Nyutdannede lærere i sin første jobb står overfor praksissjokket, småbarnsforeldre ønsker å tilbringe mer tid med barna og fraskilte foreldre vil følge barna tettere opp etter skilsmissen. Noen ønsker tid til å pleie syke familiemedlemmer eller har behov for en lettelse i arbeidet grunnet egen helsesituasjon, og eldre arbeidstakere kan kjenne på at arbeidet er tyngre enn tidligere. Det er viktig for samfunnet at arbeidsmarkedet fungerer godt, og at arbeidstakere blir stående i stilling heller enn at de blir sykemeldt, meldt uføre eller førtidspensjonerer seg. Lovgiver har uttalt at det viktigste hensynet i arbeidslivet er arbeidstakerens trygghet, helse og velferd. Dette avspeiles i en rekke lov- og avtalebestemte tiltak, som er ment å gjøre det å bli værende i jobb gjennom forskjellige livssituasjoner til et bedre alternativ enn å trekke seg ut av arbeidslivet.
Generelle lovbestemte tiltak som gjelder for alle arbeidstakere
Midlertidig redusert stilling
Samfunnet har interesse i å sikre at yrkesdeltakelse kan kombineres med å få barn, ta seg av sine nærmeste og leve et aktivt og meningsfullt liv privat. Friske og tilfredse medarbeidere yter mer og bedre, og det er til alles beste å sørge for at arbeidstakere kan kombinere arbeid med utfordrende perioder i privatlivet på en god måte.
Dersom man befinner seg i en krevende livssituasjon, det være seg på grunn av alder, egen sykdom eller sykdom i nær familie, tidsklemme i et hjem med små barn, skilsmisse eller annet, så kan det være ønskelig med avlastning i form av redusert arbeidstid for en periode. I arbeidsmiljøloven § 10-2 er det en bestemmelse som tar sikte på å lette arbeidsbyrden for arbeidstakere i krevende situasjoner for et avgrenset tidsrom.
Bestemmelsen gir rett til å redusere arbeidstiden i en bestemt periode dersom man er eldre enn 62 år, eller av en helsemessig, sosial eller vektig velferdsgrunn har behov for dette. Den innebærer altså en rett for arbeidstaker, og en plikt for arbeidsgiver. Retten til redusert arbeidstid vil i praksis innebære at man i den avtalte perioden går ned i stillingsprosent, og følgelig vil lønnen reduseres tilsvarende. Etter at den avtalte perioden med redusert arbeidstid er over, går arbeidstaker tilbake til vanlig arbeidstid. Arbeidstaker kan imidlertid ikke kreve sin ordinære arbeidstid tilbake før avtaleperioden er over. Denne retten til redusert arbeidstid er betinget av at arbeidstidsreduksjonen ikke medfører vesentlig ulempe for virksomheten. Hvilke ulemper som kan påberopes av arbeidsgiver som vesentlige, vil avhenge av en konkret vurdering av følgene arbeidstidsreduksjonen får. Bestemmelsen tar særlig sikte på småbarnsforeldre, personer med omsorgsforpliktelser, og eldre eller syke arbeidstakere. Retten begrenses imidlertid ikke til dette, men vil gjelde alle som kan dokumentere helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner.
Med helsemessige grunner menes sykdom hos arbeidstakeren selv, og dette må dokumenteres med legeattest. Sosiale grunner knytter seg til forhold hos arbeidstakerens familie eller nærmeste omgivelser. Velferdsgrunner kan fange opp tilfeller som ligger nær de helsemessige og sosiale grunnene, men har en videre karakter. Det må imidlertid foreligge et kvalifisert behov for redusert arbeidstid om denne skal gis på velferdsmessig grunnlag, som understrekes ved lovtekstens krav om vektige velferdsgrunner. Det vanligste eksempelet her er arbeidstaker med små barn som i en periode ønsker mer tid til samvær, eller som har problemer med å skaffe barnepass i arbeidstiden.
Lovgiver har ikke ønsket å fastsette strenge regler for verken saksbehandlingen eller hvor lang periode en avtale om redusert arbeidstid kan inngås for. Arbeidsgiver kan fastsette retningslinjer om frister m.m., men konsekvensen av en overskridelse av slike frister vil ikke innebære at retten faller bort – kun at den skyves frem i tid. Lovgiver har heller ikke angitt hvordan arbeidstidsreduksjonen skal ordnes, men overlater dette til partene.
«Senioruka» – ekstra ferieuke for 60-åringer
Arbeidstakere som er 60 år eller eldre, har etter ferieloven § 5 (2) en lovbestemt rett til en ekstraferie på 6 virkedager per år. Ferieloven regner også lørdager som virkedager, så i praksis gir loven 60-åringer en ekstra arbeidsuke fri. Denne ferieuken er ment å gi mulighet til hvile og restitusjon når man føler behov for dette, og det er dermed arbeidstaker som bestemmer når denne ekstraferien skal avvikles, og om den avvikles samlet eller delt opp.
