Hva er de sentrale tiltakene for å nå målet om lik grunnopplæring alle steder i Norge?
I april og mai presenterer Norsk Lektorlag sentrale forslag i utredningen NOU 2019: 23 Ny opplæringslov.
Flere begrensninger i mandatet preger utredningen:
- ingen endret ansvarsfordeling mellom stat, kommune og fylkeskommune,
- ingen endringer i formålsparagrafen,
- videreføring av det faglige innholdet og
- bare fremme forslag med uendret ressursbruk
Les Lektorlagets nyheter om opplæringsloven (lenke)
Klikk på overskriften under for å gå rett til aktuelt tema:
7. Ansettelse av ukvalifiserte på «vilkår»
8. Spesialundervisning: nå individuell tilrettelegging
10. Skolen skal få plikt til å jobbe forebyggende for trygghet i skolen
11. Krav om – men ikke system for – kompetanseutvikling
12. Rett og plikt til opplæring for alle
16. Fjernundervisning med gode rammer
17. Elevenes skolemiljø – «9A»
19. Ordensreglement blir til skoleregler
20. Lovens saksbehandlingsregler utgår
23. Organisering av opplæringen
1. Timekutt:
Opplæringslovutvalget vil lovfeste inntil 10% timekutt i alle fag.
Norsk Lektorlag er uenig.
Både regjeringen og Stortinget har i fagfornyelsen vært tydelige på at tverrfaglige temaer og overordnet del skal inn i skolens ordinære fag, slik at faglærer disponerer over alle timene i faget. Nå vil Opplæringslovutvalget gi lov til å flytte inntil 10 prosent av timene i ethvert fag til andre fag eller bruke dem til opplæring som er tverrfaglig eller skal nå målene i overordnet del. Går dette forslaget gjennom, kan skolen lovlig flytte og telle bort timer fra fagene.
Med 10 prosent kan elevene fratas 19 hele skoledager opplæring i fag. Vi vet at 6 av 10 skoler allerede «glemmer» å ta høyde for eksamen og aktivitetsdager når de planlegger, selv om det stjeler timer fra fagene. Noen planlegger også bevisst færre timer til elevene enn det de har lovfestet rett til i dag.
Andre gode forslag som opplæringslovutvalget fremmer om regler som skal gjøre det tydelig hva som skal regnes som opplæring etter opplæringsloven, (blant annet forslag til §§ 13-3, 15-4 og 15-5) vil effektivt bli underminert av dette forslaget.
Norsk Lektorlag har lenge tatt sterk avstand fra praksisen med timekutt i skolene. Effektive grep for å få slutt på dette er å definere undervisningsbegrepet bedre, å la timekutt få konsekvenser, og kreve at skoleeier har systemer som virker for å planlegge og dokumentere undervisningen. Norsk Lektorlag har foreslått dette til Opplæringslovutvalget.
2. Rektors kompetanse:
Opplæringslovutvalget vil at rektor skal ha pedagogisk kompetanse.
Norsk Lektorlag er enig.
Opplæringslovutvalget foreslår at opplæringen i skolen fortsatt skal ledes av rektor med pedagogisk kompetanse, at det generelle kravet om forsvarlig ledelse videreføres (forslag til ny § 15-1) og at dagens adgang til å gjøre unntak fra rektorkravet ikke videreføres.
Norsk Lektorlag mener det er svært viktig at skoleledere har både skolefaglig og pedagogisk bakgrunn. Vi mener rektor og pedagogisk ledelse skal ha pedagogisk bakgrunn og som hovedregel bør ha undervisningserfaring fra samme skoleslag. Mellomledere skal ha undervisningsplikt.
Opplæringslovutvalget vil at skolen fortsatt skal kunne ansette ukvalifiserte som lærere.
Norsk Lektorlag er uenig.
Opplæringslovutvalget foreslår å gi skolene fortsatt lov til å ansette ukvalifiserte som lærere for et helt skoleår av gangen.
Selv om du egentlig må ha relevant faglig og pedagogisk kompetanse for å bli ansatt for å undervise i norsk skole, er det et unntak i dagens opplæringslov: Hvis ingen søkere oppfyller kompetansekravene, kan en ukvalifisert person allikevel ansettes midlertidig for et helt skoleår (§10-6). Opplæringslovutvalget vil fortsette med dette unntaket, og begrunner det med at det mangler kvalifiserte lærere. Samtidig vet vi at en god del kvalifiserte lærere tar seg jobb utenfor skolen. For lavt lønnsnivå i skolen oppgis som en av årsakene.
Norsk Lektorlag mener det er uakseptabelt å lovfeste at elever kan undervises av personer uten kvalifikasjoner. Når vi krever at sykepleiere, regnskapsførere, leger, sykepleiere og flere andre yrker må ha godkjent utdanning, kan vi ikke stille lavere krav til de som skal undervise elevene våre.
Vedtas dette, vil loven si det fortsatt er greit at elever undervises av ukvalifiserte. Det er lite sammenheng i forslagene når utvalget vil fjerne unntaksbestemmelsen for å ansette rektor, men ikke for å ansette lærere.
Opplæringslovutvalget vil at bare lærere kan ha faglig ansvar for opplæring.
Norsk Lektorlag er enig.
Opplæringslovutvalget vil presisere at bare lærere kan ha det faglige ansvaret for opplæringen, og innføre krav om at opplæringen må forberedes og følges opp av en lærer (ny § 15-4).
