Usaklig forskjellsbehandling- blir du diskriminert?

Diskriminering er usaklig forskjellsbehandling på grunn av blant annet kjønn, etnisitet, funksjonshemming, seksuell orientering eller alder. Det å diskriminere er å legge vekt på hensyn loven sier du ikke skal legge vekt på.

 Hva er diskriminering i arbeidslivet?
Forbudet mot diskriminering varierer på ulike samfunnsområder. Diskriminering er ikke definert i arbeidsmiljøloven, men omtales gjerne som usaklig forskjellsbehandling. I arbeidslivet gjelder forbudet mot diskriminering alle sider ved arbeidsforholdet og på alle nivåer i et ansettelsesforhold, også før en person er ansatt. Dette innebærer at du har vern mot diskriminering fra du blir ansatt til arbeidsforholdet opphører, blant annet i forhold til omplassering, forfremmelse, opplæring og annen kompetanseutvikling, lønns- og arbeidsvilkår samt oppsigelse. Trakassering er også forbudt.

 Forskjellsbehandling kan kun aksepteres hvis arbeidsgiver kan dokumentere en saklig grunn som veier tyngre enn ulempene for den som forskjellsbehandles. For eksempel må arbeidsgiver dokumentere at det foreligger en saklig grunn til at alder er relevant for stillingen for å forbigå en eldre person dersom øvrige kvalifikasjoner er like. Krav om at en arbeidstaker snakker flytende norsk vil for eksempel være saklig for noen typer jobber, men ikke for andre.

 I ombudets sak 05/1448 ble en 61 år gammel søker til en undervisningsstilling ikke innkalt til intervju til tross for at han var kvalifisert for stillingen. Ombudet uttalte at det var grunn til å tro at årsaken til dett var vedkommendes alder, og at arbeidsgiver derfor måtte sannsynliggjøre at det var andre årsaker. Arbeidsgiver klarte ikke å sannsynliggjøre dette, og ombudet konkluderte derfor med at det var brudd på diskrimineringsforbudet.

 Ombudets sak 07/1539 gjaldt selve ansettelsen. En 59 år gammel søker ble forbigått ved ansettelse i en rådgiverstilling. Av hensyn til alderssammensetningen blant rådgiverne fravek skolen kvalifikasjonskrav for stillingen, og en yngre søker på 39 år ble ansatt. Spørsmålet var om det var saklig å vektlegge alderssammensetning ved ansettelse. Generelt uttaler ombudet at loven og dens forarbeider åpner for dette, men at det stilles strenge krav til arbeidsgivers begrunnelse for at hensynet til alderssammensetning skal være saklig. I denne saken kom ombudet til at arbeidsgivers begrunnelse ikke var god nok, og at ansettelsen var i strid med diskrimineringsforbudet.

 Hvordan bevise diskriminering?
Den du klager på, har plikt til å gi opplysninger til ombudet. I diskrimineringssaker er bevisbyrden delt. Hvis en person som er best kvalifisert, ikke får en jobb, er det arbeidsgiver som må bevise at det ikke har skjedd diskriminering. Et eksempel er dersom en erfaren, men eldre arbeidstaker er blitt forbigått av en yngre og uerfaren, skal arbeidsgiver dokumentere hvorfor den yngre allikevel har vært bedre kvalifisert. Et annet eksempel er at dersom arbeidsgiver tilbyr etterutdanningskurs til alle sine ansatte, unntatt den eneste ansatte over 60 år, så vil det foreligge en omstendighet som gir grunn til å tro at det her har skjedd et brudd mot forbudet mot aldersdiskriminering.

 Om Likestillings- og diskrimineringsombudet
Ombudet ivaretar den enkeltes rettigheter og er talsperson for likestilling og ikke-diskriminering. Enhver kan ta opp sin sak med ombudet direkte i stedet for å gå til domstolene. Norsk Lektorlag kan også sende inn sak på vegne av et medlem. Ombudet har adresse Postboks 8048 Dep, 0031 Oslo, og telefonnummer 800 41 556 / 24055950.

 Ombudet gir veiledning og råd om juridiske rettigheter. Du kan kontakte ombudet for å få en vurdering av om du er blitt utsattfor ulovlig diskriminering. Ombudet gir også råd om hvordan du kan ta opp saken.

 Ombudet behandler klager og avgjør om det har skjedd ulovlig diskriminering. Alle som mener seg diskriminert, kan legge fram saken for ombudet som vil undersøke saken og vurdere om det har foregått ulovlig diskriminering. Det er gratis å bruke ombudet, og veiledningen er konfidensiell.

 Erstatning og oppreisning
Personer som har blitt utsatt for diskriminering kan kreve erstatning og/eller oppreisning for lovbruddet. Reglene for erstatning er ulike i de forskjellige lovene som forbyr diskriminering (for eksempel likestillingsloven, diskrimineringsloven, arbeidsmiljøloven). Ombudet kan ikke ta stilling til erstatningskrav eller bestemme størrelsen på en erstatning. Det må bringes inn for de vanlige domstolene, om partene ikke blir enige.

 Denne spalten er publisert i Lektorbladet nr. 2 2008.