontant nei til. De stilte et ultimatum om fire år eller ingenting.

– LO hevder at de forsvarer sykelønnsordningen, men i realiteten setter de den i spill. Det at vi ikke har en IA-avtale, rammer først og fremst arbeidstakerne, sier Randeberg.

–  Vi er også skuffet over at arbeidsminister Tonje Brenna kastet kortene etter press fra LO.

Uten en IA-avtalen går man glipp av tiltak for å få ned sykefraværet – blant annet: 

  • Et forpliktende samarbeid om å bekjempe en av de største samfunnsutfordringene vi står overfor.
  • Myndighetenes økonomiske bidrag til samarbeidet for å få ned sykefraværet. 
  • Forpliktende bransjerettet satsing der sykefraværsutfordringen er størst. Dette gjelder både i de bransjer man har hatt en satsing og en forsterkning av den forebyggende innsatsen gjennom nye bransjeprogram.
  • Et bedre samarbeid, gjennom en ny digital plattform, mellom arbeidsgiver, arbeidstaker, Nav og fastlegen for hjelpe den sykemeldte og for å få hen raskere tilbake i jobb.  
  • Et nytt samarbeid med mellom partene i arbeidslivet og Akademikernes medlemsforening Legeforeningen: «Bærekraft på legekontoret og sykmelding».  
  • En forpliktelse fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden til å forsterke innsatsen på den enkelte arbeidsplass. 
  • Forpliktende trepartssamarbeid om ny kunnskap/Utredninger som finner årsaken til det høye sykefraværet og mulige tiltak. 

se mer innhold fra kategorien

Arbeid
IA-avtalen

Flere artikler du kanskje er interessert i

Arbeid
Skoleturavtalen videreføres med delvis oppdaterte satser
Akademikerne har reforhandlet den såkalte skoleturavtalen (SGS 1010) med KS. Partene har blitt enige om å videreføre avtalen i ett år (prolongering), med delvis oppdaterte satser.
Arbeid
Spørsmål og svar om bruddet i IA-forhandlingene
Spørsmål og svar: Etter bruddet i IA-forhandlingene – hva skjer nå?
Arbeid
Se Lektorkonferansen her
Hvordan kan man skape dialog der man er grunnleggende, rivende uenige? Og hvordan underviser man om kontroversielle temaer?