Den sentralt bestemte arbeidstidsavtalen for undervisningspersonale SFS 2213 har to bestemmelser som gir forhandlingsrett til partene på skolenivå. Disse bestemmelsene dreier seg om arbeidsårets lengde og planfestet arbeidstid.
- Dette bør du vite om arbeidstidsavtalen (SFS 2213) (nettsak)
- Arbeidstidsavtalen SFS 2213 (gjelder fra 01.01.2022 til 31.12.2023, virker fra 01.08.2022) (pdf)
Årets lengde
Arbeidsårets lengde er elevenes skoleår, som normalt er 38 uker. I tillegg er det sentralt bestemt at det skal være 6 dager à 7,5 timer som ofte kalles planleggingsdager.
På skolenivå kan man forhandle seg til flere planleggingsdager. Dersom man ikke blir enige, blir det ikke flere planleggingsdager.
Dere har som tillitsvalgte drøftingsrett på hva planleggingsdagene skal inneholde. Vi anbefaler at de tillitsvalgte sammen med arbeidsgiver drøfter innhold i planleggingsdagen, før man vurderer om man trenger å forhandle om å øke antallet.
Planfestet arbeidstid
Dersom en av partene ber om forhandlinger om arbeidstidsordningen ved skolen, skal det forhandles ved skolen.
Forhandlingene skal avtales innen 14 dager. Vi anbefaler våre tillitsvalgte om å be om forhandlinger på et tidlig tidspunkt i skoleåret, slik at det blir forutsigbart for alle parter når forhandlingene skal gjennomføres. Forhandlingene bør foregå på vårparten, som tidligere. Avtalen slår fast at planfestet arbeidstid skal brukes til «… undervisning, annet elevrettet arbeid, for‐ og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger i team, avdelinger, grupper e.l., samt kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser».
Husk at «planfestet arbeidstid» ikke er det samme som «arbeidstid på skolen».
Arbeidstidsavtalen slår fast at det er oppgavenes art som styrer når og hvor oppgavene gjøres. Praktisering av planfestet arbeidstid bør drøftes med rektor når man forhandler om arbeidstidsordningen.
Fleksible løsninger
I utgangspunktet er forhandlingsrommet stort når det gjelder arbeidstid på skolen. Avtalen legger opp til at partene kan komme fram til fleksible løsninger. Det kan for eksempel være en fleksitidsløsning, en avtale hvor man bare skal planfeste undervisning og møtetid eller andre lokale ordninger.
Dersom man ikke kommer til enighet om annet, blir løsningen 1150 timer planfestet arbeidstid i året på videregående skole, noe som tilsvarer gjennomsnittlig 29 timer per uke. På ungdomstrinnet blir det 1225 i året (31 timer per uke), og 1300 timer på barnetrinnet (33 timer per uke).
«Teknisk undertid»
Norsk Lektorlag erfarer at det er noe uenighet på skolene om bruken av det som kalles teknisk undertid. Det er tiden som er igjen når arbeidsgiver planlegger et årsverk med færre timer enn det årsrammene tilsier i en full stilling.
De ulike fagenes årstimer gjør at det ikke alltid er lett å utarbeide årsplaner som utgjør nøyaktig en 100 prosent stilling. Dermed blir det blir noen timer «til overs». Det er veldig forskjellig hvordan denne tiden brukes av arbeidsgiver.
Det finnes ikke noe regelverk for hvordan slike timer skal brukes, så vi anbefaler at arbeidstidsforhandlingene brukes som et møtepunkt hvor man kan drøfte prinsipper for bruk av teknisk undertid.
Som alltid i forhandlinger anbefaler vi våre tillitsvalgte å være profesjonelle, godt forberedt, løsningsorienterte og passe prinsippfaste. Lykke til!
Hva er forhandling?
Forhandling er når to parter må komme til enighet for at det skal bli en avtale, i motsetning til drøfting, når en sak skal diskuteres, men arbeidsgiver har siste ord.
Hvem er partene?
Partene er de som er part i den sentrale avtalen. Norsk Lektorlag er part i avtalen, og har dermed forhandlingsrett og -plikt dersom de har en lokal tillitsvalgt.
Kurs
Dersom du ønsker mer påfyll, kan du melde deg på Norsk Lektorlags dagsamling med tema arbeidstidsforhandlinger som vi arrangerer hvert år, som regel i første halvdel av mars.