«Så vil jeg si til alle skoleelever. Dette er ikke en beskjed om at du kan slappe av, tvert imot. Dette er et forsøk på å gi deg litt mer tid til å jobbe skikkelig med skolen, frem til ferien.» Dette sa kunnskapsminister Tonje Brenna til elevene på pressekonferansen 11. februar da hun varslet avlysning av alle vårens eksamener for ungdomsskolen og videregående skole.
Lektorlaget alene
Norsk Lektorlag ble stående helt alene blant lærerorganisasjonene, da vi gikk mot en avlysning av alle eksamener dette skoleåret. Samtidig fikk vi sterk støtte for at eksamen bør gjennomføres denne våren på lederplass i flere toneangivende aviser.
Forberedelse til eksamen er læring. Det er ingen motsetning mellom ønsket om å gi elevene det beste faglige utbyttet innenfor tydelige forventningsrammer og det å gi eleven en trygg og forutsigbar skolehverdag sammen med de andre elevene. Snarere kan det hevdes at det sammen utfyller hverandre, til det beste for elevene.
Det er nå snart to måneder siden vi fikk beskjed om at eksamen kom til å bli avlyst. Hvordan har egentlig skolene blitt fulgt opp? Hvilke tiltak er satt i gang for å kunne gi lærere, lektorer og elever de beste rammer for tiden frem mot sommerferien? Skuffende lite. Flere av våre lektorer forteller at det er lite ekstra innsats eller ressurser å spore ute på skolene. Samtidig er fraværet såpass stort at undervisning og faglig fremdrift er vanskelig.
Spilte inn forslag til tiltak
Allerede midt i februar spilte Norsk Lektorlag inn flere konkrete forslag til kunnskapsministeren, slik at det kunne legges bedre til rette for at elevene kunne «jobbe skikkelig med skolen, frem til ferien». Nå som eksamen er avlyst, har det vært viktig for Norsk Lektorlag at denne perioden blir brukt på best mulig måte.
En utfordring var at noen skoler har planlagt med at elevenes timetall i fagene er avholdt en god periode før sommerferien, og at lærerne dermed har fylt sin undervisningsstilling på samme tid. Dette er rutine mange steder for at man skal være i mål faglig før forberedelsene til eksamen begynner. Dersom det er forventet at lærere skal fortsette å undervise i faget frem til skoleårets slutt, må disse ekstra timene og arbeidsoppgavene være fullfinansiert. Vi ønsker en forsikring fra Kunnskapsdepartementet om at dette gjøres. Vår erfaring gjennom pandemien er dessverre at ekstra midler forsvinner på veien frem til faglærerne.
I tillegg må det gis ekstra ressurser til å følge opp sårbare elever, både én-til-én og i mindre grupper. Vi foreslår også at det gis ekstra ressurser til å flytte noe av undervisningen til andre opplæringsarenaer enn klasserommet, slik som fagrelevante klasseturer og ekskursjoner, der faglæreren finner det formålstjenlig. Spesielt vil muligheten for slike fagturer kunne være viktig når standpunktkarakteren er satt. For den må settes så tidlig at klagefristen ivaretas, og da er det fremdeles er mange skoledager igjen.
Fravær satt ut av spill
Og ikke minst, vi har etterlyst verktøy som kan bøte på utfordringene ved at fraværsgrensen er satt ut av spill resten av skoleåret. Når hverdagen er normalisert, blir det viktig å gjeninnføre elevplikter som underbygger et godt læringsmiljø. Vi vet at fraværsgrensen fungerer godt for det store flertallet av elever, og vi vet at undervisning og læring skjer i fellesskap, sammen med andre.
Tilbakemeldinger fra våre tillitsvalgte og medlemmer på videregående skole er at altfor mange elever er altfor mye borte fra skolen dette skoleåret – og det er ikke bare pandemirelatert. Vi er sterkt bekymret for hva som skjer med elever som ikke møter til undervisning, faglig og sosialt, på kort og lang sikt. Fravær kan avle fravær.
Tidenes russefeiring
I skrivende stund ser det ut til at Norsk Lektorlag og politiet er de eneste «voksne» som er bekymret for at russefeiringen blir ekstra lang i år. En spørrerunde blant våre fylkesmedlemmer gir et dystert bilde. Det er mye fravær, og det er krevende å gjennomføre vurderingssituasjoner når klasserommene bare er halvfulle. Det sier også sitt når til og med lokale russepresidenter uttrykker at de er bekymret for at det kan bli ekstra mye fravær i år.
På Elevtinget til Elevorganisasjonen våget dessverre ikke kunnskapsminister Tonje Brenna å utfordre der jeg hadde håpet. Hun ba ikke Elevorganisasjonen ta et skikkelig oppgjør med russen, som planlegger tidenes russefeiring fremfor å bruke tiden frem til sommerferien på å jobbe skikkelig med skolen slik hun uttrykte på pressekonferansen. Paradoksalt nok valgte hun heller å følge opp Elevorganisasjonens evige kampsak om å avskaffe eksamen. Kunnskapsministeren ba elevene om å dra tilbake til skolene, kommunene og fylkene deres og utfordre dem på eksamen. Hun ville rett og slett ha elevenes hjelp til å finne alternativer til dagens eksamen.
Eksamen utfordres
Eksamen kommer til å bli utfordret i årene som kommer. Regjeringen skriver i Hurdalsplattformen: «Det skal vere eksamen og karakterar i ungdomsskulen og vidaregåande skule, samtidig som ein skal gjennomgå behovet for nye former for vurdering i tråd med nye læreplanar og undervisingsformer».
Norsk Lektorlag er fortsatt den sterkeste stemmen for å bevare eksamen som en sentralgitt, ekstern vurdering for i størst mulig grad sikre at alle elever vurderes på likt grunnlag. Vi skal fortsette å synliggjøre vår politikk, men det betyr ikke at vi ikke skal fortsette å diskutere og videreutvikle eksamensformen.
Mange vil erstatte eksamen med mappevurdering og hjemmeeksamen med alle hjelpemidler. Vi er skeptiske. Hvordan kan vi være sikre på at det som leveres viser elevens selvstendige kunnskaper og kompetanse? Om man mener at «vanlig eksamen» er urettferdig, så vil jeg hevde at mappevurdering er verre. Da har man ingen kontroll på hvilken hjelp elevene har fått hjemmefra eller kjøpt seg. Samtidig vil det svekke tilliten til både karakterene og eksamen og hvorvidt de sikrer at alle elever vurderes på likt grunnlag.
Eksamen blir et hovedtema og grunnlag for politisk diskusjon på fylkesårsmøtene i alle fylkeslagene i år. Jeg håper mange medlemmer kommer, både fordi det blir fint å møtes igjen – men også for å få gode diskusjoner rundt våre kjernesaker.
Norsk Lektorlag skal fortsette å være en sterk stemme og forkjemper for eksamen, og ikke minst å minne om betydningen av hvor viktig det er å få gjeninnført fraværsgrensen. Dette er til det beste for elevene, slik at de kan «jobbe skikkelig med skolen».
Denne artikkelen kan du lese i Lektorbladet #2 2022 (lenke)