Særskilte tariffavtalte tiltak som gjelder arbeidstakere på de forskjellige tariffområdene
De forskjellige tariffområdene har ulike bestemmelser, så hvilke tiltak som gjelder deg avhenger av om du arbeider i Oslo kommune, i KS (alle kommuner og fylkeskommuner utenom Oslo) eller i staten. Jeg vil her beskrive de viktigste.
KS
«Seniorressurs» – redusert undervisning for lærere over 57 og 60 år
Arbeidstidsavtalen i KS, SFS 2213, gir lærere over 57 og 60 år rett til å få redusert undervisningen med inntil henholdsvis 6 % og 12,5 %, dersom man selv ønsker det. Denne bestemmelsen innebærer ingen reduksjon i lønn, stillingsprosent eller arbeidstid. Den åpner kun for en reduksjon i undervisningstimer, og er ved dette ment å lette arbeidsbyrden. Retten gjelder uavhengig av størrelsen på stillingen. Lærere som har fått redusert undervisningstiden for å lette arbeidssituasjonen bør som hovedregel ikke inngå avtale om fast overtid, da dette vil stride mot intensjonen bak tiltaket.
Den frigjorte tiden inngår i arbeidstiden på skolen, men hvordan den skal benyttes, vil variere, avhengig av alder. Lærere over 57 år kan gis andre pedagogiske oppgaver. For lærere over 60 år skal den frigjorte tiden benyttes til for- og etterarbeid og faglig ajourføring på skolen, dersom man ikke blir enig med arbeidsgiver om noe annet.
Bestemmelsen ble endret i 2014, og de som er født i 1962 eller senere, kan velge om de vil følge gammel eller ny ordning. Informasjon om gammel ordning finnes på Norsk Lektorlags nettsted.
«Juniorressurs» – redusert undervisning for nyutdannede lærere
Etter arbeidstidsavtalen i KS har lærere rett til å få redusert undervisningen sin med inntil 6 % det første året i arbeid etter fullførte faglige og pedagogiske studier. Denne retten endrer ikke på lønn, stillingsprosent eller arbeidstid, men skal gi nyutdannede lærere en lette i arbeidsmengden deres første arbeidsår ved at man har færre undervisningstimer. Den frigjorte tiden kan man da bruke på for- og etterarbeid og faglig ajourføring, og den er ment å lette på det såkalte praksissjokket. Deltidsansatte har her de samme rettighetene som heltidsansatte. For at tiltaket skal ha ønsket effekt, bør lærere som benytter seg av denne retten som hovedregel ikke pålegges vikartimer eller inngå avtale om fast overtid.
Lønn i ferien første yrkesår
I hovedtariffavtalen i KS er det også bestemt at undervisningspersonale skal utbetales full lønn i ferietiden ved første gangs tiltredelse i skolen etter fullført faglig og pedagogisk utdanning. Denne bestemmelsen har imidlertid to betingelser. For det første utbetales kun lønn dersom samlet feriepengeopptjening er lavere enn 5 ukers lønn. Beregningen inkluderer opptjente feriepenger både fra nåværende og tidligere arbeidsgivere. For det andre må man være ansatt for minst ett år. KS har presisert at dette vilkåret vil være oppfylt også i tilfeller hvor arbeidstaker har flere kortere arbeidsforhold, så lenge arbeidsforholdene ligger umiddelbart etter hverandre i tid og i sum utgjør minimum et år.
Oslo kommune
Senioruka som reduksjon i årsverket
I Oslo har man i avtaleverket åpnet for at den lovbestemte ekstraferien for arbeidstakere over 60 år kan tas ut som fast reduksjon i årsverket. Arbeidstiden reduseres da med 2,2 %, og tas ut i den tiden lærerne har tilstedeværelsesplikt på skolen.
«Seniorressurs» – redusert undervisning for lærere over 55 og 60 år
Etter hovedtariffavtalen i Oslo har lærere over 55 og 60 år rett til å få redusert undervisningen med henholdsvis 5,8 % og 12,5 %, dersom de ønsker det. Denne bestemmelsen er i stor grad tilsvarende seniorressursen på KS-området, men her skilles det ikke mellom arbeidstakere over og under 60 år. Alle lærere som benytter seg av dette tiltaket skal benytte tiden til pedagogisk arbeid, hvilket da typisk vil innebære for- og etterarbeid, og faglig ajourføring.
Staten
Tjenestefri med lønn for eldre arbeidstakere i staten
For arbeidstakere i statlig sektor gis det 8 dager tjenestefri med lønn fra det året man fyller 62 år. Det er i tillegg åpnet for å avtale inntil 6 dager per år, men da forutsettes det at man kommer til enighet, hvis ikke vil arbeidsgivers siste tilbud være gjeldende. Deltidsansatte får et forholdsmessig antall dager fri.
Uttak av tjenestefri med lønn kan tas ut som redusert arbeidstid, altså at man istedenfor å ta hele dager fri får redusert arbeidstiden med en viss prosentandel. Dette må avtales med arbeidsgiver, og den prosentvise reduksjonen avhenger av om man kun tar 8 dager, eller i tillegg blir enige om de 6 ekstra dagene.
Relevante artikler:
Denne spalten er publisert i Lektorbladet #6 2016.