Utvalget foreslår å regulere at undervisning, forberedelse og oppfølgning er oppgaver i skolen som bare lektorer og lærere kan utføre. Det skal være stor faglig frihet i hva som regnes som forberedelser og oppfølgning, utvalget vil ikke legge føringer for opplæringen.
Norsk Lektorlag er positive til forslaget, men mener det dessverre vil få svært begrenset verdi hvis man viderefører dagens unntak fra kompetansekravene ved ansettelse, og heller ikke innfører flere og høyere kompetansekrav for å undervise.
Opplæringslovutvalget vil at ufaglærte fortsatt kan settes til å undervise i fag.
Norsk Lektorlag er uenig.
Opplæringslovutvalget foreslår å videreføre kravene om kompetanse i undervisningsfag, men mener fortsatt at man skal kunne fravike kompetansekravene hvis skolen ikke har nok lærere med relevant kompetanse i faget. Behovet for å fravike kravene skal gjøres hvert skoleår (utvalgets forslag til § 15-3). Dette er en videreføring av dagens opplæringslov § 10-2.
Utvalget sier at de legger til grunn at «det er ønskelig at lærere har formell kompetanse i de fagene de skal undervise i, og begrenser derfor vurderingen til om og eventuelt hvordan dette bør reguleres». På den ene siden sier utvalget at kommunene kan ha økonomiske grunner for ikke å legge til rette for at ansatte får skaffet seg formell kompetanse i fagene de underviser i. På den andre siden påpeker utvalget at «det griper sterkt inn i det kommunale selvstyret å ha nasjonale regler for hva slags kompetanse de ansatte i kommunen skal ha for å gjøre bestemte oppgaver». Dette mener Norsk Lektorlag er en naivistisk tilnærming til krav om kompetanse i undervisningsfag.
Lektorlaget har gitt innspill til utvalget om at vi ønsker kompetansekrav på alle trinn i alle fag, noe som også er sitert i utredningen. Utvalget ser ut til å kun ha gått inn på dagens krav. Selv om utvalget har lagt til grunn at lærerne bør ha formell kompetanse i de fagene de underviser i, vil utvalget videreføre unntaksrett hvis skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale. Utvalget begrunner ikke hvorfor.
Dette er et skudd i baugen for enhetsskolen, ettersom det gir kommunene stort handlingsrom til å gi elevene opplæring av dårligere kvalifisert personale enn andre steder. Ufaglærte kan fortsatt settes til å undervise i fag.
Elever fortjener lærere med faglig fordypning i fagene de underviser i. Kompetansekravene bør tilsvare fagets nivå. Dette henger sammen med Lektorlagets krav om nasjonale retningslinjer for rektors relevansvurdering av kvalifikasjoner. Lektorer og lærere med høy faglig kompetanse gir bedre elevprestasjoner og bidrar til sosial mobilitet hos elevene.
Opplæringslovutvalget vil at skolene skal ha en forsvarlig vikarordning.
Norsk Lektorlag er enig.
Opplæringslovutvalget foreslår at skolen skal ha tilgang til nok lærere for å dekke vanlig fravær. Dagens lov regulerer ikke vikarbruk i skolen. Forslaget om å innføre krav om en forsvarlig vikarordning henger sammen med et annet av utvalgets nye forslag: Å innføre krav om at det som hovedregel skal være en lærer til stede med elevene i opplæringssituasjonen, bortsett fra i situasjoner hvor lærers fravær er akutt og uforutsigbart.
For å sikre mot misbruk av dette unntaket, foreslår utvalget at skolen skal ha en forsvarlig vikarordning som skal ta høyde for normalt fravær. Utvalget påpeker at vikarordningen skal bestå av lærere. Eller som det står: «utvalget minner om at det med lærer menes personer som er tilsatt i lærerstilling». Det er opp til den enkelte kommune om de vil bruke lærere ved skolen som vikarer, i egne stillinger eller i prosentandeler av lærerstillingene, eller ha egne vikarpooler eller liknende.
Norsk Lektorlag støtter forslaget om en forsvarlig vikarordning i skolen, men vil påpeke at det er viktig at også vikarene fyller lovens kompetansekrav.
7. Ansettelse av ukvalifiserte på «vilkår»
Norsk Lektorlag er uenig.
Opplæringslovutvalget foreslår ingen nye kompetansekrav ved ansettelse. I tillegg vil de fortsatt la det være lov å midlertidig ansette ukvalifiserte som lærere (se luke 3), og på toppen av dette mener de at dagens unntak for det som kalles «tilsetting på vilkår» skal videreføres (dagens § 10-6a). Dette innebærer at skolen fortsatt kan ansette ukvalifiserte som lærere hvis de avtaler å fullføre lærerutdanning eller fagrelevant utdanning en gang i fremtiden.
Det er ingen nedre grense for hva som kan regnes som «påbegynt utdanning». En helt fersk student kan ansettes på vilkår om fullføring og få fullt ansvar for elevene. Hvor lenge det er mulig å ansette på vilkår avtales mellom skolen og den ansatte. Avtalen skal ta hensyn til hvor lang tid det vil ta den ansatte å gjennomføre utdanningen, eller som det står i loven: Det skal tas hensyn til «omfanget av stillinga, lengda på utdanninga og kor tilgjengeleg utdanningstilbodet er».
