Else Leona McClimans
Saken sto på trykk i Lektorbladet nr. 3-2019
Selv om utvalget ikke skal se på innholdet i opplæringen, vil den nye opplæringsloven de foreslår, sette det rettslige rammeverket for neste generasjons rettigheter og plikter i norsk skole.
Definisjon av «opplæring» og minstetid til opplæring
Hva skal være målene og prinsippene for grunnopplæringen? På hvilken måte sikres elevens rett til opplæring i samsvar med læreplanverket? På hvilken måte sikres minimumsstandarder om kompetansekrav for lærere? Skal det innføres fleksitid i fag, i tillegg til minstetimetall, ved at det innføres en fleksibel del innenfor denne rammen? Skal det kreves at læreren er til stede for at en aktivitet skal defineres som «opplæring» i lovens forstand, eller holder det med digital tilstedeværelse? Og hvordan var det egentlig med kravene til elevens tilstedeværelse? Skal forsterket opplæring innføres som en styrking av tidlig innsats og gjelde på alle nivåer? Skal det innføres nye betegnelser i spesialundervisningen, slik at tilpasset opplæring blir «universell opplæring» og spesialopplæring blir «individuelt tilpasset opplæring»?
Advarer mot fleksibel tid
Dette er noen av de mange spørsmålene som tas opp i opplæringslovutvalget. Utvalget ber om tilbakemelding fra en referansegruppe, der Norsk Lektorlag er med sammen med de øvrige partene i arbeidslivet, samt sentrale aktører for barn og unge. Dette for at opplæringslovutvalgets arbeid skal bygge på praktisk erfaring med dagens regelverk.
Norsk Lektorlag har gitt jevnlige tilbakemeldinger til utvalget. Vi støtter blant annet utvalgets forslag til de overordnede målene for regulering av minstetid til opplæring: at elevene får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen, at reglene må være egnet for den virkeligheten de skal fungere i, og at regler om minstetid og utvikling må ta høyde for utvikling ved at ny teknologi skal kunne tas i bruk dersom dette kan gjøres på en pedagogisk forsvarlig måte. Vi påpeker at det overordnede målet for opplæringen må være at elevene får den undervisningen de har krav på, som skal være forberedt og gitt av kvalifisert personale. Opplæringen skal være pedagogisk forsvarlig i henhold til læreplanen for det enkelte faget. Vi har advart mot å innføre en lovregulering av en fleksibel del som stjeler tid fra minstetimetallet i hvert fag, ettersom dette etter vår oppfatning bryter med premissene og forutsetningene for fagfornyelsen.
Innspill fra lektorer mangler
Til nå har få innspill til utvalget kommet fra Lektorlagets medlemmer. Dette er synd, og vi oppfordrer alle lektorer som har noe på hjertet til å skrive innspill til opplæringslovutvalget om dette: Hva er bra, og hva er dårlig med dagens lovverk, og hvilke endringer trengs? Norsk Lektorlag ønsker sterkere og kontinuerlig oppmerksomhet mot lektorrollen og mer ansvar for profesjonsutøverne i skolen, herunder bedre vurderingsordninger. Tilstrekkelig rom må gis for skjønnsutøvelse i profesjonsrollen. Fra vårt ståsted er en hovedoppgave for opplæringslovutvalget å sørge for balanse mellom elevrettigheter og undervisningspersonalets muligheter til å prioritere faglig arbeid og utøve skjønn.
Politiske føringer kan slukes
Det er fra utsiden ikke tydelig hvordan utvalget forholder seg til andre politisk oppnevnte utvalg i opplæringssektoren, og hvordan det er tenkt at resultatene fra de ulike utvalgene skal gjensidig berike hverandre, alternativt legge føringer for noen beslutninger. Selv om begrepet «gjedda i sivet» er en dårlig assosiasjon til opplæringslovutvalget, som har arbeidet med stor iver, og søkt samarbeid med mange, kan den også ha noen paralleller: Gjedda driver med bakholdsangrep og spiser alt den kommer over, enten det er mindre fisk, frosker eller andre gjedder. Dette kan gjelde de omfattende eksisterende politiske føringene i utdanningssektoren; med ett grep kan de bli spist av forslaget til ny opplæringslov.
Det fremstår som om opplæringslovutvalget ser det som sin rolle å legge det rettslige rammeverket for de neste 20 årene i skolesektoren uten å forholde seg til for eksempel prinsippene for fagfornyelsen. Det er derfor spesielt viktig at lektorer som er praksisnære gir tilbakemeldinger til utvalget om de utfordringene de opplever i dagens skolevirkelighet.
Ny opplæringslov i 2022
Regjeringen har nedsatt opplæringslovutvalget og gitt det i oppgave å se på regelverket for grunnskolen og videregående opplæring. Utvalget ble nedsatt 22. september 2017 og skal levere forslag til et nytt regelverk innen 1. desember 2019. Opplæringslovutvalget har mandat å gjennomgå og vurdere opplæringsloven. De vil levere sin utredning med forslag til ny lovgivning 1. desember 2019.
Utvalgets mandat har fire omfattende begrensninger: Dagens formålsparagraf skal videreføres. Det skal også ansvarsdelingen mellom stat, kommune og fylkeskommune, rett og plikt til grunnopplæring og det faglige innholdet og hovedstrukturen i grunnopplæringen. Dette gjør at en del av grunnlaget for opplæringsloven ligger fast, og at det mer er prinsippene for innholdet og hvordan loven er bygget opp, som tematiseres, samt på hvilket nivå de ulike rettighetene skal ligge.
Norsk Lektorlags innspill ligger på utvalgets nettside: opplaringslovutvalget.no/ under fanen «referansegruppen». Utvalget får jevnlig innspill om ulike tema, som legges innunder fanen «mottatte innspill».
I tillegg til å møte i referansegruppa hadde også politisk leder og sekretariatet et møte med opplæringslovutvalgets sekretariat, hvor vi ga innspill om utfordringer ved dagens regelverk sett fra lektorers perspektiv, og råd om hva som bør ivaretas i nytt regelverk.