På bildet fra venstre: Administrerende direktør i Econa Nina Riibe, leder i Norsk Lektorlag Helle Christin Nyhuus, leder i Akademikerne Lise Lyngsnes Randeberg, studentutvalgsleder i Econa Sondre Harr, visepresident i Tekna Elisabet Haugsbø og leder i Tekna student Marcus Steen Nitschke.
I dag var Norsk Lektorlag i utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget for den muntlige høringen om regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023.
– Fellesskolen er helt avhengig av erfarne lærere og lektorer for at vi skal nå målet om å være en kunnskapsnasjon, sa Lektorlagets leder Helle Christin Nyhuus under høringen.
Regjeringen har foreslått å sette av 330 millioner kroner til tiltak som skal få flere til å fullføre videregående opplæring. Samtidig vil regjeringen kutte i posten for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere, fra 1,7 i 2022 til 1,6 milliarder kroner i 2023.
Reformer gir økte krav
Nye læreplaner og ambisjoner i fullføringsreformen gir økte krav, påpekte Nyhuus under høringen.
– Skal reformene virke og skolen klare å beholde kvalifiserte lærere, må det legges til rette for at de som jobber der også får tilbud om videreutdanning, sa hun.
Nyhuus viste til at dette også er konklusjonen til etter- og videreutdanningsutvalget.
Norsk Lektorlag ber om at Stortinget reverserer forslaget om kutt slik at vi kan få faglige oppdaterte lærere og lektorer i hele landet.
Senterpartirepresentant Marit Knutsdatter Strand spurte Nyhuus i hvor stor grad Lektorlagets medlemmer blir rammet av kutt i etter- og videreutdanning for lærere.
– For oss er det sentralt at våre medlemmer som kommer inn i utdanningssektoren med master eller hovedfag, må få tilbud om etter- eller videreutdanning også i sine fag, sa Nyhuus. Hun viste til at de elevene som er heldige å ha godt utdannede faglærere, sitter igjen med det aller beste læringsutbyttet.
Etterlyser veiledningsordning også for videregående
Norsk Lektorlag mener ordningen med veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere er mangelfull. I budsjettforslaget legger regjeringen 63,6 millioner kroner til veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere – i grunnskolen.
– Evalueringen av veiledningsordningen viste at nær halvparten av de nytilsatte i videregående skole ikke fikk veiledning. Vi mener det er et like stort behov der, som i grunnskolen, for å få veiledning de første årene, understreket Nyhuus.
Norsk Lektorlag ber Stortinget om at veilederordningen innrettes slik at den også kommer lektorene i videregående skole til gode.
Ber om øremerking av læremidler til både grunnskolen og videregående
Nyhuus tok også frem læremiddelsituasjonen.
– Vi har nå ferske tall fra en medlemsundersøkelse om læremidler. Den bekrefter at læremiddelsituasjonen fortsatt er kritisk for en del fag. 40 prosent av våre medlemmer svarer at de ikke har fått nye læremidler etter fagfornyelsen i alle fag. Det er 40 prosent for mange, sa Nyhuus.
Lektorlag vil at Stortinget reverserer forslaget om å fase ut øremerkingen av læremidler i grunnskolen. Det bør også øremerkes både analoge og digitale læremidler for den videregående skolen.
Nyhuus tok også opp det store antallet ufaglærte som jobber som lærere.
– Vi mener ufaglærte ikke skal virke som lærere i skolen, eller tituleres som lærere. Det å beskytte lektor- og lærertitlene vil understreke betydningen av å bruke undervisningspersonale med fagkompetanse i undervisningsfaget, sa hun.