Norsk Lektorlag mener loven tydelig må presisere at ansettelse på vilkår må brukes så lite som mulig. I tillegg må den som ansettes på vilkår, få både rett og plikt til kvalifisering. Da får elevene kvalifiserte undervisere, og reglene om midlertidig ansettelse kan ikke misbrukes.
Vi vet at det finnes en stor reservestyrke med kvalifiserte lærere som jobber utenfor skolen. Lønn er et viktig virkemiddel for å skaffe nok kvalifiserte søkere til ledige lærerstillinger. Tas dette virkemiddelet i bruk, vil behovet for å tilsette ufaglærte på vilkår trolig bli borte.
8. Spesialundervisning: nå individuell tilrettelegging
Norsk Lektorlag er enig.
Opplæringslovutvalget foreslår at elever skal har rett til forsterket innsats når de henger etter i opplæringen, og at den som gir individuelt tilrettelagt opplæring, skal ha relevant fagkompetanse.
Norsk Lektorlag er glad for at forslaget til forsterket opplæring skal gjelde for alle elever på alle trinn som har behov for det, ikke bare begynneropplæring. Forsterket opplæring bør selvsagt gjelde alle elevgrupper, både elever med høyt og med lavt læringspotensial
Utvalget foreslår at «forsterket innsats» som begrep delvis erstatter innholdet i dagens bestemmelse om tidlig innsats og intensiv opplæring. Elever på alle trinn som ikke oppnår forventede læringsresultater, skal få forsterket innsats så raskt som mulig. Dette kan gis i en kort eller lang periode, og kan dreie seg om fordypning og konsentrasjon, alternativ organisering eller bruk av ulike læremidler. Det kan også innebære eneundervisning. Forsterket innsats skal føre til forventet progresjon.
Utvalget foreslår også at skolen skal ta i bruk begrepene universell opplæring og individuelt tilrettelagt opplæring i loven, i stedet for dagens betegnelser tilpasset opplæring og spesialundervisning. Utvalget mener at det at selve begrepene endres i loven, ikke skal bety at innholdet i begrepene er forskjellig fra tidligere.
Universell opplæring er tilpasset opplæring i vid forstand: at skolen skal gjennomføre opplæringen på en slik måte at den gir et tilfredsstillende opplæringstilbud for elevene, så langt det lar seg gjøre, uten behov for individuell tilrettelegging av opplæringen. Utvalget beskriver det også som «en faglig, metodisk og sosial tilpasning av opplæringen slik at elevene får realisert sitt potensial i så stor utstrekning som mulig innenfor fellesskapet, og med minst mulige behov for egne ordninger for enkeltelever. Opplæringen skal være god nok for alle – så langt det lar seg gjøre.
Individuelt tilrettelagt opplæring skal gis elever som ikke har godt nok utbytte av den universelle opplæringen. Innholdet i, organiseringen av og omfanget av individuelt tilrettelagt opplæring vil variere ut fra skolens evne og mulighet til å gi universell opplæring og hvilke løsninger som den enkelte eleven trenger. Eleven skal i tillegg ha rett til personlig assistanse og fysisk tilrettelegging. Den som gir individuelt tilrettelagt opplæring, skal ha relevant fagkompetanse.
Norsk Lektorlag mener alle lærere i alle stillinger skal ha relevant fagkompetanse. Dette må også gjelde de som gir individuelt tilrettelagt opplæring. God individuelt tilrettelagt opplæring forutsetter at eleven undervises av en som både har faglig fordypning og spesialpedagogisk kompetanse. Vi mener skolen bør få en modell på tre nivå med tilpasset undervisning, forsterket opplæring og spesialundervisning. Denne modellen må gjelde gjennom hele opplæringsløpet og fange opp elever som ikke følger læreplanenes progresjon.
Norsk Lektorlag er også opptatt av at kompetanseutvikling og veiledning av lærere tar tid og må tas med i skolens tidsressursfordeling. Klart språk er også viktig, hjelpeapparatet rundt elevene må bruke språk og terminologi som også foresatte og eldre elever kan forstå.»
Du kan lese Lektorlagets innspill om tilpasset opplæring her. (pdf)
Opplæringslovutvalget mener det er godt nok at det ikke stilles noen nye kompetansekrav i skolen.
Norsk Lektorlag er ikke enig.
Opplæringsutvalget vil videreføre dagens lave kompetansekrav for å undervise. Perioden erfarne lærere som ikke oppfyller utdanningskravene kan fortsette å undervise mens de kvalifiserer seg, (overgangsordningen), foreslås forlenget fra 10 til 13 år, altså helt frem til 2028.
I dag er kravene for å undervise gradert etter skoleslag:
| Norsk, matematikk og engelsk, samisk og norsk tegnspråk | Andre fag | Hvem omfattes | |
| 1. til 7. klasse | Et halvt års fordypning (30 studiepoeng) | Ingen krav til fordypning | Fra 2025 må alle lærere oppfylle kravene, utvalget vil forlenge dette til 2028. |
| 8. til 10. klasse | Ett års fordypning (60 studiepoeng) | Et halvt års fordypning (30 studiepoeng) | Fra 2025 må alle lærere oppfylle kravene, utvalget vil forlenge dette til 2028. |
| Videregående | Ett års fordypning (60 studiepoeng) | Ett års fordypning (60 studiepoeng) | Bare lærere utdannet etter 1.1.2014 |
Alle fag er like viktige. Elevene trenger selvsagt lærere som har studert faget sitt uansett om det er naturfag, mat og helse eller kroppsøving, som er uten krav til faglig fordypning fra 1. til 7. klasse i dag. Norsk skole må få kompetansekrav for å undervise på alle trinn i alle fag. Norsk Lektorlag og Akademikerne mener ett års fordypning i faget (60 studiepoeng) bør være minstekravet til alle fag. Regjeringen bør legge frem en langtidsplan for å trappe opp lærernes kompetanse, med konkrete mål for hvor lang tid dette skal ta og i hvilken rekkefølge fagene bør prioriteres.
