Norsk Lektorlags forslag til revidering av smittevernarbeidet i skolen

Utdanningsdirektoratet v/ Hege Nilssen
Kopi: kunnskapsminister Guri Melby Oslo,

8. mars 2021

Vi viser til møte fredag 5. mars 2021, og sender som avtalt skriftlig innspill.

Lektorlaget har siden utarbeidelsen av smittevernveilederne i april 2020 pekt på kompleksiteten skoledrift med smittevern medfører i ungdomsskolen og videregående skole, sammenlignet med barneskolen. Vi foreslo mer tydelige og konkrete smittevernveiledere i våre høringssvar til nasjonale smittevernveiledere i april 2020. Vi opplevde å ikke bli hørt, og utarbeidet egne koronavettregler med tydeligere og mer konkrete råd for lokalt smittevernarbeid, etter tilbakemeldinger om at veilederne er for utydelige. Vi gjentok også i vårt brev 9. november 2020 betydningen av å skille tydeligere mellom gult og rødt nivå. Vi registrerer med undring at det nå kommuniseres ut at myndighetene ikke har fått tydelige oppfordringer om å endre smittevernregimet i skolen. Vi håper våre forslag om behovet for spesifikke endringer blant annet med hensyn til avstandskrav på gult nivå også er kommunisert tydelig til politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet.

Vi opplever at myndighetenes vilje til å holde skoler på gult nivå så lenge det overhodet er mulig har skjedd uten en faktisk forståelse av utfordringene dette har i de høyere skoleslagene. I ungdomsskolen gjør sammensatte grupper at kohortsystemet pulveriseres, i videregående skole gjør programfag, yrkesfag og studieretningsfag at kohorter ikke eksisterer. Smittevernutfordringene dette medfører, avspeiles ikke i smittevernveilederne. Utfordringene er forsterket av for utydelige veiledere, uten konkrete krav til avstand og gruppestørrelse på gult nivå., samt mangel på krav om lokale beredskapsplaner for ulike trafikklysnivåer. Et “bør” leses erfaringsvis sjelden som et “skal”, og det er i selve veilederne dette kravet må formuleres.

Lektorlaget er derfor svært glade for at smittevernmyndighetene og Utdanningsdirektoratet nå ser ut til å erkjenne dette og ta det på alvor. Svar på de to første spørsmålene som først ble oversendt fredag ettermiddag (som ikke tilsvarte spørsmålene vi fikk før møtet), er innarbeidet i svaret. De tre siste spørsmålene oversendt fredag kl 16 (flere lokaler, alternerende oppmøtetid, praktiske løsninger) kunne vært avklart på skolenivå dersom skolene hadde blitt pålagt å utvikle konkrete, lokale beredskapsplaner, slik Lektorlaget foreslo i november.

1 Utfordringer ved dagens modell

Tilbakemeldingene fra Lektorlagets tillitsvalgte er at gult nivå altfor ofte i praksis er grønt nivå med litt håndsprit, og formaninger om å holde avstand. Ansvaret for å følge opp utydelige avstandskrav individualiseres. På samme tid som det er strenge restriksjoner ute i samfunnet, oppleves skolen ofte som et fristed, uten samsvar mellom det som forventes av elevene i og utenfor skoletiden.

