 |
| Rita Helgesen holdt innlegg under Stortingets høring av Stortingsmelding 6 (2019-2020) om tidlig innsats. Kari Sollien (leder i Akademikerne) til venstre og Håkon Kongsrud Skard (president i Norsk Psykologforening) til høyre. Foto: Norsk Lektorlag |
Utdannings- og forskningskomiteen holdt åpen høring om Stortingsmelding 6 (Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO) 28. januar. Norsk Lektorlags leder Rita Helgesen holdt innlegg under høringen.
Statsminister Erna Solberg (H) presenterte stortingsmeldingen i november i fjor. Meldingen lister opp 60 tiltak som skal bidra til bedre tidlig innsats fra barnehagen og ut videregående opplæring. (Les saken her.) Da Solberg lanserte meldingen, sa hun blant annet at regjeringen «satser på tidlig innsats».
– Det betyr at innsatsen må starte når barna er små, allerede i barnehagen. Det betyr også at innsatsen må settes inn raskt når et problem oppstår, så vi unngår at små problemer vokser seg store, sa statsministeren.
Leder i Norsk Lektorlag Rita Helgesen påpekte i sitt innlegg i høringen 28. januar at flere av tiltakene i meldingen bør gjelde hele skoleløpet.
– Å vurdere norskkunnskaper er jo ikke mindre viktig om språkhullene først oppdages i ungdomsskolen eller på videregående – tvert imot, viste hun til.
Kompetansekrise
Regjeringens mål med meldingen er at flere barn skal få hjelp av faglærte, og den har selv påpekt at for mange får hjelp av assistenter uten relevant kompetanse.
Skal vi klare å tilrettelegge for alle elever, blir riktige kompetansekrav helt avgjørende, mener Norsk Lektorlag.
– Vedtak om spesialundervisning har dessverre jevnlig tiltak langt unna hva skolen har ressurser til å gjennomføre. Derfor er det bra at sakkyndige vurderinger tydelig tar stilling til kompetansen hos utførerne. Det er også helt nødvendig å fjerne muligheten til å bruke ufaglærte, men da må dere samtidig stramme inn på skoleeiers unntaksmulighet til å la være å følge sakkyndig vurdering, sa Rita Helgesen i sitt innlegg.
Dessuten må vi ha nok spesialpedagoger og nok lærere som kan undervisningsfagene.
– Derfor må spesialpedagoger selvsagt møte samme krav om faglig fordypning for å undervise som andre lærere. Hvis ikke kan vi ende opp med at elever som trenger spesialpedagogisk hjelp får dårligere undervisning enn andre – stikk i strid med intensjonen, poengterte Helgesen.
Pedagogikkforsker Thomas Nordahl, som ledet ekspertutvalget for barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging, sa at «kompetansesituasjonen er kritisk». Nordahl har også vært prosjektleder for to delprosjekter i evalueringen av Kunnskapsløftet, og sa om regjeringens forslag at han ikke kunne «se at dette er forslag som vil gi et klart, systematisk annet tilbud for barn og unge». Nordahl understreket verdien av systemtiltak, slik man har gjort i blant annet Finland og Canada.
Også ledere for Akademikerne Kari Sollien understreket behovet for kompetanse også i spesialundervisningen.
– Spesialundervisning må gis av personell med relevant pedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse – ikke av ufaglærte assistenter. I tillegg må det bygges et lag rundt elevene av faglærte personer i forskjellige profesjoner tilpasset det enkelte barnets behov, sa Sollien. (Les mer om Akademikernes høringssvar her.)
Etterlyser tall
Stoltenbergutvalget overleverte sin rapport om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner i februar i fjor. Utvalgsleder Camilla Stoltenberg, som til daglig leder Folkehelseinstituttet, mener det er alvorlig at vi driver barnehage og skole – noe av det viktigste samfunnet gjør – uten å ha et godt kunnskapsgrunnlag. Hun påpekte i høringen at spørsmål som sammenhengen mellom dagens skole og psykisk uhelse ikke kan besvares ordentlig, fordi datagrunnlaget mangler. Stoltenberg etterlyser derfor et nasjonalt register med personentydige forløpsdata.
Ni av ti kommuner driver allerede kartlegging i egen regi, Stoltenberg mener dataene på kommunenivå ville gi et fantastisk datagrunnlag om de ble samlet og systematisert. Hun viste også til at en rekke forslag i meldingen krever datasinnsamling, som derfor bør skje systematisk. Stoltenberg mener et nasjonalt register vil gi bedre personvern enn når kommunene forvalter sine data enkeltvis. Norsk Lektorlag har programfestet at et helhetlig system for skoleforskning er nødvendig for å sikre høyt faglig nivå i norsk skole. Rita Helgesen støttet forslaget da det ble lagt frem. Les hennes innlegg på Lektorbloggen her.
Også Nordahl etterlyser data. Han mener det er behov for et registersystem som gir forskere muligheten til å følge med på hvordan det går med barn og unge. Vi har lite kunnskap om hvordan tiltakene virker på lang sikt, understreker forskeren.
– Vi har ingen oversikt over elever som har fått spesialundervisning og hvordan det går med dem i videregående skole, sa han.
Stortingsmeldingen er nå til behandling i utdannings- og forskningskomiteen som skal gi sin innstilling innen 10. mars. Saken skal behandles i Stortinget 24. mars.