Norsk Lektorlag fikk dermed medhold i at rektor i kraft av styringsretten ikke kan pålegge lektoren å sende varsel på grunn av elevens fravær alene. Saken illustrerer grensene for rektors styringsrett og den enkelte lærers autonomi som den som er faglig ansvarlig for å vurdere om det er grunnlag for å gi en elev standpunktkarakter eller ikke. Når slike uenigheter oppstår er det kanskje oftest slik at det er faglærer som mener at vurderingsgrunnlaget ikke er til stede, mens rektor ønsker at det settes karakter. Denne gangen var det altså motsatt. Rektor ville at det skulle sendes varsel, men lektoren mente det ikke var grunn til det. Kjernen i saken er likevel av generell interesse, uavhengig av hvem som vil hevde hva i et slikt tilfelle. I denne saken påla altså rektor lektoren å sende varsel til en elev om fare for manglende vurderingsgrunnlag for å sette standpunktkarakter. Eleven hadde så stor fravær at det etter rektors mening av den grunn kunne være fare for manglende karaktergrunnlag. Lektoren var uenig med rektor ville derfor ikke sende varsel til eleven. Rektor ga så lektoren en advarsel fordi han ikke bøyde seg for pålegget.
Stort fravær
Saksforholdet lå til grunn for Juridisk talt i Lektorbladet nummer 2 i år. Her vil jeg redegjøre for saken i sin helhet. Eleven er 17 år og går på videregående skole. Moren er fra et annet land enn Norge. Hver vinter, siden eleven ble født, har familien tilbrakt fire uker i morens hjemland. Også i år søkte foreldrene, i forbindelse med skolens vinterferie, om tre uker ekstra fri for eleven. Rektor avslo søknaden, men eleven ble likevel tatt med på reisen. Rektor mente da at fraværet ville bli så stort, at det av den grunn var fare for at alle faglærerne ville ha manglende vurderingsgrunnlag når standpunktkarakteren skulle settes. Rektor påla alle faglærerne å sende varsel til eleven og foreldrene etter forskriftens § 3-7, før fraværet var en realitet. Det var flere i kollegiet som var uenig med rektor i at forskriften til opplæringslova tilsa at det var riktig med varsel i dette tilfellet. Lærerne ble ikke spurt om hvorvidt de på det tidspunktet faktisk mente at de ville komme til å mangle grunnlag for å sette standpunktkarakter i sine respektive fag. Det er læreren som skal vurdere om det er tilstrekkelig grunnlag for vurdering og rektor skal ikke gripe inn i lærerens utøvelse av vurderingsarbeidet uten å ha gode grunner for det.
Etisk dilemma
Norsk Lektorlags sekretariat ble kontaktet for rådgivning. Ett av medlemmene bestemte seg for ikke å etterkomme rektors instruks, til tross for antydninger om at det ville bli sett som ordrenekt og få konsekvenser. Han opplevde å komme i et etisk dilemma når han ble pålagt å sette sitt navn på et varsel ha ikke kunne stå inne for. Lektoren beskriver eleven som pliktoppfyllende. Hun er godt forberedt til timene og møter på alle vurderingssituasjoner, også frivillige ekstra prøver. Før hun reiste var tre av de fire prøvene som var planlagt for skoleåret gjennomført. Den siste prøven er etter hjemkomst. Før jul tar eleven kontakt med faglærer og spør om råd. Sammen legger de en plan for hvordan hun skal arbeide med faget under fraværet og hvordan hun i fritimer skal gjøre de oppgavene hun går glipp av.
Lektoren tilbyr ekstra hjelp
Like før eleven reiste hadde klassen en prøve, deretter startet de med nytt stoff. Innlæring av nytt stoff foregikk i de ukene eleven var fraværende, men det var ingen vurderingssituasjoner eller innleveringer i denne perioden. Lektoren var trygg på at han hadde et godt nok vurderingsgrunnlag. I sin dialog med eleven ville lektoren ikke kunnet forklare eleven hvorfor hun får et varsel. Han var i tillegg bekymret for at eleven ville oppleve det som truende å få varsel om fare for manglende vurderingsgrunnlag fra alle faglærerne.
