Denne artikkelen er publisert i Lektorbladet #2 2025.
Vi får jevnlig spørsmål knyttet til ulønnet permisjon: Alt fra medlemmer som ikke har greid å legge fødselen på et gunstig tidspunkt med tanke på barnehageplass, til medlemmer som ønsker å ta seg et sabbatsår. Spørsmålet de stiller, er: Har jeg rett på ulønnet permisjon, og har permisjonen en bakside jeg må være oppmerksom på?
Her vil jeg forsøke å samle opp det som er viktigst å vurdere om du skal unne deg et år arbeidsfri.
Hva er permisjon?
En innvilget permisjon er en rett til å være borte fra arbeidet i den perioden du har søkt om. Den gjelder for en midlertidig periode, og du har både rett og plikt til å komme tilbake til stillingen din når permisjonstiden er ferdig.
Du er fremdeles i et ansettelsesforhold, men det er viktig å være klar over at noen av rettighetene i ansettelsesforholdet ditt faller bort i permisjonsperioden.
Opp til loven eller arbeidsgiveren?
Det må skilles mellom permisjoner du kan ha rett på etter loven eller i tariffavtalene, og de permisjonene som det er opp til arbeidsgiveren å innvilge.
Arbeidsmiljøloven gir rett til permisjon for ulike tilfeller, som ulønnet foreldrepermisjon i ytterligere tolv måneder, utdanningspermisjon, permisjon for å gjøre tjeneste i militæret eller permisjon for å pleie nære i deres siste dager. Dette er permisjoner du har rett til å få innvilget om lovens vilkår er oppfylt. Om du ønsker et år med ulønnet permisjon for å dra til eksotiske steder eller til selvutvikling, gir ikke loven deg noen paragrafer du kan dunke i bordet med. Et ja til slike permisjoner forutsetter en velvillig arbeidsgiver.
Noe som er ganske vanlig, er å søke om ulønnet permisjon for å jobbe hos en annen arbeidsgiver. Det kan være et spennende vikariat eller at du rett og slett trenger et miljøskifte fra en krevende leder eller bråkete klasserom uten at du vil brenne alle broer. Dette er heller ikke tilfeller som gir deg en automatisk rett til ulønnet permisjon, men det kan hende at personalreglementet åpner for innvilgelse av en slik søknad.
Lønnet eller ikke lønnet
Hvorvidt permisjonen er lønnet eller ei, fremgår ikke av arbeidsmiljøloven. For å finne ut om det følger med en rett til lønn eller ikke, må du gå til andre kilder, som folketrygdloven eller tariffavtalene. Et tredje alternativ vil være en individuell avtale for hvert enkelt tilfelle. Eksempelvis gir arbeidsmiljøloven deg rett til foreldrepermisjon, men det er folketrygdloven som gir rett til foreldrepenger som erstatning for lønn det første året med foreldrepermisjon. Hovedtariffavtalene sikrer deg full lønn om ikke foreldrepengene dekker inntektstapet fullt ut. Foreldrepermisjon er ikke det eneste eksempelet hvor retten til å få betalt under permisjon er regulert et annet sted enn i arbeidsmiljøloven.
For de permisjonstilfellene hvor inntekts- eller stønadsdelen hverken er regulert i lov eller tariffavtale, vil det være en periode uten inntekt. Fravær av lønn eller inntekt vil ofte være den faktoren som påvirker mest den enkeltes motivasjon for å søke om permisjon. For mange vil dette være et absolutt hinder. Men ulønnet permisjon kan medføre flere ulemper i tillegg til bortfall av lønn. Dette er det viktig å være klar over og ta med seg i sin vurdering før man søker om permisjon.
Feriepenger
Når du tar ut ferie, vil du naturlig nok ikke få lønn, men feriepenger. Feriepengene er ment å erstatte det inntektstapet du har under ferieavviklingen. Hvor mye du får utbetalt av feriepenger, er avhengig av hvor mye du hadde av inntekt kalenderåret før. Det vil si at det du tjener av lønn i år, vil utgjøre beregningsgrunnlaget for hvor mye du vil få utbetalt av feriepenger i 2026. Har du for eksempel fått innvilget ulønnet utdanningspermisjon dette vårsemesteret, vil feriepengene for 2026 bli halvert sammenlignet med tidligere år hvor du har vært i fullt arbeid i opptjeningsåret. Det kan jo være greit å vite. Heldigvis er det lenge til sommeren 2026, og tid nok til å planlegge, slik at du vil klare deg økonomisk også i ferien.
De som har en undervisningsstilling i den offentlige skolen og går tilbake til samme arbeidsgiver etter endt utdanningspermisjon, vil likevel komme greit ut av det. Hovedtariffavtalen for kommunal sektor sikrer disse full lønn dersom opptjente feriepenger gir lavere utbetaling. For Oslo-skolen gjelder det også for de ansatte som har hatt ulønnet omsorgspermisjon. Andre typer ulønnet permisjon vil påvirke størrelsen på feriepengene. For alle dere som ikke har en undervisningsstilling i skolen, vil all ulønnet permisjon påvirke størrelsen på den inntekten dere tar med dere inn i ferien.
