Lærerspesialistordningen har to hovedformål: Det første er at dyktige og engasjerte lærere får mulighet til faglig utvikling, og at det motiverer dem til å fortsette å undervise. Det andre er å styrke profesjonsfellesskapet og utvikling av skolen som lærende organisasjon. Siv Paus Brovold, lektor ved Frogn videregående skole, tror begge disse målsettingene nås.
– Lærere som trives med å stå i klasserommet og undervise, trenger karrieremuligheter. En del går etter hvert over i lederstillinger, men der er det mest administrasjon. Lærerspesialistordningen gir lærere nye arbeidsoppgaver og mulighet til å være med på å utvikle skolen, samtidig som de får beholde klasserommet, sier Paus Brovold.
Frafallet er stort i videregående skole, én av tre nye lærere gir seg innen tre år.
Akershus først ute
På nasjonalt nivå har lærerspesialistordningen vært under pilotering siden 2015. Akershus fylkeskommune var derimot i forkant av den nasjonale lærerspesialistordningen ved å satse på veiledere. Paus Brovold var ferdig utdannet sommeren 2015, og startet som veiledningsspesialist ved Frogn videregående skole høsten 2015.
– Jeg fikk støtte av Kompetanse for kvalitet til å ta utdanningen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS). Jeg syntes det var svært engasjerende, og er kjempefornøyd med utdanningen. Jeg har alltid vært interessert i hvordan organisasjoner fungerer i alle ledd, så det var midt i blinken for meg, sier lektoren.
Paus Brovold har hovedfag i geologi, og har jobbet som lektor siden 2000. Hun forteller at også de andre ansatte ved Frogn videregående skole som har tatt lærerspesialistutdanning har vært godt fornøyd. Rundt 690 har søkt om å ta utdanningen fra høsten 2021, og antall søknader har økt hvert år. Skoleeiere har fått tilbud om støtte til 1405 lærerspesialistfunksjoner i 2020/2021. Fra høsten 2021 utvides piloteringen til 2300 lærerspesialistfunksjoner, ifølge Utdanningsdirektoratet (Udir).
Er en ressurs for nyansatte
Hva gjør så en veiledningsspesialist? Paus Brovold forteller at i begynnelsen var det et nybrottsarbeid, og hun måtte finne sin egen rolle blant lærere og ledere.
– Det var litt som å være mellom barken og veden. Etter hvert fikk jeg ansvar for skoleutviklingsprosjekter, oppgaver som tidligere har ligget på ledernivå. Det er også en rolle som må bli gjort kjent på skolen. Tanken er at ikke bare nyutdannede, men alle kolleger kan komme til en veiledningsspesialist for refleksjonssamtaler.
Hun har ansvar for å gjennomføre veiledningssamlinger for de nyansatte, både i grupper og veiledning én til én. Dette skoleåret har de hatt ti fellessamlinger med de nytilsatte. På hver samling tar hun opp ett eller flere tema, for eksempel vurdering, og de jobber med konkrete caser som de diskuterer hvordan de skal løse. Ti prosent av stillingen hennes går med for å være veiledningsspesialist i Viken fylkeskommune.
Paus Brovold har bidratt i boka Nye lærer- og lederroller i skolen. Hun kontaktet fem ulike skoler og kartla hvilke arbeidsoppgaver lærere med veilederkompetanse hadde. Her fant hun at den kompetansen de skaffer seg, brukes til ulike formål. Mange får ansvar utover det å veilede nytilsatte, de er f.eks. aktive i skoleutviklingsprosjekter, slik hun selv har vært.
Tetter gap mellom leder- og lærernivå
Ordningen er omdiskutert, men Paus Brovolds erfaringer er så gode at hun håper den kan fortsette.
– Noen gode argumenter for å beholde ordningen til en ny regjering – om den eventuelt blir rødgrønn – er at lærerspesialistene er med på å tette gapet mellom leder- og lærernivå. De er med på å fjerne den hierarkiske oppbyggingen, og det er viktig!
Å ha de samme fagene i mange år kan bli litt rutinemessig, og avveksling trengs.