Manglet saklig grunn
Norsk Lektorlag mener at rektor i dette tilfellet griper inn i lærerens utførelse av sitt arbeid, uten å ha et saklig grunnlag for det. Å sende varsel skal ikke brukes som et virkemiddel for å motvirke uønsket fravær. Vi hevdet at pålegget om å sende varsel strider med styringsretten fordi et varsel til eleven strider mot forskriftene. Grunnlaget for å gi lektoren en advarsel i arbeidsforholdet er derfor usaklig. Fylkesdirektøren påpekte at fraværets omfang ikke er «utfordringens kjerne, men vurderingsgrunnlaget for fastsetting av standpunktkarakter jf. § 3-18 annet ledd. Et fravær kan påvirke vurderingsgrunnlaget, men må ikke gjøre det». Videre heter det i vedtaket at «Slik vi leser forskriften må det her utvises skjønn av faglærer. Mener faglærer at det vil oppstå en slik situasjon at vurderingsgrunnlaget står i fare, skal varsel sendes». Fylkesdirektøren uttaler seg også om konsekvensen av et eventuelt langvarig sykefravær etter at besøket i morens hjemland er over, slik at eleven ikke ville kunne gjennomføre det planlagte opplegget for vurdering som faglærer la opp til: «I så tilfelle vil det også være fare for at det blir tvil om vurderingsgrunnlaget. Skulle dette skje, må et varsel sendes når den situasjonen oppstår. Men å sende et varsel som følge av et enkeltfravær som riktignok er av lengre varighet, uten at det i følge faglærer foreligger fare for et manglende vurderingsgrunnlag, mener fylkesdirektøren ikke er i tråd med forskrift til opplæringsloven.»
Fylkesdirektøren mener altså at rektor har gått utover sin styringsrett når hun pålegger faglærerne å sende varsel på grunn av fraværet. «En rektor kan ikke påberope seg styringsrett i forhold som etter fylkesdirektørens mening i dette tilfellet, ikke har hjemmel i opplæringsloven § 3-7.» Fylkesdirektøren trakk rektors advarsel tilbake.
Irrelevant å trekke inn tidligere forhold
Før rektor hadde besluttet å gi en advarsel fikk lektoren et forhåndsvarsel, og ble innkalt til et drøftingsmøte. I forhåndsvarselet ble det i tillegg til den aktuelle saken trukket inn en rekke forhold fra perioden 2007 – 2010. Disse forholdene lå noe tilbake i tid og det var ikke dokumentert at det handlet om fortsatt vedvarende problemer. I drøftingsmøtet ble det brukt mer tid på dette enn på å diskutere den aktuelle saken. Det bidro til en ytterligere belastning. I arbeidsretten er det en gylden regel at om arbeidsgiver skal reagere på et forhold, så bør det skje i rimelig nær tid. Å trekke inn smått og stort fra flere år tilbake kan ikke styrke et sviktende grunnlag for en reaksjon i form av en advarsel på grunn av det aktuelle saksforholdet. Det som trekkes inn som momenter må dessuten ha en relevant sammenheng til det aktuelle tilfelle. I denne saken dreide det seg om rektors inngripen i lektorens vurderingsarbeid, og hvorvidt lektoren måtte bøye seg for et pålegg om å sende varsel. De gamle forholdene hadde ingen sammenheng med dette. Fylkesdirektøren uttrykte forståelse for at rektor så hen til gamle forhold, men konkluderte med at de øvrige forhold som ligger tilbake i tid ikke kan trekkes inn som relevante momenter i denne saken. Norsk Lektorlag fikk altså fullt medhold av fylkesdirektøren i denne saken.
Denne spalten er publisert i Lektorbladet #6 2012(03.12.12).