Pensjonsopptjeningen
Når du ikke mottar lønn, vil dette kunne påvirke pensjonsopptjeningen din. Når det gjelder tjenestepensjon, vil arbeidsgiveren kunne melde deg ut av pensjons- og forsikringsordningene i den perioden du tar ut ulønnet permisjon. Dette kan påvirke opptjeningstiden din, og siden du ikke har lønn, blir det heller ikke trukket ut noe til pensjonen din. Pensjonsbeholdningen din blir dermed mindre enn om du står i jobb med inntekt.
Hvorvidt og i hvilken grad ulønnet permisjon vil på virke tjenestepensjonen din, er avhengig av hva slags avtale din arbeidsgiver har med Statens pensjonskasse eller andre ordninger. Det er derfor lurt å ta kontakt med Statens pensjonskasse for å høre om du likevel har noen rettigheter i behold om du tar ut ulønnet permisjon.
Når det gjelder alderspensjon utbetalt fra Nav, meldes du ikke ut av folketrygden selv om du er i ulønnet permisjon, men det vil kunne påvirke opptjeningen din. Dette avhenger av årsaken til den ulønnede permisjonen. Folketrygden gir pensjonsopptjening for omsorgsarbeid hvis du har vært hjemme med barn under 6 år. Om du vurderer å søke om ulønnet permisjon, vil vi råde deg til å ta kontakt med både Statens pensjonskasse og Nav for å få informasjon tilpasset din permisjonssituasjon. Slik kan du unngå at det kommer som en stygg overraskelse at din tid brukt til hjem og barn i grunnen var en svært dyr hushjelp.
Sykepengegrunnlaget
Det er kanskje en selvfølge, men det må likevel sies: Når du er i full ulønnet permisjon, har du ikke rett til sykepenger fra arbeidsgiveren grunnet egen sykdom eller lønn ved dager med sykt barn. Du har heller ikke rett på dette de fire første ukene etter at du har kommet tilbake på jobb etter permisjonen. Forhåpentligvis blir hverken du eller barnet ditt langvarig syk de første fire ukene etter permisjon, men om det skjer, vil du altså stå uten noen form for inntekt i den perioden sykefraværet varer. Det er derfor viktig å ta dette i betraktning før du bestemmer deg for å søke ulønnet permisjon. Unntak gjelder om du har kommet tilbake fra en ulønnet foreldrepermisjon etter arbeidsmiljøloven. Om du blir syk i løpet av de fire første ukene, kan du ha rett til reduserte sykepenger fra Nav om visse vilkår er oppfylt, jf. folketrygdloven § 8-47.
Ulønnet permisjon vil også kunne påvirke sykepengegrunnlaget som Nav fastsetter. For de av dere som omfattes av en tariffavtale som gir rett til full lønn under sykefraværet, vil dette likevel ikke få noen innvirkning. Siden arbeidsgivere i henhold til tariffavtalene forskutterer sykepengene tilsvarende full lønn, vil arbeidsgiveren derimot få mindre refusjon fra Nav.
Når det gjelder bruk av egenmelding, er hovedregelen at du må jobbe to måneder før du kan benytte deg av dette. Ingen hovedregel uten unntak, og når det gjelder ulønnet foreldrepermisjon, vil du kunne bruke egenmelding etter fire uker i jobb.
Ulønnet permisjon grunnet lengre sykefravær
En del arbeidsgivere ønsker at ansatte som har sykefravær utover det første sykemeldingsåret, skal søke om ulønnet permisjon. Fordelen for arbeidsgiveren er at det skaper en forutsigbarhet med tanke på vikar. Det gir ingen forutsigbarhet for arbeidstakeren, da man sjelden vet når man blir helt eller delvis friskmeldt.
Om du da søker ulønnet permisjon, men blir helt eller delvis arbeidsfør i denne perioden, kan du risikere å havne i en situasjon uten noen form for inntekt. Du kan nemlig ikke kreve å komme tilbake til arbeidet ditt før perioden med permisjon er over, med mindre det er ledig behov. Om du da er helt arbeidsfør eller mer enn 60 prosent arbeidsfør, vil dessuten retten til arbeidsavklaringspenger bortfalle. Det som gjenstår av mulige inntektskilder, vil da være økonomisk sosialhjelp, men det krever en søknadsprosess hvor visse vilkår må være oppfylt for å få stønaden innvilget. Da kan du havne i en vanskelig økonomisk situasjon. Vi anbefaler derfor som hovedregel ikke å søke om ulønnet permisjon begrunnet i sykefravær.
Rett til redusert arbeidstid
For de som kan vise til helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner, vil retten til redusert arbeidstid, jf. Arbeidsmiljøloven § 10-2, være et alternativ til ulønnet permisjon. Det samme vil det være for de arbeidstakere som har fylt 62 år.
Innvilgelse av redusert arbeidstid gir deg ikke nødvendigvis bedre rettigheter enn om du hadde fått innvilget ulønnet permisjon i deler av stillingen din. Men om du kan vise til en grunn som oppgitt av loven, skal det mye til for at arbeidsgiveren kan avslå søknaden din. Bestemmelsen kan likevel ikke gi deg rett til full arbeidsfri selv om du oppfyller lovens vilkår. Er det da viktig for deg å få fri i hele din stilling grunnet helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner, vil ulønnet permisjon være et alternativ om du ikke kan vise til en sykemelding.