Denne artikkelen er en oppdatert versjon av en artikkel i magasinet Lektorstudentene #1 2020, 6. årgang.
Er du nyutdannet lektor på vei inn i skolejobb? Eller har du kommet så langt på lektorstudiet at du klarer å se for deg en tilværelse som nyutdannet nyansatt? Kanskje er du bare nysgjerrig på hva som venter etter endt studium?
Tilfeldige innhopp i klasserommet på praksislærernes premisser gjennom et langt studium skaper naturligvis en lengsel etter å stå på egne ben, og slik skal det være. Som nyutdannet er du godt kvalifisert for lektorjobben, men du er selvsagt ikke utlært. Den gode nyheten er at du har krav på veiledning de to første årene i jobb etter at du er ferdig utdannet lektor.
Siden 2009 har det vært nasjonale rammer for veiledning av nyutdannede nyansatte lærere i skole og barnehage, og høsten 2018 kom det skjerpede krav til arbeidsgiverne. Det betyr at du kan stille med noen forventninger til hvordan du skal følges opp når du begynner i jobb i skolen.
Hva er formålet?
Det er et klart formulert mål fra myndighetenes side at nyutdannede nyansatte lærere skal få en god overgang fra utdanning til yrke gjennom veiledning av god kvalitet. Veiledningen skal motivere den nyutdannede til å videreutvikle seg og bli værende i yrket.
Første to arbeidsår
Du har krav på veiledning som nyutdannet nytilsatt lærer de to første årene som ansatt, enten du er i fast eller midlertidig stilling. Det står ingenting om at du må være ansatt fra skolestart.
At du har krav på veiledning også i midlertidig stilling, betyr at du også har krav på veiledning når du er i et vikariat. Dette er verd å merke seg spesielt, siden slett ikke alle nyutdannede verken begynner i fast stilling med en gang eller er i jobb ved skoleårets begynnelse.
Lektorlaget legger dermed til grunn at du omfattes av ordningen fra den dato du ansettes og to år frem i tid, også om du skulle bytte arbeidsgiver i toårsperioden.
Du har krav på veiledning som nyutdannet nytilsatt lærer de to første årene som ansatt, enten du er i fast eller midlertidig stilling.
Poenget med veiledningsordningen er jo at den enkelte skal oppleve støtte og oppfølging som nyutdannet, og at ingen skal falle mellom stoler. Alle nyutdannede skal følges opp, rett og slett. Så ikke godta svevende svar her!
Hvem kan være veileder?
Veilederen din skal være en lærer/lektor som fortrinnsvis har formell veilederkompetanse og minst tre års erfaring som lærer. Dette betyr at veilederen din skal holde seg faglig oppdatert om veiledning som fag, samtidig som vedkommende skal være en trygg og erfaren støttende kollega som har fått avsatt tid til å veilede deg slik at du slipper å føle deg til bry.
Veilederen bør ikke ha formelt lederansvar for den nyutdannede. Det er fordi den som veiledes, skal få føle seg fri til å eksponere sin usikkerhet som ny i jobben uten å være redd for å svekke inntrykket av sin kompetanse overfor arbeidsgiveren.
Siden veiledningsordningen omfatter ansatte både i skoler og i barnehager, står det ikke noe om hvorvidt veilederen skal ha samme fag som deg, men i skolen er det er naturlig å forvente at du får en veileder som har lignende faglig bakgrunn som deg selv.
Hva består veiledningen i?
Veiledningen skal være en planlagt, systematisk og strukturert prosess som gjennomføres individuelt og i gruppe. Det holder ikke at rektor samler de nyansatte til litt introduksjon i starten av et skoleår. Veilederen skal ha avsatt tid i sin arbeidsplan til å planlegge veiledningen av deg og til å følge deg opp jevnlig.
Du skal ikke trenge å ha dårlig samvittighet for å kontakte veilederen din, men vite at veilederen har dette som en del av jobben sin. For den nyutdannede føles det godt å vite.
Tilsvarende skal du selv som nyansatt ha avsatt tid i din arbeidsplan til å bli veiledet.
Du skal ikke trenge å ha dårlig samvittighet for å kontakte veilederen din, men vite at veilederen har dette som en del av jobben sin.
