Hensikten er å effektivisere vernet ved å forhindre at arbeidstakeren først må fratre, slik at arbeidsforholdet avbrytes, for senere å gjeninntre dersom oppsigelsen eller avskjeden kjennes ugyldig.
Ved oppsigelse:
En arbeidstaker kan bare sies opp dersom oppsigelsen er saklig begrunnet i arbeidsgiverens eller arbeidstakerens forhold. Oppsigelse innebærer at arbeidstakeren må slutte i stillingen etter en bestemt frist.
Hvis man krever forhandlingsmøte med arbeidsgiveren innen 14 dager etter at oppsigelsen fant sted, har man rett til å fortsette i stillingen så lenge forhandlingene pågår. Vanligvis vil forhandlingene finne sted i oppsigelsestiden, så denne bestemmelsen har ikke så stor betydning.
Arbeidstaker som har tatt ut søksmål mot arbeidsgiver med krav om dom for usaklig oppsigelse, har i utgangspunktet rett til å fortsette i stillingen inntil saken er avgjort ved rettskraftig dom eller kjennelse. Søksmål må tas ut innen åtte uker etter at forhandlingene er avsluttet. Det kan ta flere måneder før saken kommer opp for retten, i mellomtiden har man rett til å fortsette i stillingen, selv om oppsigelsesfristen er gått ut.
Etter krav fra arbeidsgiveren kan retten likevel bestemme at arbeidstakeren skal fratre stillingen, dersom retten finner det urimelig at arbeidsforholdet opprettholdes under sakens behandling. Det er avsagt en rekke dommer om dette. Domstolen har blant annet lagt vekt på sannsynligheten for at arbeidstakeren vil vinne frem i saken, om arbeidsgiveren fortsatt har arbeid som arbeidstakeren kan utføre, om det blir veldig kostbart for arbeidsgiveren å ha arbeidstakeren i arbeid o.a.
Skyldes oppsigelsen forgåelser fra arbeidstakers side, er det i lovforarbeidene forutsatt at et krav om fratredelse vanligvis skal tas til følge. Ved oppsigelse på grunn av driftsinnskrenkninger er hovedregelen at retten ikke skal bestemme at arbeidstakeren skal fratre, og det skal relativt mye til for likevel å bestemme fratredelse.
Prøvetidsansatte og midlertidig ansatte som er oppsagt, har vanligvis ikke rett til å fortsette i stillingen til saken er avgjort.
Ved avskjed:
Avskjed betyr at en arbeidsgiver bringer et arbeidsforhold til opphør med umiddelbar virkning, man må gå på dagen.
Betingelsen for å kunne avskjedige er at arbeidstakeren har gjort seg skyldig i «grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen». Det er altså kun alvorlige forsømmelser som kan føre til avskjed.
I motsetning til i oppsigelsessaker har den som har fått avskjed som hovedregel ikke rett til å stå i stillingen under forhandlingene og /eller til saken er rettskraftig avgjort. Søksmålsfristen er åtte uker.
Etter krav fra arbeidstaker kan retten likevel bestemme at arbeidsforholdet skal fortsette inntil saken er rettskraftig avgjort. Hva som skal til er omhandlet i flere høyesterettsdommer.
Retten bør avsi kjennelse for at en arbeidstaker kan bli i stillingen når grunnlaget for avskjeden synes tvilsomt. Et sentralt moment i vurderingen er hvor godt avskjeden synes fundert, om arbeidsgiver synes å ha misbrukt avskjedsadgangen, og at grunnlaget for avskjeden er tvilsomt.
Det er arbeidsgiveren som har bevisbyrden for de faktiske forhold som avskjeden bygger på, mens arbeidstakeren har bevisbyrden for at avskjedsgrunnlaget er tvilsomt.
Arbeidstakers rett til å fortsette i stillingen mens spørsmålet om avskjedens rettmessighet behandles av retten, er vesentlig svakere enn når arbeidstaker er oppsagt. Dette vil kunne medføre at arbeidsgiver velger å gi avskjed i stedet for å si opp den ansatte, for på denne måten å få taktiske fordeler.
Denne artikkelen ble publisert i Lektorbladet nr. 5 2010.