I april 2020 endret regjeringen forskrift om yrkessykdommer, slik at alvorlige komplikasjoner som følge av covid-19 skal kunne regnes som yrkesskade. Endringen gjelder virksomheter hvor det er særskilt fare for sykdom eller smitte. Arbeids- og sosialdepartementet bekreftet i mai overfor Norsk Lektorlag at smitte påført i undervisningssituasjoner kan omfattes som yrkessykdom.
Men hva er egentlig en yrkesskade? Hva er regelverket, og hvilke utfordringer kan våre medlemmer oppleve?
Dobbeltsporet system
I Norge har vi et dobbeltsporet yrkesskadesystem, basert på folketrygd og forsikring.
Det første sporet er NAV og folketrygden. Ved yrkesskade har folketrygdloven særlig gunstige ordninger. Det er enklere å få både arbeidsavklaringspenger og uføretrygd ved yrkesskade, og det er mulighet for høyere utbetaling gjennom særregler om beregning av årsinntekt på skadetidspunktet. NAV kan også innvilge menerstatning for tilfeller med betydelige medisinske skadefølger.
Det andre sporet er arbeidsgiverforsikringen. Alle arbeidsgivere er pliktige til å forsikre sine arbeidstakere mot yrkesskader. Denne forsikringen skal gi rett til full erstatning for økonomisk tap uten hensyn til om noen har skyld i skaden.
Fellesnevneren for disse to sporene er at skaden først må godkjennes som yrkesskade av forsikringsselskapet eller NAV før det kan gis rett til henholdsvis erstatning eller særlig gunstige ytelser.
I tillegg har de ulike hovedtariffavtalene egne bestemmelser som gir ytterligere mulighet for økonomisk kompensasjon. Forutsetningen for både KS-området og Oslo kommune er at NAV har godkjent skaden som yrkesskade.
Skademelding
Ved skade på arbeidstakeren er arbeidsgiveren pliktig til snarest mulig å melde skaden til NAV. Arbeidsgiveren bør samtidig melde fra til forsikringsselskapet. Dette bør du følge opp, for erfaringsmessig hender det at arbeidsgiveren glemmer det.
Melding om skade skal sendes inn skriftlig av arbeidsgiveren og fungerer da som en søknad om godkjenning av yrkesskade.
Huskeregler ved skademelding
- Hendelsen må beskrives nøyaktig og korrekt. Dersom det senere viser seg at hendelsen er beskrevet feil, vil det kunne slå tilbake på deg. Dette fordi NAV, forsikringsselskap, klagenemnd og domstoler legger stor vekt på tidsnære bevis ved sin saksbehandling. Dersom informasjon tilføyes senere, risikerer du å ikke bli trodd.
- Følgene av skaden må alltid dokumenteres. Selv om du ikke har akutt behov for helsehjelp, er det derfor likevel nødvendig å oppsøke lege eller legevakt – helst innen kort tid. Venter du for lenge, kan det bli brukt mot deg, og det vil være vanskeligere å bevise årsakssammenhengen mellom hendelsen og skaden. Send gjerne dokumentasjonen inn sammen med skademeldingen, eller sørg for at den ettersendes.
Arbeidsulykke
Når skademeldingene er sendt inn, vurderer forsikringsselskapet og NAV om det har skjedd en arbeidsulykke. Vilkårene er likelydende og følger av folketrygdloven § 13–3 og yrkesskadeforsikringsloven § 11.
Oppsummert kan en arbeidsulykke sies å være en ulykkeshendelse i arbeidstiden som medfører en skade. For eksempel om arbeidstakeren slår ryggen etter å ha snublet ned trappen, sklidd i vannsøl i kantinen eller fått en bokhylle over seg i skolebiblioteket. Det må altså være et visst ulykkeselement ved hendelsen. I tilfeller der ulykken er mindre markert, kreves det at skadehendelsen i seg selv var resultat av en usedvanlig belastning sammenlignet med den normale arbeidshverdagen.
