«Lærere har altfor mye ferie!» Vi har alle vært borti en artigper som uttrykker ønske om å kunne vært bjørn om vinteren og lærer om sommeren for å innhente noen billige humorpoeng på bekostning av verdens viktigste yrke. Så enkelt er det selvsagt ikke.
Samme som andre
Det er i arbeidstidsavtalen vi finner bestemmelser om arbeidsårets lengde og fordeling av arbeidstid. En lærers arbeidsår er 1687,5 timer. Regner vi snittet for et normalarbeidsår for andre arbeidstakere med fem ferieuker og ti røde dager, blir det nøyaktig 37,5 timer per uke, altså det samme som andre arbeidstakere.
Tredeling og 43-timers uke
Noe av det som er spesielt med en lærers arbeidsfordeling, er at arbeidstiden er tredelt. Den ene delen er selve kjerneoppgaven, nemlig undervisning. Den andre delen er den som kalles «arbeidstid på skolen». Denne delen skal blant annet brukes til møter, planleggingsdager, elevrettet arbeid og samarbeid, men også til individuelt for- og etterarbeid. Den siste tredelen er arbeidstid utenom skolen, og denne tiden råder den enkelte lærer over selv. Denne delen av arbeidet kan gjøres på kveldstid, i helgene eller i elevenes ferier blant annet for å rette prøver eller forberedelse og etterarbeid.
I norsk skole er det slik at alle lærernes arbeidsoppgaver skal utføres innenfor et årsverk på 1 687,5 timer. 38 uker sammenfaller med elevenes skoleår, mens seks dager (45 timer) er planleggingsdager. Utover dette er ikke lærernes årsverk delt opp i arbeidstid per uke eller dag. Komprimert arbeidstid i 38 uker gjør at lærerens normaluke ligger i overkant av 43 timer.
Fem uker ferie
Juleferien og vinterferien er undervisningsfrie perioder. Lærerne har fem ukers ferie som andre arbeidstakere. Disse fem ukene telles fra siste virkedag i juli og bakover. Med andre ord: hele juli og omtrent siste uka i juni. Forskjellen på disse ukene og andre uker med undervisningsfri er at ferie utløser noen rettigheter som for eksempel at man kan ta erstatningsferie hvis man blir syk. Det kan man ikke hvis man blir syk i andre undervisningsfrie perioder.
Undervisningsfri
Mange har begynt å bruke begrepet «avspasering» om den undervisningsfrie perioden i jule-, vinter, påske- og høstferie samt ukene i juni og august som ikke er ferie i ordets rette forstand. Dette må man tro er et språklig grep for å gjøre et poeng ut av at det faktisk ikke er ferie, men at lærere jobber så mye ellers i året at dette er friperioder som man avspaserer den ekstra jobbingen lærere har på kveldstid og i helger resten av året. Å bruke språket som et politisk virkemiddel kan være både stilig og kraftfullt, men i dette tilfellet er det dessverre ikke helt korrekt.
Begrepet avspasering viser vanligvis til et individuelt arbeidsregnskap der en enkelt arbeidstaker kan ta fri så mange timer som man har jobbet utover den vanlige arbeidsavtalen sin. Et slikt regnskap foreligger ikke for den enkelte lærer. I arbeidstidsavtalen står det at lærernes arbeidsår skal følge elevenes skoleår, og dermed skal ikke lærere ha arbeidsplanfestet tid i elevenes høstferie, men det hindrer ikke at lærerne kan legge noe av den arbeidstiden de har til egen disposisjon, inn i disse friperiodene. Det finnes ikke noe tariffestet begrep for friperiodene, men man kan kalle det undervisningsfri for å vise at man ikke har ferie, men det er allikevel tid man kan bruke til arbeid.
Misforståelser
Misforståelser rundt de undervisningsfrie periodene er ikke uvanlig. Norsk Lektorlag har fått henvendelser fra medlemmer i korte vikariater som ikke får fri i vinterferien fordi de enda ikke har «jobbet inn avspaseringen». Siden vinterferien heller ikke er avspasering i ordets rette forstand, kan rektor ikke kreve at man først skal jobbe et visst antall timer før man kan ta fri. Vinterferien er en undervisningsfri periode som står til lærerens disposisjon, og læreren kan velge å bruke den til for-/ etterarbeid og faglig ajourføring, eller rett og slett å reise bort for å ta seg helt fri.