• På mange skoler er det urealistisk å klare å opprettholde avstand. Dette er et stort problem også i klasserommene. Mye undervisningstid faller bort fordi lærerne må bruke tid på å sørge for at elevene holder avstand. Uten mer konkrete tiltak kan dagens gule nivå derfor gi en falsk formell trygghet på mange skoler.
• Mangel på faste kohorter i videregående og ungdomsskole gir også svært mange nærkontakter. En lærer kan ha nærkontakt med inntil 250 elever per uke, i tillegg til kollegene. Da eksploderer karantenebehovet når smitten bryter ut. I Bergen måtte en hel kommunal ungdomsskole i karantene i nærmere en uke, i Oslo seks av syv trinn ved en barneskole. Med mutantvirus i omløp gir det også økt stress når smittevernveilederne i tillegg er såvidt utydelige.
• Hybridundervisning på rødt nivå er svært krevende. Den praktiske organiseringen overlates ofte helt til læreren. Dette skjer enten ved at gruppen er delt i to og at læreren, som oftest uten medlærer eller assistent, må løpe imellom gruppene. Eller alternativt at halve klassen har klasseromsundervisning og den andre halve klassen er hjemme – læreren forventes å håndtere begge grupper uten ekstra ressurser eller kompensasjon for merarbeidet dette representerer.
• Praktiske fag lider ekstra med mye digital undervisning – f.eks. produksjon for scene, i ungdomsskolen. I disse fagene er læreren ofte overlatt til seg selv for å løse en omtrent umulig undervisningssituasjon.

2 Tydeligere og mer konkrete nasjonale smittevernveiledere

Lektorlaget har liten tro på at utarbeidelse av støtte- og veiledningsmateriell og deling av god praksis er aktuelt i dagens situasjon. Det er det ikke tid til å sette seg inn i og bruke. Det som først og fremst kan styrke smittevernet i skolen og etterlevelsen av tiltakene på alle nivåer i skolen, er endrede og tydeligere nasjonale smittevernveiledere der forventninger til skoleeiere og skoleledelser er skjerpet. Særlig gult nivå må få tydeligere og mer konkrete regler for å håndheve smittevern, som bl.a.:

• mer spesifikke avstandskrav, også i undervisningsrom
• krav til gruppestørrelser,
• krav til maksimalt antall nærkontakter for både elever og lærere.
• krav til mer forutsigbare overganger mellom trafikklysnivåer- både for tiden som trengs for å gjennomføre overgangen til nytt nivå, men også for å redusere for hyppige skifter av nivå.

Tydeligere skille av og differensiering mellom trafikklysnivåene

Smittevernmyndighetene peker nå på at dagens smittevernveiledere ikke har kraftige nok tiltak i en situasjon med stadige utbrudd med mutantsmitte på skoler. En naturlig konsekvens av dette mener Lektorlaget må være at man skjerper tiltakene både på gult og rødt nivå.

Konkret foreslår vi følgende så lenge pandemien varer for ungdomsskole og videregående skole:

• Gult nivå A (ved stabilt lav smitte i kommunen): Som gult nivå i dag, men med strengere krav til antallet nærkontakter for den enkelte elev/ansatte
• Gult nivå B Som dagens tiltak på rødt nivå, dvs. minimum 1 meters avstand i alle situasjoner, mindre grupper, rullerende fremmøte etter fast plan med NB! Hele klasser/grupper enten på skolen eller med digital undervisning
• Rødt nivå A Minimum 2 meters avstand i alle situasjoner, mindre gruppestørrelse, større deler av undervisningen digital
• Rødt nivå B Heldigital undervisning med unntak for spesifikke elever som trenger tettere oppfølging

Forutsigbarhet

De raske skiftene mellom trafikklysnivåer fra uke til uke sliter både fysisk og psykisk på lærere og elever og skaper et unødig stort press også på elever og lærere som ellers er robuste.

Det er nå grunn til å vurdere mer langsiktig tenkning med hensyn til varighet av trafikklysnivå. Etter Lektorlagets mening må man nå i områder med mye smitte ha bruk av en trafikklysmodell som står seg over tid og der man ikke gjør endringer ved den minste nedgang i smitte i kommunen. Et forutsigbart rullerende oppmøte der hele klasser og grupper enten har fysisk undervisning eller digital vil i ungdomsskole og videregående skole være bedre enn stadige skifter mellom dagens røde og gule nivå. Med et A- og B-nivå på både gult og rødt nivå, vil man dessuten få større fleksibilitet, for eksempel i overganger.