Krav til årsakssammenheng
Det er ikke tilstrekkelig at det har skjedd en arbeidsulykke og en skade. Det må i tillegg alltid dokumenteres tilstrekkelig sammenheng mellom skadehendelsen og de etterfølgende medisinske plagene. Ved vurderingen av årsakssammenheng, tar NAV og forsikringsselskapet stilling til om det er «mest sannsynlig» at de medisinske plagene skyldes arbeidsulykken. Ved skade av en allerede vond rygg, er det derfor særlig viktig å oppsøke lege på et tidlig tidspunkt.
For yrkessykdommer er kravene til årsakssammenheng spesifisert i en egen bestemmelse i folketrygdloven § 13–4. Ved eventuelle alvorlige komplikasjoner av covid-19 er det disse vilkårene som vil gjelde. Oppsummert stilles det krav om: karakteristisk sykdomsbilde, rimelig sammenheng mellom mulig smitte og aktuelt sykdomsbilde, symptomer innen rimelig tid og at det er tilstrekkelig sannsynlighet for at symptomene ikke skyldes annen sykdom.
Når det mangler tydelig ulykke
For lektorer oppstår en særlig utfordring når skaden skjer uten en markert ulykke. Problemstillingen kan illustreres ved en dom fra Høyesterett som populært kalles Danselærerdommen.
En musikklærer skulle snu seg etter noen urolige elever i en dansetime, og fikk en kraftig vridning i kneet. Hun ble langvarig sykemeldt og måtte operere. Fordi skaden skjedde uten at hun falt, skled eller ble dyttet, manglet hendelsen et markert ulykkeselement. Høyesterett vurderte dessuten at undervisningen i dans var klart innenfor lærerens normale arbeidsoppgaver. Læreren hadde derfor heller ikke blitt utsatt for en usedvanlig belastning sammenlignet med hennes vanlige arbeidshverdag. Skaden ble ikke godkjent som yrkesskade.
Dommen viser at det eksisterer et visst gap mellom loven og hva man normalt kan tenke på som en yrkesskade. Ikke alle skader som skjer på arbeid, blir godkjent. Med litt ekstra utur faller hendelsen utenfor. Dette gjelder særlig i undervisningssektoren, der de normale arbeidsoppgavene er uten særlig farepotensiale.
Aktiviteter utenfor skoleområdet
En annen utfordring for våre medlemmer er tilfeller der skaden skjer i forbindelse med aktiviteter utenfor arbeidsplassen.
Rene sosiale aktiviteter som julebord eller organisert trening etter arbeidstid gir ikke yrkesskadedekning. Dette fordi aktiviteten ikke regnes som en del av arbeidet. Ved deltagelse på personalseminar vil du normalt være dekket ved enhver hendelse som skjer under den faglige delen. Skjer det en ulykke i den sosiale delen, blir det avgjørende om aktiviteten har tilstrekkelig tilknytning til arbeidet. Momenter i vurderingen vil være:
- om det er obligatorisk å delta på selve seminaret
- om arbeidsgiveren arrangerer og betaler for den sosiale aktiviteten
- om arbeidsgiveren forventer at man deltar i den sosiale aktiviteten
- om formålet med aktiviteten er teambygging for å skape et positivt engasjement om seminarets faglige del
Trekk derfor pusten om de sosiale aktivitetene på seminar er for kreative. Avklar om deltagelsen er frivillig, og vær forsiktig om du blir med. Gi gjerne beskjed om at ambisjonsnivået bør senkes.
Saken kan klages
Fortvil ikke om din innsendte skademelding ikke gir godkjenning som yrkesskade. Ved avslag fra NAV kan saken klages til NAV Klageinstans og deretter ankes inn for Trygderetten. Om forsikringsselskapet avslår søknaden, kan saken klages inn til Finansklagenemda. En siste mulighet i begge tilfeller er overprøving i domstolene.
Norsk Lektorlag gir juridisk bistand hovedsakelig i saker som handler om lønns- og arbeidsvilkår. Etter nærmere vurdering gir vi også juridisk bistand i saker om yrkesskade. Ta kontakt med sekretariatet eller din tillitsvalgte.
- Les om yrkesskadeerstatning ved langtidsskader av koronasmitte (nettsak)
- Les om yrkesskadeforsikring hvis du er student i praksis (nettsak i Ofte stilte spørsmål)
Denne artikkelen er publisert i Lektorbladet #5/6 2020.