Vårens vakreste eventyr nærmer seg; det er tid for tariffoppgjør. Det handler om lønn, men i et større perspektiv handler det også om rekruttering til læreryrkene. Et betimelig spørsmål må stilles: Har vi en rekrutteringskrise på grunn av lærerutdanningen eller på grunn av selve læreryrket? Jeg er ikke i tvil om hvor skoen trykker. Vi står midt oppe i en arbeidslivskrise i skolen.
Rekrutteringen til lærerutdanningene stuper, og mange tror ansvaret og løsningen ligger i UH-sektoren. Det er en vrangforestilling vi må utfordre når vi nå skal inn i lønnsforhandlinger! KS og Oslo kommune slipper å gjøre noe med lønnsutviklingen dersom det «bare» er en utdanningskrise. Ansvaret for å skape gode og attraktive arbeidsplasser ligger hos arbeidsgiverne. Det er de som skaper rammene, og det ansvaret kan ikke arbeidsgiverne løpe fra i årets lønnsoppgjør.
Politisk eksperimentering og fragmentering av grunnskolelærerutdanningene bidrar bare til å skyve fokuset bort fra arbeidsplassen til utdanningen. Unge søker seg ikke til et utdanningsløp, men til et yrke. Etter 13 år som elev, kjenner de unge betingelsene for læreryrket i klasserommet, og de velger det vekk.
Fleksibilitet, arbeidsmiljø, karriereutvikling og god lønn. Der ligger kjernen til rekrutteringsutfordringene.
Opinion Ung-undersøkelsen viser at de unge ønsker en jobb med fleksibilitet, et godt arbeidsmiljø, muligheter for karriereutvikling og god lønn. La meg gjenta dette: fleksibilitet, arbeidsmiljø, karriereutvikling og god lønn. Der ligger kjernen til rekrutteringsutfordringene.
I arbeidstidsavtalen i KS står det: «Skolens og undervisningspersonalets kjerneoppgave er å gi elevene god undervisning.» Ja vel, men da må ressursbruken i skolen faktisk havne i klasserommet. De siste tiårene har det vært en stor vekst i andre yrkesgrupper i utdanningssektoren i stort, i både kommuner og fylkeskommuner og i statlig sektor. Dette får konsekvenser for hvordan både tid og penger brukes i det store skolebudsjettet.
I Strategi for rekruttering til lærerutdanningene og læreryrket 2024–2030, som partene har undertegnet, står det: «Noe av det viktigste vi kan gjøre er å skape gode arbeidsplasser for ansatte i barnehage og skole (…) Lærernes opplevelse av arbeidssituasjonen, støtte fra ledere, tilstrekkelig med ressurser og gode relasjoner er viktig for at lærere blir i yrket.»
I samme strategi sier regjeringen at den ønsker mer kunnskap om hvordan arbeidsforholdene har innvirkning på motivasjonen for å søke lærerutdanningene og bli i læreryrket, og årsaker til at noen forlater yrket. Da må vi forvente at ikke bare skoleeiere og skoleledere spørres, slik det ofte gjøres. Vi som står i klasserommet, må også inkluderes. Og jeg er sikker på at regjeringen får svar. Lønn kommer til å være ett av dem. Bedre arbeidsbetingelser et annet.
Flere av våre medlemmer som har vært lenge i yrket, peker på at «skolen var fremtidens arbeidsplass». Det er umåtelig trist for alle oss som kjenner på gleden ved å arbeide med unge mennesker og faget vi er glade i, på samme tid. Dette skal vi følge opp. Våre medlemmers stemme skal bli hørt i lønnsoppgjøret nå i vår. Vårt utgangspunkt er «Beholde, for å rekruttere» – og lønn er et helt sentralt virkemiddel.