Norsk Lektorlag vil også ha full åpenhet om lærkompetanse, slik at elever, foresatte og offentligheten ser om skoleeier nedprioriterer kompetanse i skolen. Uten åpenhet om lærernes faglige fordypning, møter eleven alt for ofte lærere som ikke kan faget de må undervise i. Musikklæreren uten studiepoeng har som kompetanse å ha spilt i skolekorps, mens mat og helse-læreren, også uten studiepoeng i faget, en gang hadde sommerjobb på gatekjøkken. Norsk Lektorlag har en rekke eksempler på lektorer både med mastergrad og doktorgrad som ikke får undervise i fagene de har studert. Dette skjer også der det er kompetansekrav idag.
På dette viktige temaet er opplæringslovutvalget defensive. Utvalget skriver at «det er ønskelig at lærere har formell kompetanse i fagene de skal undervise i», men avviser nasjonale regler som vil sikre alle elever kompetente lærere. Begrunnelsen er at «det griper sterkt inn i det kommunale selvstyret å ha nasjonale regler for hva slags kompetanse de ansatte i kommunen skal ha for å gjøre bestemte oppgaver».
Samtidig vil utvalget gjøre det tydeligere enn i dag at det er kommunen som har ansvaret for å oppfylle dagens kompetansekrav.
Selv om utvalget ønsker seg lærere med formell kompetanse i de fagene de underviser i, vil de allikevel videreføre retten til å gjøre unntak fra dagens lave kompetansekrav hvis skolen ikke har nok kvalifisert undervisningspersonale. Utvalget begrunner ikke hvorfor. Dette er et skudd i baugen for enhetsskolen, fordi det gir kommunene stort handlingsrom til å gi elevene opplæring av dårligere kvalifisert personale. Ufaglærte kan fortsatt settes til å undervise i fag.
Norsk Lektorlag mener det er for dårlig at utvalget i ny opplæringslov ikke foreslår bedre kompetansekrav i skolen enn i dag. Det trengs også nasjonale retningslinjer for rektors vurdering av hvor relevant lærernes kvalifikasjoner er. Det må til for å unngå at kompetansen som er på skolen, ikke tas i bruk i rett fag.
10. Skolen skal få plikt til å jobbe forebyggende for trygghet i skolen
Norsk Lektorlag er enig.
Opplæringslovutvalget vil at skolen skal få plikt til å jobbe forebyggende for trygghet i skolen, det skal gjøre det unødvendig å gripe inn fysisk.
Utvalget foreslår et et eget lovkapittel om skadeforebygging og ordenstiltak, der det også skal gis hjemmel (tillatelse) til
- at ansatte i skolen kan gripe inn fysisk overfor elever for å opprettholde orden eller avverge skade på personer eller eiendom,
- at skolen skal dokumentere hendelser der det har vært gjennomført fysiske tiltak,
- at kommunen og fylkeskommunen skal varsles når det har vært gjennomført fysiske tiltak, se forslag til § 12-1 fjerde avsnitt, og
- at den nye opplæringsloven ikke skal hjemle (gi tillatelse til å bruke) tvang i skolen, verken for å gjennomføre opplæring, eller av helsegrunner.
Vold og trusler i skolen er et alvorlig arbeidsmiljøproblem som må forebygges bedre. Norsk Lektorlag mener lektorer og lærere har samme rett til et forsvarlig arbeidsmiljø som ansatte ved andre arbeidsplasser. Derfor støtter Lektorlaget disse forslagene.
Å gi skolen en plikt til å informere lærere om farlige elever er ikke med i forslaget. Til nå har skolene ment at elevens personvern er viktigere enn at alle lærere har rett til å bli informert om farlige elever. Saers-saken har avklart at skolen har en slik plikt til å informere undervisningspersonale om voldelige elever. Norsk Lektorlag vil foreslå at en tydelig informasjonsplikt om voldelige elever skal være en del av skolens forebyggende arbeid mot vold i skolen.
Utvalget foreslår at bestemmelsen om bortvisning i hovedsak videreføres, og at bestemmelsen om pålagt skolebytte videreføres med noen endringer. Norsk Lektorlag vil sikre at skolen er en trygg arbeidsplass. Å pålegge skolebytte kan hjelpe i noen tilfeller, andre ganger flyttes bare problemet til en annen skole. Lektorlaget vil også foreslå at loven endres slik at elever i videregående skole som har hatt adferd som kan skade ansatte og medelever, lettere skal kunne fratas vanlig skoleplass.
11. Krav om – men ikke system for – kompetanseutvikling
Opplæringslovutvalget mener at skolen ikke trenger et system for kompetanseutvikling.
Norsk Lektorlag er uenig.