Med økende mutantsmitte ber Lektorlaget myndighetene også vurdere behovet for å tydeliggjøre at det er anledning å tillate digital undervisning på gult nivå i dagens lovgivning. Alternativt bør terskelen for å bruke rødt nivå senkes. Dette primært av hensyn til psykisk helse og stress, men også for å gi elever mer ro etter endring i læringssituasjonen, og for å gi lærere mer forutsigbarhet ved endring av undervisningssituasjoner.

Munnbind

Dersom man fortsatt skal tillate så store og tette grupper som i dag, må nok munnbind finansieres både for ansatte og for elever. Bekymringen om at man med munnbind holder mindre avstand er illusorisk, avstandskravene respekteres allerede i svært liten grad idag. Det er en logisk følge av at det i skolebyggene er så trangt og fullt at man ikke klarer å følge rådene og holde avstand. Munnbind må selvfølgelig kombineres med avstandskrav, og må også gjelde i klasserommet.

Fag- og timefordeling er viktig

Lektorlaget støtter ikke forslag om å få lov til å frata elevene fag- og timefordeling i enda større grad. Det må fortsatt veie tungt for skoleeier å gi elevene minstetimetallet i ulike fag. Dersom dette ikke kan opprettholdes må forholdet mellom fagenes timefordeling opprettholdes. I motsatt fall finner skoleeier fort løsninger der økonomi og enkle løsninger prioriteres foran opplæringens innhold. Det er skoleeiers ansvar å legge praktisk til rette, dette gjøres i større grad på universitetene, der f.eks. laboratoriearbeid tillates. Tilsvarende prioriteringer kan gjøres i skolen for praktiske fag og yrkesfag, mens fag som ikke krever ekstra utstyr i større grad kan løses med mer digital undervisning også på gult nivå.

3 Krav om konkrete lokale beredskapsplaner for ulike scenarier

Lektorlaget har meldt inn behovet for at nasjonale anbefalinger om at skolene lager tydelige lokale beredskapsplaner erstattes med et tydelig krav. Vår erfaring er dessverre fortsatt at dette i altfor liten grad gjøres. En del skoleledere følger ikke denne anbefalingen. Noen starter arbeidet med å lage lokale beredskapsplaner etter at myndighetene har varslet endret smittevernnivå, andre mener den nasjonale smittevernveilederen er tilstrekkelig og også kan fungere som lokal beredskapsplan.

Etter at FHI-direktør Camilla Stoltenbergs uttalelser i Aftenposten 03.03.21 bekrefter mangelen på lokale beredskapsplaner, ser vi frem til at dette nå tas tak i.

Lektorlaget mener myndighetenes krav tydelig må spesifisere rammer for lokale beredskapsplaner

• de må være graderte for å håndtere ulikt smittetrykk, og bidra til best mulig forutsigbarhet
• de må være konkrete og besvare spørsmål om avstand, bruke av kantineområder, dusjer. osv.
• de må utvikles i fellesskap på skolen, med god involvering av tillitsvalgte
• den enkelte ansatte må være er kjent med ulike scenarier for ulike smittevernutbrudd. Dette skaper en bedre forståelse for hva man skal over i, eller tilbake til.
• de bør være så tydelige og enkle at også foreldre og voksne elever kan lese og forstå dem.
• oppfølging av ulike elever må planlegges for ulike scenarier. Både sårbare elever som trengte ekstra oppfølging før pandemisituasjonen, og i tillegg de elevene som har fått økt behov for støtte under korona.
• Planer for konkret organisering av undervisningen på de ulike nivåene i trafikklysmodellen bør være tilgjengelige for offentligheten, slik at også skoleeier og lokal smittevernmyndighet fanger opp dersom planene ikke er utarbeidet, eller trenger kvalitetssikring.

Med godt lokalt arbeid som involverer tillitsvalgte og hovedverneombud avdekkes bedre behov og mulige risikosituasjoner for ulike deltagere på skolen.

