Ligger rektors beslutning om at en lærer skal undervise innen visse nærmere angitte fag innenfor arbeidsgivers styringsrett, eller må det anses som en endringsoppsigelse? Spørsmålet behandles i en fersk lagmannsrettsdom (LB-2011-184685).
Sammendrag: ”En lærer ble etter cirkag 15 års tjeneste instruert til å undervise i andre fag enn det han tidligere hadde undervist i. Han hevdet forgjeves at dette var i strid med hans ansettelsesavtale. Han kunne etter lagmannsrettens oppfatning heller ikke utlede en slik rett ut i fra at de siste 15 årene hadde undervist i andre fag. Lagmannsretten konkluderte med at tildeling av undervisningsfag lå innenfor rektors styringsrett. Endringen var ikke usaklig eller vilkårlig, men bygget på skolens reelle behov.”
Læreren ble ansatt i 1991 og var registrert med undervisningskompetanse i ”yrkesrettede allmennfag, yrkesteoretiske fag, landbruksmekaniker, 2-årig videregående kurs og teknisk fagskole – Tekn. Ass. – elementærtekn. Skole” I forbindelse med opprettelsen av et nytt studietilbud kalt TAF (tekniske og allmenne fag), ble det i 2010 utlyst to nye undervisningsstillinger (naturfag og matematikk, og kjemiprosess). Læreren søkte ingen av stillingene. Han hadde de siste 15 årene i det vesentlige hatt teoriundervisning i praktisk matematikk og naturfag på VG 1, i tillegg til engelsk og bedriftslære. I mai 2010 fikk han vite at han for neste skoleår skulle undervise på skoleverkstedet i fagene produksjon og prosjekt på nivå VG 1 for elever med programfaget TIP (teknikk og industriell produksjon). Han skulle også undervise i verkstedsarbeid og reparasjon/vedlikehold på VG 2 Kjøretøy. Han var ikke satt opp på noen timer med matematikk eller naturfag og han måtte flytte kontor til et annet bygg.
Rektor begrunnet endringen med at læreren ikke hadde formell undervisningskompetanse i realfag i forhold til de konkrete behov ved skolen. Læreren hevdet at omplasseringen var urettmessig og at en stillingsendring som dette faller utenfor styringsrettens grenser og må vurderes som en endringsoppsigelse. Læreren hevdet at rektors beslutning var i strid med den allmenne saklighetsnormen; det må foreligge et forsvarlig grunnlag for avgjørelsen, som ikke må være vilkårlig eller basert på utenforliggende hensyn. Domstolen kan ikke overprøve arbeidsgivers beslutning innenfor rammene av styringsretten, men kan ta stilling til om det foreligger misbruk av styringsretten.
I dommen redegjøres det mer detaljert for bakgrunnen for rektors valg, som kan oppsummeres med skolens behov. Fylkeskommunen fulgte en ordinær prosedyre da læreren ble ansatt. Man utlyste den undervisningsstillingen skolen da hadde behov for, men henviste i tilsettingsbrevet bevisst ikke til konkrete arbeidsoppgaver/fag idet skolens behov kan endre seg over tid. Den enkelte lærer tildeles dermed ikke formelt et konkret undervisningsområde.
Opplæringslovens forarbeider presiserer at kompetansekravene skal gjelde for tilsetting, men at kravene ikke skal være til hinder for å endre innholdet i stillingen etter tilsetting. Fleksibilitet anses nødvendig for å kunne disponere personalressursene rasjonelt. I juridisk teori hevdes det at rektor kan bestemme hvilke klasser en lærer skal undervise i, hvilke fag og på hvilke tidspunkter.
Retten uttaler:
– ”…at det er en lang og fast praksis i skolen for at det fastsettes kompetansekrav ved ansettelse i en undervisningsstilling, men at vedkommende, etter å ha blitt ansatt, også har plikt til å undervise i andre fag, forutsetningsvis når man har kompetanse i angjeldende fag.”
– at endringen ikke er større enn at læreren må finne seg i dette,
– at det ikke er sannsynliggjort at beslutningen bygger på utenforliggende hensyn eller et uforsvarlig avgjørelsesgrunnlag, – at læreren ikke kan utlede en rett til kun å undervise i realfag på bakgrunn av at han de siste 15 årene har hatt slik undervisning.»
Publisert i Lektorbladet nr 5 -12 (15.10.12)