I dag skal skoleeiere ha et system som gir undervisningspersonalet mulighet til nødvendig kompetanseutvikling, med sikte på å fornye og utvide faglig og pedagogisk kunnskap og å holde seg orienterte om og være på høyde med utviklingen i skolen og samfunnet.
Opplæringslovutvalget mener det ikke er nødvendig eller riktig å kreve at skoleeier skal ha et system for kompetanseutvikling. Utvalget mener dette er kommunenes oppgave, og at staten bør være tilbakeholden med å lage særregler om opplæring og etterutdanning. Utvalget vil videreføre et krav om kompetanseutvikling uten system, og vil heller ikke lovfeste at ansatte skal ha plikt til å delta i kompetanseutvikling.
Norsk Lektorlags erfaring er at skoleeiere ikke har systemer for kompetanseutvikling, og at lærere i altfor liten grad får tilbud om relevant kompetanseheving. Lektorlaget vil ha en forpliktende langtidsplan for opptrapping av kompetansekrav. Lektorlaget vil også at skoleeier må få plikt til å tilby videreutdanning til lærere som settes til å undervise i fag de ikke har fordypning i.
12. Rett og plikt til opplæring for alle
Opplæringslovutvalget: Elever uten fullført grunnskole skal ha rett til ett år tilrettelagt grunnskoleopplæring på videregående skole.
Norsk Lektorlag er enig.
Opplæringslovutvalget vil videreføre rett og plikt til gratis grunnskole, og i hovedsak også rett til gratis videregående skole. Går du ut av 10. klasse uten nok opplæring til å få vitnemål, skal du frem til fylte 24 år få rett til ett år ekstra grunnskoleopplæring ved en videregående skole, foreslår utvalget.
Utvalget vil åpne for tidlig eller utsatt skolestart når det er særlige grunner, og ta bort dagens krav om sakkyndig vurdering. Utvalget vil også at det skal bli lettere å tilby individuelt tilpassede løp i videregående skole til elever med særlige utfordringer.
Norsk skole skal gi alle elever like muligheter til å realisere potensialet sitt og kunne delta aktivt i samfunnet. Lektorlaget er derfor ikke enig med Opplæringslovutvalget i at det å ha vært nok tilstede på grunnskolen er godt nok grunnlag for å få rett til videregående opplæring. For å få reelt utbytte av videregående skole, må elevene ha nødvendige faglige forutsetninger fra grunnskolen. De som ikke har det, må derfor få et tilpasset studieprogram eller et ekstra forberedelsesår.
Forslaget om et ekstra skoleår med grunnskoleopplæring bør sees sammen med forslagene fra Lied-utvalget og Stoltenberg-utvalget. Lied-utvalget har foreslått at elever som trenger det skal følge obligatoriske innføringsklasser som et tilpasset studieprogram. Men Lied-utvalget mener at elevene kan delta i vanlig studieprogram samtidig som de tar innføringsklasse i noen fag. Stoltenberg-utvalget har foreslått eget opptakskrav for studiespesialisering, og at elever som vil ta yrkesfag, og ikke oppnår 30 grunnskolepoeng, bør få tilbud om den enklere lærekandidatordningen i stedet for å ta fagbrev.
Skal alle elever få reelle muligheter til å lære, må de som ikke kan norsk godt nok til å kunne følge vanlig undervisning få rett og plikt til å vise hva de kan med en standardisert norskprøve. Hva som er «tilstrekkelige norskferdigheter» må defineres tydelig i regelverket, og de som gir særskilt norskopplæring, må ha relevant fagkompetanse.
Opplæringslovutvalget har ikke foreslått å beskytte lektor- eller lærertitlene.
Norsk Lektorlag er uenig.
Opplæringslovutvalget har verken drøftet eller foreslått å beskytte lektor- og lærertitlene. En rekke yrker i Norge er beskyttet for å sikre innbyggerne gode og forsvarlige tjenester av faglig kompetent personale. Du må ha godkjenning eller autorisasjon for å kunne kalle deg eller jobbe som blant annet lege, advokat, sykepleier, regnskapsfører, eiendomsmegler. For 70 ulike håndverksfag er mesterbrev i faget en beskyttet tittel.
Men i skolen kan også ukvalifiserte kalle seg lærer og jobbe som lærer. Selv om Opplæringslovens hovedregel er at lærere må ha pedagogisk kompetanse, gir unntaksbestemmelsen likevel skoleeier rett til å ansette ukvalifiserte personer til å undervise og jobbe som lærer. Du kan jobbe som lærer uten lærerutdannelse eller faglig fordypning når unntaksbestemmelsen brukes. De som vil beholde dagens system, skylder på lærermangel. Vi vet samtidig at en stor reservestyrke av lærere har valgt å jobbe utenfor skolen, og de oppgir lønnsnivået som en av årsakene.
Ved å beskytte lektor- og lærertitlene, og tette unntakshullet i loven om nødvendig kompetanse, blir kommunene forpliktet til å ansette kompetent personale. Beskyttede yrkestitler styrker yrkets status, og understreker hvor viktig det er å bruke undervisere med godkjent utdanning og fagkompetanse i undervisningsfaget. Allerede i 2017 ba Stortinget regjeringen om å utrede behovet for å beskytte lærertittelen, men regjeringen har foreløpig ikke meldt noe konkret tilbake til Stortinget.