4 Raskere og bedre informasjonsflyt helt ut til elever og lærere

Lektorlagets hovedtillitsvalgte rapporterer inn at det varierer mye hvor raskt skoleeier informerer lærere, elever og foreldre ved viktige endringer, f.eks. endring av trafikklysnivå, smitteutbrudd, karantenebehov osv. Vi mener derfor det må stilles tydeligere krav til bedre informasjonsflyt som raskt når ut til elever og lærere når endringer skjer. Rutiner for informasjonsflyt må inn i skolenes beredskapsplaner.

5 Tilstrekkelig økonomisk kompensasjon fra skoleeier til skoler

Skal skolene makte å ha effektivt smittevernarbeid og opprettholde et forsvarlig skoletilbud til elevene er det svært viktig at det settes inn tilstrekkelige ressurser.
Regjeringens etter hvert tydelige anbefalinger om at skolene må sette inn nødvendige ressurser til smittevern og koronarelatert ekstraarbeid er etter vår erfaring i liten grad fulgt opp av skoleeierne. Dette har nådd et punkt der arbeidssituasjonen ikke lenger er holdbar, særlig i de områdene som i lange perioder har vekslet mellom smittevernveilederens ulike tiltaksnivåer.

Norsk Lektorlag er derfor dypt bekymret over at Kunnskapsdepartementet i høringsnotat til en ytterligere utvidelse av unntaket fra opplæringsloven antar at forlengelsen i seg selv ikke har betydelige økonomiske konsekvenser.

I høringsnotatet om enda en forlengelse av unntak i opplæringsloven, nevner Kunnskapsdepartementet kun ekstra bemanning i høringsnotatet, men har utelatt andre ekstraoppgaver som representerer vesentlig pandemiforårsaket merarbeid som lærerne ikke får betalt for. I skolen har pandemien også økonomiske konsekvenser knyttet til:

• merarbeid ved overganger mellom trafikklysnivåer,
• merarbeid ved digital undervisning,
• merarbeid ved undervisning i flere klasserom
• merarbeid med både fysisk og digital undervisning

Lektorlagets undersøkelser viser tydelig at svært få skoler setter inn nok vikarer, og at så å si ingen (3,5 %) får betalt for ekstraarbeidet de da må utføre selv. I november 2020 arbeidet halvparten av lektorene den siste måneden fortsatt mer enn normalt, av dem som jobbet ekstra, arbeidet nærmere 3 av 10 (27,1 %) 7-12 timer ekstra hver uke. Dette iflg. Norsk Lektorlags medlemsundersøkelse om smittevern og merarbeid 06.-09.11.2020. (N=1891)

Norsk Lektorlag mener det er et svært alvorlig hinder både for at godt smittevernarbeid kan gjennomføres, men også for at skolene på sikt kan holdes åpne, at lærere utsettes for varig merarbeid uten noen form for kompensasjon. For noen gir dette også en arbeidsbelastning som er helsemessig uforsvarlig. Disse økonomiske konsekvensene, og skoleeiers plikt til å ta ansvar i situasjonen, må tydeliggjøres dersom unntakene skal forlenges.

Oppsummering

1. Dagens reguleringer er utilstrekkelige, Lektorlaget meldte fra skriftlig både i april og i november i fjor, og gjentatte ganger muntlig.
2. Smittevernveilederne må bli mer konkrete, særlig på gult nivå. Både gult og rødt nivå bør differensieres bedre enn i dag.
3. Anbefalingen om lokale beredskapsplaner må bli et konkret krav til skoleeier.
4. Det må stilles krav om bedre informasjonsflyt slik at lærere, elever og foreldre får informasjon uten ugrunnet opphold ved viktige endringer.
5. Smittevernarbeid gir merarbeid som må kompenseres, her må skoleeiere må ta ansvar.

Med hilsen

Helle Christin Nyhuus
Første nestleder i Norsk Lektorlag