– På universitetene har de sabbatsår hvert 7. år, det hadde sikkert vært bra for skolen også. Vel, den muligheten har vi ikke. Men med disse ordningene finnes det muligheter for den som er klar for å utvide arbeidsoppgavene sine.
I en evalueringsrapport fra Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) kom det fram at flere hadde hatt problem med å bli godtatt av kolleger i rollen som spesialist. Det har ikke Paus Brovold opplevd, men hun tror det har vært enklere fordi lærerspesialist i veiledning er en helt ny funksjon med en annen kompetanse. Hun kjenner imidlertid til at noen lærerspesialister i norsk og matematikk har hatt det vanskeligere med å finne rollen sin siden de underviser i samme fag som kollegene.
Bindeledd mellom skole og universitet
«Det er naturlig at skolen blant annet gjennom spesialisten samarbeider med universitet- og høgskolesektoren om relevant forsknings- og utviklingsarbeid, og at spesialisten slik bidrar til at utvikling av undervisningspraksis blir forskningsbasert», står det i NIFU-rapporten.
Det er en av de tingene Paus Brovold ser på som en stor fordel. Når en jobber fulltid som lærer, har en ikke alltid kapasitet til å følge med på forskning.
– Gjennom rollen min blir det knyttet et tettere bånd mellom skole og universitet, og det gagner begge parter.
Brovold er ikke bare lektor og lærerspesialist, men også ressurslærer i en enhet på Blindern som heter FIKS (forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen). Enheten bidrar til kompetanseheving og utvikling i skolen gjennom partnerskap med skoleeiere, noe som skal gagne skolelederne, lærerne og elevene.
***
NIFU-evaluering viser fornøyde lærere, men manglende forutsigbarhet
Over 1000 lærere deltok i NIFU-evalueringen høsten 2020. Rapporten, som kom i slutten av april i år, viste at de fleste var godt fornøyd.
- Fire av fem opplever at utdanningen har gitt et godt utgangspunkt for refleksjon over egen praksis.
- Tre av fire mener utdanningen har gjort dem mer motivert for jobben.
- Tre av fem mener de har blitt bedre til å undervise elevene etter utdanningen.
Samtidig peker rapporten på områder der ordningen bør forbedres. Flere sa at det var viktig med god forankring hos skoleledelsen for å gi ordningen legitimitet. Noen opplevde at spesialist-tittelen ble møtt med skepsis i kollegiet og gjorde det vanskelig å drive fram endring. Det er ikke krav om lærerspesialistutdanning for å bli lærerspesialist, og utdanningen gir ikke nødvendigvis noe tilbud om funksjon. Den manglende forutsigbarheten skaper frustrasjon blant enkelte av studentene.
Kilde: NIFU-rapporten «Lærerspesialistutdanningen belyst av fagansvarlige, lærere og skoleledere»
FAKTA: Hva er lærerspesialistordningen?
Det er en toårig utdanning på masternivå for lærere i grunnskole og videregående skole og gir 60 studiepoeng. Det startet i 2015 som et pilotprosjekt, og i dag prøves ordningen ut i rundt 120 kommuner. En sluttevaluering av prosjektet vil foreligge i løpet av året.
Ordningen skal bidra til at dyktige lærere opplever gode faglige utviklingsmuligheter og ønsker å fortsette å undervise. Den skal også bidra til å styrke det kollektive profesjonsfellesskapet og utvikling av skolen som lærende organisasjon.
I begynnelsen ble det først og fremst satset på norsk og matematikk, i dag gjelder det alt fra engelsk til bygg og anlegg, kroppsøving, profesjonalisering i digital kompetanse, og helse- og oppvekstfag.
I piloteringen blir to ulike finansieringsmodeller prøvd ut. Skoleeieren bidrar med en tredel av lønnstillegget i begge modellene.
Modell 1 gir nå 57.750 kroner per år per lærer, og det forventes at lærerne bruker den tiden de allerede har til disposisjon, til å utføre oppgavene i funksjonen. Modell 2 kombinerer lønn og redusert undervisningstid ved at inntil halvparten av lønnstillegget kan brukes til reduksjon av undervisningstid
Kilde: Udir og NIFU
Denne artikkelen er publisert i Lektorbladet #3 2021.