Selvsagt koster det penger å gi elevene kompetente lærere. Det er bred politisk og faglig enighet om at gode lærere er helt sentralt for en god skole. Da er det dyrt og uklokt ikke å ta nødvendige grep. Å beskytte lektor- og lærertitlene er et sentralt grep for å få flere gode lektorer og lærere, og en bedre skole.
Opplæringslovutvalget vil at elevene skal delta aktivt i opplæringen og følge skolereglene.
Norsk Lektorlag er enig.
Opplæringslovutvalget foreslår at den nye opplæringsloven får et eget kapittel om elevers medvirkning, skoledemokrati og skoleregler. Utvalget vil videreføre i loven at elever aktivt skal være med i opplæringen, og at de har en plikt til å følge skolereglene.
Skolereglene er foreslått som det nye navnet på det som i dagens lov heter ordensregler. Skolereglene skal ha bestemmelser om hvordan skoledemokratiet organiseres, og om hvilke rettigheter og plikter elevene har, blant annet om orden og adferd. Utvalget foreslår også å lovfeste elevens rett til å ytre seg og bli hørt, og at elevens synspunkter skal vektlegges i samsvar med alder og modenhet.
I tråd med anbefalinger fra barnekomiteen foreslår opplæringslovutvalget å lovfeste dagens praksis om at lekser kan gis. Dette betyr ikke et påbud om at det skal gis lekser, og mengde og type skal være opp til læreren. Det må også tas hensyn til at elever har rett til hvile og fritid.
Norsk Lektorlag mener det er riktig å fortsatt lovfeste at elever aktivt skal delta i opplæringen. Fordi utdanning er et av våre viktigste velferdsgoder, bør elevene også ha et selvstendig ansvar for å utvikle kunnskap og ferdigheter. Dette ansvaret tiltar naturligvis gjennom skoleløpet etter hvert som elevene blir eldre.?
At elevene deltar aktivt i opplæringen er viktig både for skolefellesskapet og for et godt læringsmiljø. Det er også Liedutvalget tydelig på. Skoleregler gjør det tydelig både hvilke rettigheter og hvilke plikter elevene har på skolen, hvilke konsekvenser brudd på skoleregler kan ha og hvordan skoledemokratiet skal fungere. Norsk Lektorlag støtter utvalget i at skolereglene også bør regulere akseptabel orden og adferd. Karakterer i orden og adferd er et nødvendig verktøy for å kunne korrigere uakseptabel og grenseoverskridende adferd hos elevene.
Norsk Lektorlag er uenig.
Opplæringsutvalget vil ikke innføre en sertifiseringsordning for undervisningspersonale, som Norsk Lektorlag foreslo at utvalget skulle vurdere å innføre. Utvalget mener at det ikke er hensiktsmessig å innføre en sertifiseringsordning for lærere og rektorer. Utvalget sier at dersom en slik ordning skal innføres, vil dette «kreve en utredning som vil bli for omfattende for dette utvalget. En slik ordning vil dessuten ha vesentlige økonomiske og administrative kostnader». Utvalget hevder også at opplæringen i skolen er en kollektiv oppgave som ikke den enkelte lærere har ansvaret for.
Ja, en sertifiseringsordning vil koste penger og ta tid å gjennomføre. Likevel mener Norsk Lektorlag at det er svært viktig å innføre dette også for lektorer og lærere.
Vil du jobbe som advokat, lege, revisor eller los, stiller staten konkrete krav til faglig oppdatering: Du pålegges å holde deg faglig oppdatert, for å få beholde retten til å jobbe. Men tok du hovedfag da programmering med hullkort fortsatt var høyden av digital utvikling, stilles det ingen lovfestede krav til faglig vedlikehold.
Det er uheldig at Opplæringslovutvalget ikke tok ordentlig stilling til å utrede en sertifiseringsordning for undervisningspersonale. Utvalget fikk ikke fremme forslag som kostet penger, men skulle samtidig foreslå sentrale tiltak for å nå målet om lik grunnopplæring alle steder i Norge.
Norsk Lektorlag har foreslått at en sertifiseringsordning bør utredes, fordi en slik ordning kan bidra til å forplikte kommunene i større grad når det gjelder etter- og videreutdanning. Det vil gi elevene lærere som er faglig oppdatert, og sørge for at lektorer, adjunkter og lærere får et anstendig etter- og videreutdanningstilbud.
Vårt innspill til opplæringslovutvalget kan leses her.
16. Fjernundervisning med gode rammer
Norsk Lektorlag er enig.
Opplæringslovutvalget foreslår at det skal være tillatt å gjennomføre opplæringen uten at læreren er fysisk til stede med eleven som får opplæring (fjernundervisning), dersom læreren og eleven kan kommunisere effektivt med tekniske hjelpemidler, kommunen kan godtgjøre at det er gode grunner for å organisere opplæringen slik og at opplæringen er trygg og pedagogisk forsvarlig. «Effektiv kommunikasjon» forutsetter ifølge utvalget at de tekniske løsningene legger til rette for kommunikasjon i sanntid eller med kort responstid. Fjernundervisning er et unntak fra lovens normalordning om at lærer skal være fysisk til stede sammen med elevene. Å gi all opplæring som fjernundervisning vil ikke være lov.
