Arbeidsgiver må erkjenne at vold og trusler er et relevant og viktig arbeidsmiljøproblem, også i skolesektoren. Ifølge Arbeidstilsynet er skolesektoren en av de mest utsatte næringene når det gjelder vold og trusler. Det er også verdt å nevne at lovgiver har erkjent at undervisningspersonell er en yrkesgruppe som er særlig utsatt for vold og trusler. Dette har kommet til uttrykk ved at undervisningspersonell, sammen med blant annet helsepersonell, har fått et særskilt vern i Straffeloven. En som ved trusler eller vold søker å påvirke yrkesutøvelsen til en lærer, vil kunne bli straffet med bot eller fengsel inntil 2 år for trusler eller inntil 3 år for vold.
Rektors ansvar
Rektor har som arbeidsgiver et overordnet ansvar for de ansattes arbeidsmiljø. Ifølge Arbeidsmiljøloven skal arbeidstaker, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre, jfr. lovens § 4-3. Dette gjelder ikke bare kontakt med kolleger, men også andre som arbeidstaker naturlig har kontakt med via sitt arbeid. I skolen vil det typisk kunne være elever. Det er vanskelig å gi et fasitsvar på hva rektor plikter å gjøre konkret for å beskytte de ansatte. Dette må blant annet vurderes ut fra hvor stor risikoen for vold og trusler er.
Nye HMS-krav
Arbeidsgiver har et ansvar for å forebygge at ansatte kan bli utsatt for vold og trusler. Forebygging kan skje via det systematiske HMS-arbeidet. HMS-arbeidet er utdypet i nye bestemmelser i forskrift om utførelse av arbeid. Disse trådte i kraft 1. januar i år. De nye bestemmelsene stiller blant annet krav om at:
- arbeidsgiver skal kartlegge forhold ved arbeidssituasjonen som kan medføre at arbeidstaker blir utsatt for vold og trussel om vold.
- arbeidstakerne skal få nødvendig opplæring i forebygging og håndtering av volds- og trusselsituasjoner. Arbeidsgiver skal sørge for at opplæring og øvelse gjentas ved behov.
- arbeidstakerne og deres tillitsvalgte skal få nødvendig informasjon blant annet om hvilke rutiner som er satt i verk for å forebygge, håndtere og følge opp vold- og trusselsituasjoner.
- arbeidstakerne skal gis informasjon om rutiner for varsling og rapportering av vold og trussel om vold.
- arbeidsgiver skal iverksette nødvendige tiltak på bakgrunn av de helse- og sikkerhetsrisikoer som fremgår av risikovurderingen, og skal sørge for at risiko for vold og trussel så langt som mulig fjernes eller reduseres. Ved gjennomføringen av tiltak skal det blant annet tas hensyn til muligheter for tilkalling av hjelp og bemanning, herunder bruk av alenearbeid.
- arbeidsgiver skal følge opp de ansatte som blir utsatt for vold og trusler på en god måte i ettertid. Det siste innebærer at arbeidstaker som er utsatt for vold og trussel skal få nødvendig oppfølging, både med hensyn til den fysiske og den psykiske belastningen som hendelsen kan ha medført.
Hva er vold og trusler?
For at kartleggingen skal kunne fange opp alle de volds- og trusselrelaterte belastningene som arbeidstakerne kan utsettes for, er det viktig at arbeidsgiver og arbeidstakerne er enige om hva som inngår i begrepene vold og trusler.
Vold og trusler er ikke definert i loven, men Arbeidstilsynet har disse definisjonene:
- Vold og trusler er hendelser hvor arbeidstakere blir fysisk eller verbalt angrepet i situasjoner som har forbindelse med deres arbeid, og som innebærer en åpenlys eller antydet trussel mot deres sikkerhet, helse eller velvære.
- Trusler er verbale angrep eller handlinger som tar sikte på å skade eller skremme en person.
