Noen lærere og skoleledere har et litt omtrentlig forhold til lovverket. Ikke overraskende er lærernes arbeidsrettslige situasjon verken klarere eller forbedret etter koronaen. Fokus for alle i skolen har vært å holde hjulene i gang og å gi elevene tilstrekkelig undervisning. Smittevern i skolen er rettet inn mot elevene, ikke undervisningspersonalet. Dette til tross, det som virkelig er i ferd med å bli et helseproblem, er arbeidsbelastningen.
- Les mer om hva du gjør med merarbeid under korona (lenke til artikkel)
- Les ofte stilte spørsmål om korona (lenke)
Laget for normale tider
Overtidsbestemmelsen i arbeidstidsavtalen har vist seg vanskeligst å håndtere på en god måte under koronapandemien. Å jobbe dobbelt, både digitalt og i klasserommet samtidig, krever langt mer enn den vanlige innsatsen som arbeidstidsavtalen er bygget rundt.
Utfordringen er at alt ekstraarbeidet ikke strengt tatt er «pålagt arbeid» etter arbeidstidsavtalen. Denne avtalen forutsetter bare hva som skal gjøres innenfor læreres tredelte årsverk: undervisning basert på fagets årsrammer, annet elevrettet arbeid, for- og etterarbeid og faglig ajourføring både individuelt og i samarbeid med kolleger samt kontakt med foresatte og samarbeidsinstanser innenfor arbeidstid på skolen, og faglig oppdatering og for- og etterarbeid utenom arbeidstiden som er lagt til skolen. Arbeidstidsavtalen sier at overtid kan avtales over en kortere eller lengre periode. All undervisning utover lærerens oppsatte arbeidsplan utløser overtid, samt arbeidsplanfestet arbeid utover 9 timer per dag eller 37,5 timer per uke. Dessuten utløses overtid når maksimalt antall undervisningstimer (årsrammer) overskrides.
Problemet er at arbeidstidsbestemmelsene er laget for en normalsituasjon med klasseromsundervisning, og har ingen unntaksbestemmelser eller særreguleringer som kan slå inn når man plutselig befinner seg midt i en langvarig pandemi. Fagenes årsrammer er laget i 1990-årene, og da tok man ikke høyde for undervisningsopplegg med digital og fysisk undervisning. Årsrammene inkluderer tid til for- og etterarbeid for ett opplegg i klasserommet. Det at alle lærere må ha et digitalt undervisningsopplegg klart sammen med det fysiske, er følgelig ikke i tråd med forutsetningene for årsrammene.
Kompensere eller ikke kompensere
Likevel kjenner vi til at en fylkeskommune har uttalt skriftlig at alle lærere nå bør ha ett opplegg for klasseromsundervisning og ett opplegg for digital undervisning. Dette regner fylkeskommunen hverken som merarbeid eller overtidsarbeid. Det er ganske oppsiktsvekkende: Det kan neppe være tvil om at doble undervisningsopplegg innebærer dobbeltarbeid, og at det bør honoreres deretter.
Denne ubalansen i arbeidstidsavtalen i læreres disfavør må tas tak i. Senest den 20. januar 2021 sa kunnskapsminister Guri Melby i Stortingets spørretime med klar og tydelig stemme: «åpenbart skal ikke lærere jobbe gratis» og «åpenbart skal alle få kompensert for jobben de gjør». Det er ikke tilfellet i dag. Vi ser ingen vilje hos skoleeier til å anerkjenne hva som er utfordringene med avtalen. Vår hovedpartner KS sier kort og godt at «arbeidstidsavtalen gjelder fullt ut», og dette følges av kommuner og fylkeskommuner, stikk i strid med politiske føringer om at lærere «åpenbart skal få kompensert for jobben de gjør».
Arbeidsbelastningen
Allerede i mars 2020 ba Lektorlaget myndighetene om at skoleeierne må sørge for en forsvarlig arbeidsbelastning for lærerne. Medlemmene våre hadde forståelse for at landet var i en ekstrem situasjon, og de var villige til å strekke seg langt for å få dette til å fungere. Men dette var våren 2020. Nå er det i ferd med å bli en ny vår, og lærerne jobber fortsatt på dugnad. Denne ekstraordinære arbeidsbelastningen over tid er ikke holdbar – og den blir ikke engang kompensert i form av overtidsbetaling.
