1. Kompetente studenter skaper kunnskapsrike lektorer
Lektorer og lærere møtes med stadig høyere forventninger og krav fra skolen og samfunnet. Studietiden må forberede studentene på de store og små utfordringene som vil møte dem i arbeidslivet. I tillegg til de faglige sidene ved lektorrollen, må studentene også forberedes godt på de administrative sidene, samt lærer-elev-relasjonen.
Lektorstudentene mener at:
1.1. Studiestedene må legge til rette for at studentene tilegner seg en god og trygg kunnskapsbase både innenfor disiplinfagene, didaktikk og pedagogikk.
1.2. Det bør være høye opptakskrav til all lærerutdanning. I fagene man ønsker å studere og undervise i, bør det minst forventes middels høyt nivå.
1.3. Undervisningen i pedagogikkfagene bør være et praktisk uttrykk for de pedagogiske prinsippene som studentene selv skal praktisere i yrkeslivet.
1.4. Lærerutdanningene må gi studentene god kjennskap til det administrative arbeidet som tillegges lærerrollen. Studentene må få god kjennskap til støtteressurser i laget rundt lærer-elev.
1.5. Lærerutdanningene må gi studentene god vurderingskompetanse – både innenfor formativ vurdering (underveisvurdering) og summativ vurdering (sluttvurdering).
1.6. Lærerutdanningene må gi studentene den nødvendige kunnskapen en trenger for å være en trygg voksen innenfor psykososiale temaer hvor lektoren vil være førstelinje for elevene, for eksempel temaer som omhandler seksualitet og psykisk helse.
1.7. Lærerutdanningene må gi studentene gode og oppdaterte pedagogiske og didaktiske verktøy som retter seg mot yrkesfag, i tillegg til studiespesialisering. Studentene trenger god kompetanse i å kunne yrkesrette undervisningen i fellesfagene.
1.8. Studentene må møte kvalifiserte undervisere med oppdatert og relevant kompetanse. Undervisere i pedagogikk og didaktikk bør jevnlig undervise i skolen på de trinnene de utdanner kandidater til. Undervisning i pedagogikkfagene må være virkelighetsnær, og må ha en tydelig nytteverdi for yrkesutførelsen.
2. Organisering av lektorutdanningene
Lektorprogrammene har, til tross for høye inntakskarakterer hos studentene, høyt frafall underveis i studieløpet. Noen viktige årsaker til frafallet er den komplekse studiestrukturen, manglende koordinering av timeplaner og praksis, og dårlige vilkår for å utvikle lektoridentitet.
Lektorstudentene mener at:
2.1. Studiestedene må jobbe aktivt for å begrense frafall fra studiet. Dette inkluderer blant annet at studiet må være organisert på en forutsigbar måte som sikrer kvalitet, trygghet og lektoridentitet.
2.2. Det må tilbys pedagogisk eller didaktisk undervisning hvert semester. Dette vil, i kombinasjon med andre tiltak, kunne bidra til en felles lektoridentitet på tvers av disiplinfag.
2.3. Det bør være tydelige føringer for utførelse og arbeidsmengde for obligatoriske fordypningsoppgaver i integrerte lektorutdanninger (8-13).
2.4. Masteroppgaven bør ha et omfang på 60 studiepoeng og være et selvstendig forskningsarbeid, innenfor disiplinfag eller profesjonsfag.
2.5. Studieløpet i lektorprogrammene bør være samordnet på tvers av de ulike studiestedene, særlig med hensyn til organiseringen av pedagogikkundervisning og praksis. En slik samordning muliggjør overføring på tvers av studiesteder og sikrer likere vilkår for kandidater fra ulike studiesteder.
3. Studentøkonomi
Det er i samfunnets interesse at studenter har tid til å studere. Å jobbe ved siden av studiene kan gi mange gode erfaringer, men bør ikke være nødvendig for å overleve studietiden økonomisk. Politikerne legger i dag i alt for stor grad opp til at studentene skal finansiere sitt eget livsopphold. Uten jobb ved siden av studietiden, lever norske studenter under EUs fattigdomsgrense.
Lektorstudentene mener at:
3.1. Studiestøtten må økes til 1,5 G, og må være mulig å leve av som eneste inntektskilde for studentene.
3.2. Økningen i studiestøtte må ikke skje gjennom ekstra støtteordninger, men heller som en økning i stipend og lån i sin helhet.
3.3. Studiestøtten må utbetales i alle årets tolv måneder.
3.4. Dersom studenter blir pålagt praksisplass med lang reisevei fra studiestedet, må universitetet stille med økonomisk kompensasjon som dekker de faktiske leiekostnadene på praksisstedet, samt reisekostnader. Studiestedet kan ikke forvente at studenten kan betale leie på en sekundær boplass under praksisperioden på grunn av lang reisevei til praksisstedet.
4. Praksis
Praksis er en essensiell del av studiet til lektor- og PPU-studenter. Praksis bidrar til at studentene får en god forståelse for hva profesjonen innebærer, og bygger kompetanse. Hensikten med praksisperioden må være å gjøre studentene klare for jobben som lektor i skolen, og dermed hindre det såkalte praksissjokket ved oppstart i full stilling etter studietiden. Samtidig som praksis er en lærerik og flott del av studiet, kan den også være krevende. Derfor er det viktig at studiestedene prioriterer å legge til rette for en god gjennomføring av praksis.
Lektorstudentene mener at:
4.1. Den faglige progresjonen i praksis må styrkes, slik at krav til selvstendighet i forberedelser, undervisning og vurderingsarbeid økes gjennom studieløpet. Allerede i første praksisperiode bør det stilles krav til andelen timer studenten selv skal ha ansvar for undervisning i klasserommet. Kravene som stilles til praksis i forskriftene må formuleres på en slik måte at studentene sikres et nødvendig høyt antall undervisningstimer, og ikke kun antall dager.
