Denne utgaven av Juridisk talt står i Lektorbladet #4 2023 (lenke til Issuu).
Det er mye snakk om vold og trusler i skolen. Omfanget øker, fokus øker og det er stor uenighet om bruken av virkemidler. Tilsvarende er det mye snakk om lærernes mulighet til å gripe inn fysisk mot elever.
Dagens opplæringslov har med unntak av bestemmelsene om skolemiljø, ingen regler om skadeforebygging og heller ikke om bruk av tvang og makt mot elevene. Grensene for når ansatte i skolen kan gripe inn fysisk mot elever, er uklare.
Vold og trusler mellom elever
Avhengig av hvilke partskonstellasjoner man ser i prismet, kan «vold og trusler i skolen» gjelde elever imellom, fra elev til lærer, fra lærer til elev og også mellom lærere og mellom ansatte og ledelse. Den mest vanlige formen for vold i skolen er den som er dekket av skolemiljøbestemmelsene, nemlig vold og trusler elevene imellom. Dette reguleres blant annet av skoleregler og foreldre-hjem-samarbeid.
I etterkant av at ny opplæringslov er vedtatt, har Kunnskapsdepartementet nå i sommer på høring et forslag til regler om avverging av skade og bruk av fysisk inngripen i skolesektoren. Det er bra. Utfordringen er at det eneste nye i forslaget er bestemmelser om mild bruk av tvang.
Skolens store utfordring er å ha tydelige grenseoppganger når enkeltelever må korrigeres for å unngå en uholdbar undervisningssituasjon for alle andre. Dette blir heller ikke nå lovregulert. Det innebærer at lærerens fysiske inngripen mot elever fortsatt er en gråsone.
Mild tvang
Det er på tide at mild bruk av tvang rettet mot elever med kognitive funksjonsnedsettelser endelig lovfestes, så skolen får et lovgrunnlag for den faktiske tvangen som bedrives mot en del elever. Dette gjelder inngrep som skal regulere elevens adferd, og innebærer blant annet føring, skjerming og holding.
Det foreslås nå at tilsatte også kan gripe inn fysisk mot elever som viser en adferd som er sterkt sosialt fornedrende for eleven selv, og det vil være en klar forsømmelse av skolens plikt til å yte nødvendig omsorg å ikke gripe inn. Med dette siktes det til situasjoner hvor eleven blamerer seg for eksempel med å grise med avføring. Det kan ikke gripes inn mot rus eller kriminell adferd.
Hva er lovlig vold?
Det er også bra at straffelovens bestemmelser om nødrett og nødverge skrives inn i opplæringsloven. På den måten får skoleledere og undervisningspersonale et tydeligere eierskap til hvor langt retten til å avverge fysiske skader strekker seg.
Nødrett og nødverge handler om avverging: Hvor langt kan en lærer gå i å bruke fysisk makt for å hindre at elever skader andre eller eiendom? Departementet foreslår å lovfeste at skoleansatte kan gripe inn fysisk mot elever når det er nødvendig for å avverge skade på personer eller for å avverge vesentlig skade på eiendom. «Lovlig vold» er altså der læreren forsvarer seg selv, elever eller utstyr, med den viktige begrensningen at de fysiske inngrepene skal være så få, kortvarige og skånsomme som mulig og ikke ha preg av etterfølgende avstraffelse av eleven. Lærere kan ikke straffe elever fysisk.
En sak fra Eidsivating lagmannsrett er interessant: En lærer på en barneskole hadde plukket ned en ti år gammel elev fra et fotballmål med et så hardt grep at eleven fikk blåmerke på armen. Læreren slapp ikke taket i eleven umiddelbart etterpå, men førte ham mot skolebygget. Høyesterett er enig med lagmannsretten i at læreren utsatte eleven for ulovlig vold, og siterte lagmannsretten på at lærerens grep etter at barna var nede fra fotballmålet, klart hadde preg av avstraffelse som fremsto som unødvendig … og at «Uansett om det var behov for å irettesette B (eleven) for det tiltalte (læreren) mente var frekk oppførsel fra ham, var det ikke lengre saklig grunn til å ta ham i armen».
På stedet hvil
Behovet for rettslig rammeverk om vold og trusler i skolen er langt videre enn departementets litt tafatte forslag til reguleringer. Lektorer melder at vold og trusler ofte oppstår i tilfeller med grensesetting eller i korrigeringssituasjoner. Her forutsetter departementet at ansatte ved skolen kan sette fysiske grenser for elevene som del av skolens oppdrager- og omsorgsansvar, men sier utover dette ikke noe om hvor disse grensene går.
Opplæringslovutvalget foreslo i 2019 at den nye opplæringsloven skulle ha en tydelig bestemmelse om at lærere kan gripe inn fysisk mot elever for å holde ro og orden dersom det er nødvendig for å unngå mer inngripende tiltak. Meningen med denne bestemmelsen var slett ikke å gi en blankofullmakt til lærere om at fysisk inngripen er greit – det er det svært sjelden – men for å tydeliggjøre at det en sjelden gang vil kunne være lovlig at læreren griper inn fysisk for å hindre at en uønsket situasjon i klasserommet eskalerer. En tydeliggjøring av hvilke fysiske og verbale tiltak som anses som nødvendige og akseptert, ville være nyttig.
