Et sentralt spørsmål er i hvilken grad arbeidsgivers styringsrett begrenses eller reguleres av arbeidstakers rett til personvern. Her møtes arbeidsretten og personvernretten. Et særlig aktuelt tema er kravet om at de ansatte skal være informert om kontrolltiltak.
Hvorvidt et kontrolltiltak kan iverksettes reguleres av arbeidsmiljøloven (se kapittel 9). Personopplysningsloven regulerer om og hvordan personopplysningene kan brukes.
En kjennelse fra Høyesteretts ankeutvalg i mai 2011 gjelder arbeidsgivers bruk av opplysninger fra GPS som bevis for å si opp en sjåfør i et avfallsselskap. Arbeidsgiver sa opp sjåføren på grunn av krav om for mye overtidsbetaling. Arbeidsgiver påstod blant annet at arbeidstaker hadde hatt for lange pauser, men samme dag skrevet overtid og krevet overtidsbetaling for dette.
Formålet med etablering av GPS-systemet var å få på plass en effektiv administrasjon og drift, samt å utarbeide arbeidsplaner og normere tidsforbruket på de enkelte kjørerutene. Systemet registrerer hvilken rute som kjøres av hvilken, bil og tidspunkt for tømming av den enkelte søppeldunk. Arbeidsgiver brukte altså opplysningene fra GPS-systemet til et annet formål enn det opprinnelige. Dette var ikke drøftet med de tillitsvalgte, og det forelå heller ikke samtykke fra arbeidstakeren.
Utskrift av GPS-loggen ble sammenstilt med timelister og satt frem som bevis for at arbeidstakeren hadde krevd for mye overtidsbetalt. Arbeidstaker krevde beviset nektet ført, fordi det var ulovlig fremskaffet. Hovedregelen for domstolene er fri bevisførsel. Retten kan likevel nekte føring av bevis som er skaffet til veie på utilbørlig måte, hvis bevisføringen vil krenke tungtveiende personvern – eller av rettssikkerhetshensyn. Retten kom til at beviset var fremskaffet på utilbørlig måte, hvilket betyr at arbeidsgiver har gått ut over grensene for sin styringsrett. Retten tillot likevel fremleggelse av beviset av hensyn til sakens opplysning, fordi beviset var viktig for å få en riktig dom. I sin drøfting mente retten at den aktuelle bruken av GPS-data ikke var krenkende. GPS-data karakteriseres av Den europeiske menneskerettighetsdomstol som mindre inngripende i sentrale rettsgoder enn overvåkning ved bruk av lyd og bilde.
Etter mitt syn gir denne dommen oss en pekepinn om vil kunne bedømme arbeidsgivers bruk av opplysninger fra lærerevaluering i en personalsak. For å være realistisk: Det er en risiko for at alle opplysninger arbeidsgiver innhenter om arbeidstaker kan brukes til alt, selv om arbeidsmiljølovens og personopplysningslovens regler om personvern er brutt. Det er ikke dermed sagt at Norsk Lektorlag ikke vil forfølge en integritetskrenkelse. Jeg vil dessuten hevde at det er et tillitsbrudd at opplysningene fra lærerevalueringene brukes til noe annet enn sitt opprinnelige formål.
I norsk arbeidsliv ser vi at arbeidsgivers fokus har beveget seg fra hvordan motivere arbeidstaker til å utnytte arbeidstiden best mulig (belønning), til hvordan kontrollere at arbeidstaker benytter arbeidstiden fornuftig (kontroll). Trist, men sant.
Kilde: Mette Borchgrevinks Complex 5/11. Senter for rettsinformatikk.
Denne spalten er publisert i Lektorbladet nr. 6 2011, 28.11.2011.