Norsk Lektorlag har programfestet at vi er positive til nettundervisning. Det åpner nye muligheter både for undervisning og for etter- og videreutdanning. Samtidig må nettundervisning ivareta et godt læringsmiljø, blant annet gjennom god dialog mellom undervisere og elever og gjennom nødvendig individuell oppfølging av hver elev. Bruk av nettundervisning må respektere lov- og avtaleverk, arbeidstidsavtalen og elevers rett til minstetimetall i fag. Fjernundervisning må være pedagogisk planlagt og en del av et pedagogisk opplegg.
17. Elevenes skolemiljø – «9A»
Opplæringslovutvalget foreslår å gjøre 9A-reglene om skolemiljø mer utydelige.
Norsk Lektorlag er uenig
Opplæringslovutvalget foreslår å videreføre det meste av lovens kapittel 9a om elevers skolemiljø, men utydeliggjør sentrale begreper i lovens definisjoner.
Utvalget foreslår å gjøre reglene om skolemiljø mer utydelige fordi definisjonen av krenkelse, som til nå er klart avgrenset som «mobbing, vold, diskriminering eller trakassering», i ny lov foreslås å være «til dømes mobbing, vold, diskriminering eller trakassering». Tilsvarende tas inn en viktig moderasjon i aktivitetsplikten, ved at alle som arbeider på skolen skal gripe inn «om mogleg».
Norsk Lektorlag er ikke enig i de foreslåtte endringene på disse punktene. Vår erfaring er at det er viktig at reglene om skolemiljø er så godt definert som mulig for å ikke sette læreres rettssikkerhet i fare gjennom utydelig regelverk om elevenes skolemiljø. Lovverket må ivareta underviseres rettssikkerhet bedre i elevsaker. Ved beskyldninger mot en lektor eller lærer må saksinnsyn, kontradiksjon og saksgang gjennomføres uten ugrunnet opphold.
Av det utvalget vil videreføre er regelen om nulltoleranse mot krenkelser, aktivitetsplikten som pålegger skolen å gripe inn mot mobbing, og ordningen for å håndheve saker om psykososialt skolemiljø. Utvalget vil også ta inn i loven at skolen skal undersøke saken før det settes inn tiltak, også når det er en elev som selv har sagt fra om at han eller hun ikke har et godt skolemiljø. Elever kan imidlertid bli irettesatt av lærere eller oppleve uenighet med lærere eller andre elever uten at dette skal regnes som en krenkelse.
Utvalget vil også:
- videreføre kravet om at skolene må dokumentere hva de har gjort for å oppfylle aktivitetsplikten, men ta inn i loven at skolenes dokumentasjon skal gjøres i den formen og det omfanget som er nødvendig.
- videreføre den skjerpede aktivitetsplikten når man mistenker eller kjenner til at en ansatt krenker en elev. Her foreslår man samtidig å ta inn at rektor kan unnlate å varsle videre til kommunen eller fylkeskommunen hvis varselet som rektor har mottatt, åpenbart er grunnløst.
- ikke videreføre kravet om systematisk arbeid med skolemiljø (internkontroll), men foreslår å erstatte det med et krav om forebyggende arbeid.
- ikke videreføre at rektor er ansvarlig, fordi det juridisk sett er kommunen (skoleeier) som er ansvarlig, ikke den enkelte rektor personlig.
Norsk Lektorlag er enig i at alle elever skal ha rett til et trygt og godt skolemiljø, fordi det er en viktig forutsetning for å kunne skape et godt læringsmiljø. Det viktigste arbeidet for et godt psykososialt miljø skjer i klasserommet. Gode klassemiljøer og målbevisst arbeid med elevenes holdninger er sentralt for å motarbeide mobbing.
Arbeidet for trygge og gode læringsmiljøer må omfatte alle, også elever med stort læringspotensial. Aktivitetsplikten mot mobbing krever kompetanse, særlig hos skoleledelsen. Ansatte må få opplæring i å avdekke og håndtere mobbing, diskriminering og andre krenkelser.
Norsk Lektorlag mener også det er fornuftig å presisere at dokumentasjon skal begrenses til det som er nødvendig og at rektor ikke behøver å varsle videre hvis varselet åpenbart er grunnløst.
Norsk Lektorlag er uenig.
Opplæringslovutvalget foreslår å ikke videreføre dagens lovbestemmelsen om kommunens og fylkeskommunens plikt til å stille til rådighet de ressursene som er nødvendig for å etterleve loven. Utvalget mener at dette er en overflødig presisering av skoleeiers plikt til å oppfylle kravene i loven, og presiserer at «hvilket konkret ansvar dette innebærer må avklares gjennom fortolkning av den enkelte konkrete lovbestemmelsen».
Norsk Lektorlag mener det er avgjørende at det fremgår av selve lovteksten at skoleeier har plikt til å stille til rådighet de ressursene som er nødvendige for å etterleve loven.
Vår erfaring i dag er at kommunene og fylkeskommunene ikke stiller nødvendige ressurser til rådighet. Å fjerne en uttrykkelig bestemmelse som påpeker skoleeiers ansvar, vil ytterligere svekke dette. Ettersom dette er lovgivning som i stor grad brukes av ikke-jurister, vil ikke lovens brukere ha nødvendige forutsetninger for å fortolke den enkelte lovbestemmelsen.
19. Ordensreglement skal hete skoleregler
Opplæringslovutvalget mener skolen skal fortsatt ha skoleregler, også for orden og adferd.
Norsk Lektorlag er enig.