Utslitte lærere og lektorer får høre at de er heldige som har jobb, og at det er bra. Samtidig ser de at helsepersonell og andre yrkesgrupper får betalt minutt for minutt av arbeidet tid.
Lærere fikk ekstra stor arbeidsbelastning med digital undervisning, spesielt i videregående skole. Ved digital undervisning må mye mer av oppfølgingen av elevene, som vanligvis kan gjøres til mange på en gang, skje én til én. Dette gir vesentlig mer etterarbeid, det gjør det også at lærerne må følge opp elever som ikke møter digitalt, og «spore» disse opp i ettertid. Hele 73 prosent av lærerne i videregående opplæring sa at de hadde ekstraordinært stor arbeidsbelastning våren 2020, ifølge en undersøkelse fra NIFU. Lektorlagets medlemsundersøkelser foretatt i mai og november viser at arbeidsbyrden i koronatiden har vært krevende. I den første undersøkelsen sa over halvparten at de hadde jobbet en arbeidsdag ekstra hver uke, altså mer enn sju timer ekstra hver uke. To av ti jobbet tolv timer ekstra i uken. I november rapporterte halvparten av lektorene om økt arbeidspress. Nærmere tre av ti jobbet fortsatt sju til tolv timer ekstra per uke den siste måneden.
Lærerne som gruppe har i perioden planlagt og gjennomført helt ny digital undervisning, undervist elever samtidig både på skolen og hjemme, drevet utstrakt oppfølgning av enkeltelever og drevet praktisk smittevern uten å bli kompensert én krone for merarbeidet. Vår medlemsundersøkelse viste at kun 3,5 prosent har fått overtidsbetalt.
Yrkesmessig tretthetsbrudd
Arbeidsrettslige bestemmelser om overtid er vernebestemmelser. De skal beskytte arbeidstakere mot høy arbeidsbelastning over tid, og beskytte mot helseskader. Overtidsbestemmelser handler både om å ha grenser for hvor mye den enkelte skal jobbe, så vel som å kompensere økonomisk for utført arbeid utover det avtalte årsverket.
Arbeidsgiveren viser til at arbeidstidsavtalen for offentlig ansatte lærere (SFS2213) gjelder fullt ut, og at ingen lærere pålegges overtid etter avtalen. Samtidig pålegges det mange ekstra arbeidsoppgaver, samtidig som det vanlige arbeidet tar dobbel tid, og ingen arbeidsoppgaver utgår. Når arbeidsgiveren lukker øynene for dette, og insisterer på at arbeidstidsavtalen gjelder fullt ut, gis ikke lærere mulighet til å ivareta egen helse. Strikken tøyes og tøyes Lærerstrikken er i ferd med å ryke. Det er en grunn til at arbeidsmiljøloven har begrensninger på bruk av overtid og regler om overtidsbetaling: Dette er vernetiltak som skal sikre arbeidstakernes helse. Derfor må man finne lokale løsninger for hvordan overtid skal håndteres.
Overtidsbruk over lengre tid må registreres og kompenseres. I mellomtiden burde flere lærere begynne å gjøre noe få lærere gjør: å synliggjøre merarbeidet som digital undervisning innebærer. Lærerne bør, gjerne i samråd med sin tillitsvalgte, notere hva som utløser ekstra arbeidstid, og informere lederne når vanlige arbeidsoppgaver ikke kan gjennomføres når ukas normalarbeidstid på 43 timer er brukt. Dette kan danne grunnlag for en dialog med arbeidsgiveren om hvilke arbeidsoppgaver som ikke skal utføres fordi dagsverket og ukesverket er fullt, alternativt betale overtid for pålagt ekstraarbeid.
Note: 1 NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning 2020:13.
Denne spalten er publisert i Lektorbladet #1 2021.
Foto: Eva Rose