Ageringsplikt – § 9a
Opplæringsloven § 9 A-4 pålegger allerede læreren «å gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogeleg». Hvor langt går denne «gripe-inn-plikten»?
Grensen for å gripe inn er at den ansatte ikke må krenke elever for å få stanset situasjonen, eller at lærerens inngripen forutsetter en handling som er straffbar. Den ansatte plikter heller ikke å gripe inn i situasjoner hvor den ansatte selv står i fare for å bli skadet. Plikten til å gripe inn gjelder «om mulig».
Et ubesvart spørsmål gjenstår: Når må en ansatt gripe inn i en situasjon for at ikke unnlatelsen i seg selv utgjør et pliktbrudd? Her er det viktig at kloke skoleledere før de fatter en konklusjon, hører på alle de tilstedeværende i situasjonen, så fakta avklares. Det er ikke følelsene som skal styre reaksjonen, men en objektiv vurdering av om læreren hadde plikt til å gripe inn, sett opp mot situasjonens farlighet.
Klasseledelse
Å arbeide forebyggende med vold og trusler i skolen innebærer ikke bare nødvendig skolering og oppdaterte risikovurderinger og beredskapsrutiner. Det handler også om å styrke læreren som klasseleder: Det er læreren som er og skal være den voksne i rommet. Lærerne må få økt myndighet og utvidede fullmakter. Det er også viktig med en tydeliggjøring av at læreren også skal holde ro og orden i klasserommet for å ivareta flertallet av elevene i klasserommet som tross alt er på skolen for å lære.
Det aller viktigste en lærer gjør, er å skape gode relasjoner til hver enkelt elev. Men et minstemål av disiplin og folkeskikk må også til for at alle elevene skal ha det bra og kunne få god opplæring i det samme rommet. Skolen plikter å beskytte trivsel og trygghet for alle elevene, ikke bare de utagerende. «Elever» er ikke bare «barn», men også fullvoksne ungdommer som kan utgjøre et solid skadepotensial for medelever og skolens ansatte.
Melde til politiet
Som advokat i Lektorlaget har jeg i flere saker støttet politianmeldelse av elever som har utsatt andre for vold, trusler eller nedverdigende behandling. Det gjør jeg selv om jeg vet at det vanskeliggjør tillitsforholdet til eleven og kan gjøre skole-hjem-samarbeidet mer utfordrende. Lærerne er ansvarlige voksne som skal være tydelige på at de ikke finner seg i hva som helst av dårlig oppførsel – spesielt ikke farlig oppførsel. De siste årene har antallet anmeldelser fra lærer mot elev økt, og det samme har antall anmeldelser fra foreldre/elever mot enkeltlærere.
Kanskje er det nødvendig for skolesektoren at domstolen går opp de uklare rettslige grensene? Kan for eksempel en lærer straffes for fysisk inngripen for å holde ro, og kan elever ha krav på erstatning om lærere bedriver ulovlig vold?
Erstatning til elever?
Straffeloven gjelder også i skolen.
I en interessant ankesak i Gulating lagmannsrett var en lærer tidligere i tingretten blitt dømt til å betale erstatning til to elever for å ha slått dem i ansiktet. Situasjonen var: På generalprøven for klassens julespill i et forsamlingshus var tre–fire elever i 6. klasse urolige, og læreren «slet» med å få de mest aktive og høylytte til å være rolige. Noe av poenget var at elevene skulle være helt stille, slik at foreldrene ikke kunne høre elevene før de kom inn i forsamlingssalen.
På et tidspunkt da læreren forsøkte å få elevene til å være stille, var han i fysisk kontakt med den ene elevens venstre kinn for å få han til å rette oppmerksomheten mot seg og være stille. Umiddelbart etter var han i fysisk kontakt med den andre elevens kinn med samme hensikt. Spørsmålet for lagmannsretten var om læreren ved sin handling bare markerte slik at oppmerksomheten ble rettet mot ham, eller om han brukte så mye fysisk makt at det skal karakteriseres som vold som rammes av straffeloven. Lærerens forklaring var at han berørte elevene. Elevene forklarte at de ble slått.
Lagmannsretten poengterte at klaps/klapp/slag er vold, men at berøring eller markering i utgangspunktet ikke rammes. Berøring eller markering i en annens ansikt vil likevel etter omstendighetene kunne være kritikkverdig. Lagmannsretten frifant læreren både for straff og erstatning.
Lagmannsretten bemerket at i en hektisk skolehverdag med urolige eller utfordrende elever, vil utmåling av store erstatninger kunne forverre situasjonen for lærere. Dette innebærer ikke at det skal utøves fysisk maktanvendelse mot elever, men det må utvises forsiktighet mot å etablere et system der enhver reell eller opplevd krenkelse skal gi rett til økonomisk kompensasjon.
Lagmannsretten bemerket avslutningsvis litt lakonisk at også lærere er alminnelige mennesker og må innrømmes et visst spillerom. Og den finslipte grensegangen mellom grensesettende handlinger og straffbare handlinger er ikke alltid like tydelig i hverdagen – i kampens hete.
Vi er nok ikke ferdig snakka om makt og vold i skolen.