Kunnskap bygget på fagenes tradisjoner, formidlet av autonome faglærere, er avgjørende i en skole i et demokratisk samfunn. Noen ganger lurer jeg på om politikerne har glemt hva som er skolen viktigste oppgave: utdannelse og dannelse.
Skolen er helt avhengig av faglig sterke lærere/lektorer i klasserommene. Dette er nøkkelen til å lykkes med å gi elevene et nødvendig faglig fundament for videre utdanning eller arbeidsliv. Og dannelsesreisen – som er tett sammenvevd med utdannelsen – gir elevene rom for å utvikle seg som individer og samfunnsborgere og ikke minst grunnlag for kritisk refleksjon og demokratisk sinnelag.
Hvorfor er ikke politikerne våre mer opptatt av å sikre godt kvalifiserte faglærere i skolen, med de virkemidlene de har til rådighet? Hvorfor bruker de loven til å legitimere bruken av ufaglærte til undervisning i skolen? Hvorfor velger de vekk erfarne lektorer i lønnsforhandlinger?
Kompetansekrav blir en viktig kamp denne våren
Denne våren skal ny opplæringslov vedtas i Stortinget. Arbeidet startet i 2017, og Opplæringsutvalget leverte NOU-en Ny opplæringslov i 2019. Norsk Lektorlag har i hele denne prosessen jobbet med innspill og påvirkning.
NOU-en er omfattende. Det er 810 sider med drøftinger og ulike forslag. Utvalget forslår at kompetansekravene for tilsetting skal videreføres. Utgangspunktet er bra, men så snubler de: De peker nemlig samtidig på at det griper sterkt inn i det kommunale selvstyret dersom de bare kan ansette personer med en bestemt kompetanse i visse stillinger.
KS mener selvsagt at kommunene må få avgjøre hva som er relevant faglig og pedagogisk kompetanse. Her kommer en av de viktigste kampene til å stå denne våren. Ikke om hovedregelen, men om omfanget av unntaket: Hvor omfattende skal muligheten for å tilsette ufaglærte i undervisningsjobber i skolen være? Hovedregelen blir ikke sterkere enn de svekkelsene unntaket åpner for.
Det er ganske utrolig at vi må kjempe med nebb og klør for at kvalifiserte faglærere i undervisningen skal være regelen. Forkjemperne for unntaket har giftet seg med en form for tautologi: Det er ikke kvalifiserte søkere til ledige stillinger, derfor må ufaglærte ansettes, og derigjennom er det ufaglærte det må tilrettelegges for.
Virkemiddel: Lønn
Venstre har i høst bedt regjeringen legge fram et forslag til sertifisering av lærere, med sikte på å innføre beskyttede titler for lærerstillinger. Det kan politikerne velge å beslutte, sammen med regel-uten-unntak i opplæringsloven.
Også på kommunalt nivå har politikerne virkemidler. På strategikonferansene i regi av KS, som pågår i alle fylker nå i februar og mars, kan faktisk politikere bruke virkemidlet lønn. De kan velge at de skal prioritere erfarne lærere og lektorer i det kommende mellomoppgjøret.
Riktig lønn vil gjøre skolen til en langt mer attraktiv arbeidsplass, også for våre kollegaer som har forlatt undervisningen. Riktig lønn vil motivere gode lærere og lektorer til å søke ledige stillinger, og til å bli værende. Ansatte med god faglighet både tåler ansvaret som følger med autonomi, og forventer ansvaret. Politikerne snakker ofte om «fremtidens skole». Den er også vi opptatt av, men først og fremst er vi opptatt av de elevene og den skolen vi har i dag. Fordi elevene og vi er her i dag, og fordi det er skolen i dag som er det faktiske grunnlaget for fremtidens skole.
En god skole krever gode rammer
Politikere snakker med store, pompøse ord om hvor viktig det er med en god skole, rekruttering av gode lærere og gode lærevilkår og tilpasset undervisning for alle elever, men underslår at de økonomiske rammene de gir skolen, verken legger til rette for det ene eller det andre.
Vi skal ha en kunnskapsbasert samfunnsutvikling. De ulike fagene bidrar hver for seg, og de kompletterer hverandre. Sammen er de byggesteiner i demokratiet, og det er i skolen dette første faglige møtet finner sted for elevene.
Denne våren skal vi bruke på å ha klare forventninger om at politikerne gjør bruk av de virkemidlene de faktisk har for å gjøre skolen til den attraktive arbeidsplassen skolen bør være.
Denne artikkelen står i Lektorbladet #1 2023 (lenke til Issuu).