I dag 3. september klokken 13 startet hovedtariffoppgjøret i kommunene og fylkeskommunene. Siden det er et hovedoppgjør, forhandles det om både økonomi og innholdet i avtaleverket. Årets oppgjør skulle ha startet i mai, men ble utsatt på grunn av korona-pandemien.
Alle Norsk Lektorlags medlemmer i offentlig skole, både grunnskole og videregående skole, unntatt de som er ansatt i Oslo kommune, er omfattet av avtaleverket for KS-området. Oslo kommune har egen avtale.
Akademikerne går inn i forhandlingene med ett hovedkrav: At lektormedlemmene får forhandle lønnen sin lokalt, som er vanlig i resten av arbeidslivet.
«Vi er redd for at den negative trenden vi har sett med at for mange gode lektorer søker arbeid utenfor skolen, at den fortsetter og eventuelt forsterkes», sa første nestleder i Norsk Lektorlag Helle Nyhuus (bildet) til NRK Nyhetsmorgen torsdag.
Også leder i Akademikerne vil sikre rekrutteringen av lektorer til videregående skole.
«Vi ser at lektorene våre henger etter i lønnsutviklingen. Sammenliknet med andre grupper som har tilsvarende utdannelse, har lektorene hatt en for dårlig lønnsutvikling», sa Kari Sollien til NRK Nyhetsmorgen.
Krever lokale lønnsforhandlinger
– Akademikerne har over flere år jobbet for å endre lønnssystemet for lektorene i videregående skole. Skolens kvalitet er i stor grad avhengig av læreren i klasserommet. Da er det bekymringsfullt at nye tall viser at over 20 prosent av lærerne på videregående skole ikke er kvalifisert for å undervise. Vi må tenke nytt, sier Jan Olav Birkenhagen, leder for Akademikerne kommune.
I dag lønnes lektorene og lærerne i sentrale forhandlinger. Systemet gir den enkelte skole og fylkeskommune få muligheter til å lønne sine ansatte for å tiltrekke og beholde riktig kompetanse.
– Det er store regionale forskjeller. Noen fylker har større rekrutteringsutfordringer enn andre. Med lokale forhandlinger kan den enkelte skole bruke lønn som et reelt verktøy for å sikre seg den kompetansen de trenger, sier Birkenhagen.
Lavere lønnsvekst for lærergruppen
Etter fjorårets oppgjør har Akademikerne sammen med KS og de andre arbeidstakerorganisasjonene kartlagt lønnsutviklingen for ansatte i skolen de siste årene.
Konklusjonen er at lærergruppen har hatt en gjennomgående svakere lønnsvekst enn andre kommuneansatte: Fra 2010 til 2019 hadde andre kommuneansatte en lønnsvekst på 43,4 prosent, mot 32,3 prosent for ansatte i skolen.
– Lektorer er i tillegg den gruppen som verdsettes lavest blant høyere utdannede. Årevis med svak lønnsutvikling viser at det er selve lønnssystemet som er problemet, der de gang på gang blir nedprioritert i sentrale forhandlinger. At norsk skole lykkes med å sikre kompetente og engasjerte lærere i klasserommet, er selve nøkkelen til kvalitet – og avgjørende for å gjøre norske elever klare for et stadig mer komplekst og krevende arbeidsliv, sier Birkenhagen.
Reelle forhandlinger for medlemmene
For alle andre medlemmer i Akademikerne foregår forhandlingene i KS-området lokalt.
– Kommunene og fylkeskommunene er avhengig av høy kompetanse for å levere gode tjenester til innbyggerne. Det er viktig at forhandlingene brukes for å sikre dette. Vi er i en spesiell tid, men det er like viktig i år at det gjennomføres reelle forhandlingene, sier Birkenhagen.