- Vold er enhver handling som har til hensikt å føre til fysisk eller psykisk skade på person. Det kan også defineres som vold når arbeidstakere opplever utagerende handlinger hvor det utøves stort skadeverk på inventar og utstyr.
Arbeidsgiver skal også sørge for at arbeidstaker gjøres kjent med ulykkes- og helsefarer som kan være forbundet med arbeidet, og at arbeidstaker får den opplæring, øvelse og instruksjon som er nødvendig, jfr. Arbeidsmiljøloven § 3-2.
Alt skal registreres
Ifølge Arbeidsmiljøloven § 5-1 skal arbeidsgiver sørge for en registrering av alle personskader som oppstår under utførelse av arbeid. Dette registeret skal være tilgjengelig for verneombudet, arbeidsmiljøutvalget, bedriftshelsetjenesten og Arbeidstilsynet.
Arbeidsgiver har i tillegg plikt til å varsle Arbeidstilsynet og nærmeste politimyndighet når «det skjer en ulykke i forbindelse med arbeid eller på arbeidsplassen der en arbeidstaker blir alvorlig skadet eller dør», jfr. Arbeidsmiljøloven § 5-2. Ifølge Arbeidstilsynet gjelder denne varslings- og meldeplikten også for volds- og trusselhendelser som medfører alvorlig fysisk og psykisk skade. Arbeidstilsynet har definert «alvorlig skade» som «enhver skade, fysisk eller psykisk, som medfører varig eller lengre tids arbeidsudyktighet». Melde- og varslingsplikten gjelder selv om skaden først på et senere tidspunkt viser seg å være mer alvorlig enn først antatt. For eksempel hvis skaden har gitt psykiske ettervirkninger.
Varslet skal bekreftes skriftlig av arbeidsgiver, og verneombudet skal ha kopi av bekreftelsen. Varslings- og meldeplikten bidrar til en synliggjøring av problemet og omfanget. I tillegg fører det til at politiet blir gjort oppmerksom på at det har skjedd et straffbart forhold, selv om forholdet ikke blir politianmeldt. Påtalemyndigheten kan deretter velge å etterforske og ta ut siktelse, selv om det ikke foreligger en anmeldelse fra fornærmede, jfr. straffeprosessloven § 62a.
En som er blitt utsatt for vold eller trusler vil ofte oppleve det som en ekstra belastning å politianmelde et forhold. Slik sett vil bestemmelsen i § 5-2 om varslings- og meldeplikten bidra til å avlaste den enkelte, samtidig som forholdet vil kunne bli straffeforfulgt. Det er i utgangspunktet den fornærmede som selv skal politianmelde saken. I skolen bør det være nulltoleranse for vold og trusler. Arbeidsgiver bør derfor i alle tilfeller hvor en elev har utført en volds- eller trusselhandling, mot enten en lærer eller en annen elev, politianmelde forholdet. Dette gjelder selv om eleven er under straffbar alder, altså under 15 år. Ifølge Politidirektoratet (påtaleinstruksen § 7-4) har politiet plikt til å etterforske saker der gjerningspersonene er mellom 12 og 15 år. Det kan også foretas etterforskning når et barn som ikke har fylt 12 år, har begått en ellers straffbar handling.
Elever bør kjenne konsekvensene
Elever og foresatte bør bli informert om mulige konsekvenser av trusler og voldsbruk. Norsk Lektorlag er kjent med at enkelte skoler har en bestemmelse i sitt ordensreglement om at slike handlinger kan føre til at skolen anmelder forholdet til politiet. En slik bestemmelse er selvsagt ikke et vilkår for at et forhold politianmeldes av skolen, men virker forpliktende for skolen som arbeidsgiver og er uansett et viktig signal til eleven om at slike handlinger ikke aksepteres.
En som ved trusler eller vold søker å påvirke yrkesutøvelsen til en lærer, vil kunne bli straffet med bot eller fengsel inntil 2 år for trusler eller inntil 3 år for vold.
Denne spalten er publisert i Lektorbladet #2 2017.