Siden 2004 har lønnsnivået for lektorer i skolen steget med 36 prosent. Til sammenligning har lønningene i kommunal sektor totalt sett økt med 45 prosent. Målt mot andre ansatte i kommunene har lektorene dermed hatt en mindrelønnsutvikling på nesten 10 prosentpoeng de siste 10 årene.
– Vi klarer ikke å bygge Norge som kunnskapsnasjon uten at vi endrer måten vi forhandler lønn på i skolen. Derfor krever vi at det settes av en pott til lokale forhandlinger på 425 millioner for å rekruttere og beholde lektorer og markedsutsatt undervisningspersonale med høy teknisk- naturvitenskapelig utdannelse, sier Kvam
Akademikerne mener at det er det sentraliserte forhandlingssystemet i skolen som er årsaken til at lærere og lektorer blir lønnstapere. De akademikergruppene som forhandler sin lønn lokalt i kommunene, har ikke hatt den samme dårlige lønnsutviklingen som lektorene.
– Vi får ikke en god skole uten gode lærere. Og vi får ikke gode lærere til å begynne i skolen når de blir lønnstapere hvert eneste år. Statsminister Erna Solberg har helt rett når hun sier at Norge i fremtiden skal leve av kunnskap. Men en styrking av kunnskapssamfunnet starter med en god skole, og da må det være attraktivt å være lærer, sier Kvam.
For Akademikernes øvrige medlemmer, er kravet at det også i kommende tariffperiode skal gjennomføres lokale forhandlinger i den enkelte kommune uten noen sentralt fastsatt ramme.
Forhandlingene i KS skal være sluttført innen 1. mai.
Relaterte lenker:
- Arbeidstid: Norsk Lektorlag krever undervisningsoppdragsmodell i videregående skole (29.04.14)
- Akademikerne kommune krever egen lektorkode i kapittel 5 (10.04.14)
- Akademikerne krever lønnsløft for lektorene
- Undervisningsoppdraget gir sentrale sikringsbestemmelser
Relaterte dokumenter:
- Krav 3 til KS (29.04.14) (pdf)
- Tilbud 2 fra KS (24.04.14) (pdf)
- Krav 2 til KS (10.04.14)
- Krav 1 til KS (03.04.14)