NB! Juniorressurs som livsfasetiltak – det vil si nedslag i undervisningstid i prosent for nyutdannede som del av arbeidstidsavtalen – skal ikke settes av til veiledningsordningen, men til individuelt arbeid med for- og etterarbeid og faglig ajourføring for den nyutdannede for å lette arbeidsbyrden. Disse ordningene er to ulike ordninger som begge skal bidra til å gjøre det mer overkommelig å være nyansatt i skolen. En nyutdannet skal selvsagt få nyte godt av begge ordningene.
Noe av veiledningen din kan foregå utenom skolen du er ansatt ved, som en del av et opplegg for nyutdannede i kommunen eller fylkeskommunen. Dette er en god anledning til å skaffe seg et nettverk også utover din egen skole. Blir du ansatt midt i skoleåret, be om å bli innlemmet i eksterne ordninger hvis du ikke får tilbud om det.
Mest av alt skal likevel veiledningen foregå på skolen din. Veilederen din plikter å tilpasse veiledningen til dine forutsetninger og behov, og anerkjenne deg som ressurs og bidragsyter i profesjonsfellesskapet rundt undervisningsfag. Dialogen du har med veileder, skal bidra til å videreutvikle deg i yrket, da ingen er utlært når de kommer fra studiene.
Forhåpentligvis skal oppfølgingen fra veileder også bidra til at du blir i yrket og ikke forsvinner ut fordi du får oppgaver som er for overveldende for deg som nyutdannet. Altfor mange lærere og lektorer slutter etter kort tid i yrket, så veiledningsordningen er ment å bøte på det, og motivere og inspirere til en innsats i yrket du har utdannet deg til – og også til å sette nødvendige grenser.
Strukturert og systematisk
Det kan være godt for en nyutdannet å ha en plan å forholde seg til og et skissert opplegg å følge, selv om en god del selvsagt med fordel kan være ad hoc i et vellykket veileder/veiledet-forhold. Veiledningen gjennom de to første yrkesårene skal foregå etter følgende retningslinjer:
- Det skal settes av tid til både planlegging og gjennomføring i arbeidsplanen til både veileder og nyutdannet.
- Veiledning skal skje etter en strukturert og målrettet plan og med en hyppighet og et omfang som bidrar til læring og utvikling.
- Veiledning kan skje både individuelt og i grupper.
- Veilederen bør ikke ha formelt lederansvar for den nyutdannede
Ikke slik du forventet?
Skulle du savne veiledning som nyansatt, bør du som sagt bringe det på bane selv overfor din nærmeste leder eller rektor. Det bør bare bli tatt positivt opp av arbeidsgiveren at du har hørt om veiledningsordningen og etterspør en veileder. Får du ikke gehør, kan du henvende deg til Norsk Lektorlags tillitsvalgte på arbeidsplassen eller til Norsk Lektorlag sentralt for råd.
Som fagforening er vi opptatt av at nyutdannede lektorer skal bli tatt godt imot ute i skolen. Det bør ikke være tilfeldigheter som avgjør om du får den helt nødvendige støtten du trenger som nyutdannet! Det er alltids noen hyggelige og erfarne lærere der ute som intuitivt trår til for deg, men dette skal komme i tillegg til en mer systematisk oppfølging av deg fra en dedikert veileder.
I et vellykket veiledningsforhold har du selv hånden på rattet med hensyn til hva du trenger av jevnlige peptalks og grundigere drøftinger med en likeverdig, men mer erfaren kollega. Slik står du stødigere i alle de avveininger du som en god lektor skal gjøre, med stadig større faglig sikkerhet i et utfordrende og spennende yrke der du aldri blir helt utlært – heldigvis!
Etterspør veiledning!
Evalueringer av veiledningsordningen gir ikke klart svar på hva omfanget av veiledningen har vært eller er, og svarene kan tyde på at ikke alle nyutdannede som faktisk oppgir at de har fått veiledning, får det begge årene man har krav på, og i det omfang som veiledningsordningen forplikter skolene til. En evaluering foretatt av Rambøll i 2021 viser at det fremdeles er om lag en tredjedel av nyutdannede nyansatte lærere som oppgir at de ikke har mottatt veiledning.
Derfor: Som nyutdannet nyansatt er det viktig at du selv etterspør veiledning og vet at du skal følges opp med systematisk veiledning i de to første yrkesårene.
- Utdanningsdirektoratets «Prinsipper og forpliktelser for veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere i barnehage og skole».
- Evaluering av veiledning av nyutdannede nytilsatte lærere (lenke til rapporten på Utdanningsdirektoratets nettside)