4.2. Det bør gjennomføres en kort praksisperiode tidlig i studiet. Det er i møtet med yrket at studentene bygger lektoridentitet, eller eventuelt får erfaringer som fører til omvalg/frafall. Det er derfor viktig at studentene introduseres til yrket tidlig i studieløpet.
4.3. Det bør stilles krav om at studentene får undervisningserfaring i begge disiplinfagene, samt at de får ta del i vurderingsarbeid i løpet av praksisperiodene.
4.4. All praksis må være variert, veiledet og vurdert, med en balanse i mengde praksis, observasjon og undervisning. Det bør være et maksimalt antall studenter en veileder har ansvar for per praksisperiode.
4.5. Gode praksisveiledere er en forutsetning for vellykket praksis. Det bør gjennomføres en jevnlig kvalitetssikring av og kompetanseheving for praksislærere. Dette må ivaretas gjennom tilbud om videreutdanning. Det må jobbes for at flest mulig studenter møter praksisveiledere som har hovedfags- eller masternivå i det aktuelle faget til praksisstudentene, og minst fem års undervisningserfaring, i tillegg til minst 15 studiepoeng i videreutdanning i veiledning. Praksislærerne bør honoreres i henhold til den arbeidsmengden en slik oppfølging krever.
4.6. Samarbeid og koordinering mellom utdanningsinstitusjonene og praksisskolene kan være en utfordring. Derfor bør det avholdes et obligatorisk formøte mellom veiledere studenter, praksiskoordinator og utdanningsinstitusjonen før praksisperioden starter. Et slikt formøte gir en gjensidig forventningsavklaring om hva som er studentenes utgangspunkt i forkant av praksisperioden, og hvilke forventninger studenten møter gjennom perioden.
4.7. Det må være obligatorisk for studentene å delta i praksisskolens faglige fellesskap, blant annet for å kunne få erfaring med skole–hjem-samarbeid og samarbeid med andre profesjoner.
4.8. Praksis bør deles opp mot ulike skoleslag utdanningene kvalifiserer for, slik at studentene sikres å møte de ulike skoleslagene som man er kvalifisert for å jobbe i, gjennom praksisperiodene. Dette bidrar til at praksis får en god yrkesrelevans for uteksaminerte kandidater.
4.9. Etter fullført praksisperiode må studentene få mulighet til å gi tilbakemelding på både veiledning, innhold og oppfølging ved sin praksisskole til utdanningsinstitusjonen. Denne tilbakemeldingen skal brukes for å løfte kvaliteten ved praksisskolene ytterligere.
4.10. Studentene må få innsyn i organiseringen og gjennomføringen av praksis. Særlig må studentene bli informert om endringer i organiseringen av praksis som blir gjort mens man studerer.
4.11. Studentene bør kunne forvente en viss forutsigbarhet og medbestemmelse med hensyn til tildeling av praksissted. I tildelingen av praksissted må studenter med forsørgeransvar bli prioritert i tildeling av praksissted som er nært studiestedet.
5. Praktisk-pedagogisk utdanning
PPU er den viktigste veien inn i skolen for akademikere med eller uten yrkeserfaring. Det er vesentlig at kvaliteten på de praktisk‐pedagogiske utdanningene styrkes. Kritikk av lav relevans og dårlig kvalitet på utdanningen må imøtekommes på alle nivåer i systemet. Studentene savner oppfølging og veiledning og bedre sammenheng mellom fag, pedagogikk, didaktikk og praksis.
Lektorstudentene mener at:
5.1. For å komme inn på PPU-A bør det kreves minimum gjennomsnittskarakter C, to relevante undervisningsfag, i tillegg til mastergrad. Det kan gjøres unntak for masterkravet for PPU på grunnlag av bachelor i praktiske og estetiske fag, gitt at krav om karakteren C eller bedre består. Lærere som er kvalifisert med bachelor + PPU i praktisk-estetiske fag bør kun kunne settes til å undervise på 5.-10.trinn.
5.2. Tiden til praksis på PPU er svært begrenset (kun 60 dager). Denne tiden bør vies til kjernearbeidet, hvor utvikling av egen undervisningspraksis, utprøving av undervisningsmetoder og ulike tilretteleggingsstrategier for elevene bør stå i fokus, sammen med formativ og summativ vurdering.
5.3. PPU-studiene bør få større nasjonal oppmerksomhet. Kvaliteten på PPU-programmene ved universiteter og høyskoler må inn i et nasjonalt kvalitetssikringssystem.
5.4. Et lønnet turnusår bør prøves ut som en av flere piloter hvor man kan høste erfaringer som kan videreutvikle dagens PPU-studium. Teoridelen av turnusåret bør leveres av universitets- og høyskolesektoren. Målet er å gi bedre praksisordninger og å utvikle samarbeidet mellom praksisskolene og UH-sektoren.
6. Studenten og skolen
Lærerutdanningene skal gi studentene et godt utgangspunkt for å møte yrkeslivet, både med hensyn til faglig tyngde, pedagogikk, didaktikk og praksiserfaring. Erfaring som vikar i skolen ved siden av studiene kan også bidra til økt erfaring og trygghet i lektorrollen. Arbeid som vikar må imidlertid ikke gå på bekostning av studentens grunnopplæring. For skolene er det en fordel at man bruker lektorstudenter framfor ufaglærte vikarer.
Lektorstudentene mener at:
6.1. Skolen bør stimuleres til å benytte studenter ved lærerutdanningene som vikarer framfor ufaglærte vikarer.