Opplæringslovutvalget vil erstatte dagens ordensreglement med skoleregler. De skal angi hvordan skoledemokratiet organiseres, og hvilke rettigheter og plikter elevene har, blant annet orden og adferd. Skoleeier (kommuner og fylkeskommuner) skal lage reglene. Skolereglene skal også regulere hvilke tiltak og saksbehandling når en elev bryter skolereglene, og skolen kan da bare bruke de fastsatte tiltakene.
Skolereglene skal skrives så elevene forstår dem. Utvalget vil overlate til kommunene å bestemme hva som skal stå i reglene, men påpeker at skolereglene gjelder elevene, og skal regulere det som er relevant for skolesamfunnet. Det inkluderer bruk av skolens digitale infrastruktur, også utenfor skoletiden. Skolereglene bør dermed være de viktigste reglene for elevene i skolehverdagen, særlig regler om plikter og begrensninger av elevenes handlefrihet. Beslutningene bør tas nærmest mulig dem beslutningen gjelder.
Norsk Lektorlag støtter utvalgets forslag om skoleregler. Karakterer i orden og adferd er et nødvendig verktøy for å kunne korrigere uakseptabel oppførsel. Tiltak ved brudd på skoleregler må være tydelig i reglene.
Norsk Lektorlag mener skoleregler som er viktige for universelle elevrettigheter og likebehandling av ansatte bør lovreguleres nasjonalt, ikke på lavest mulig nivå. Dette gjelder for eksempel at skolen skal ta ansvar for at alle ulykker og voldshendelser avviksmeldes. Blir du for eksempel som elev eller lærer utsatt for en straffbar handling, skal du være trygg på at dette politianmeldes. Det ansvaret skal ligger hos skoleeieren og skoleledelsen. I dag opplever vi dessverre at noen skoler overlater lærere og elever som utsettes for vold eller straffbare handlinger til seg selv.
20. Lovens saksbehandlingsregler utgår
Opplæringslovutvalget mener det ikke trenger å stå i opplæringsloven at den best kvalifiserte skal ansettes.
Norsk Lektorlag er uenig.
Opplæringslovutvalget foreslår at kvalifikasjonsprinsippet, kravet om offentlig utlysning av stilling og tariffavtaler ikke lovfestes.
Opplæringsloven inneholder noen grunnleggende saksbehandlingsregler ved ansettelse. Dette er i utgangspunktet forvaltningsrettslige prinsipper. Utvalget ønsker ikke at den foreslåtte opplæringsloven skal inneholde prinsipper som fremgår av annen lovgivning. Et av disse prinsippene er kvalifikasjonsprinsippet, som til nå har vært lovfestet i opplæringsloven.
Norsk Lektorlag mener det er nyttig for både skoleledere, tillitsvalgte og arbeidstakerne at de grunnleggende ulovfestede prinsippene om ansettelse som nå er lovfestet i opplæringsloven, også blir lovfestet videre i ny lov. Det er ikke realistisk å tro at den enkelte skoleeier eller skoleleder skal ha full oversikt over prinsipper som følger av ulovfestet rett.
Når utvalget foreslår at det ikke trenger å stå i opplæringsloven at den best kvalifiserte skal ansettes, er Lektorlaget bekymret for de signalene en slik unnlatelse innebærer. Kvalifikasjonsprinsippet skal fortsatt gjelde for ansettelser i skolen.
Opplæringslovutvalget mener elever har rett til forsterket innsats når de henger etter i opplæringen.
Norsk Lektorlag er enig.
Opplæringslovutvalget foreslår at elever skal har rett til forsterket innsats når de henger etter i opplæringen. Utvalget foreslår at «forsterket innsats» som begrep delvis erstatter innholdet i dagens bestemmelse om tidlig innsats og intensiv opplæring. Elever på alle trinn som ikke oppnår forventede læringsresultater, skal få forsterket innsats så raskt som mulig. Dette kan gis i en kort eller lang periode, og kan dreie seg om fordypning og konsentrasjon, alternativ organisering eller bruk av ulike læremidler. Det kan også innebære eneundervisning. Forsterket innsats skal føre til forventet progresjon.
Norsk Lektorlag støtter dette. Tydelig faglig og metodisk progresjon sikrer elevene bedre læring og bedre læringsmiljø og reduserer frafall.
Norsk Lektorlag er glad for at utvalget foreslår at forsterket opplæring skal gjelde for alle elever som har behov for det – på alle trinn, ikke bare begynneropplæring. Forsterket opplæring må også gjelde alle elevgrupper, både elever med høyt og elever med lavt læringspotensial.
Opplæringslovutvalget mener at elever i grunnskolen kan pålegges å delta i aktiviteter som ikke er opplæring.
Norsk Lektorlag er uenig.
Opplæringslovutvalget vil videreføre at skolen kal kunne pålegge elever å delta i aktiviteter som ikke er opplæring i fag i grunnskolen. Bakgrunnen er at Stoltenberg II-regjeringen i 2008/2009 innførte to uketimer ekstra fysisk aktivitet på barnetrinnet, men uten at de finansierte utvidet timetall i kroppsøvingsfaget.
Norsk Lektorlags kjernepolitikk er at elevene skal få undervisning av kompetente faglærere. Mer fysisk aktivitet i skolen bør komme som flere timer i kroppsøving. Det var også Norsk Lektorlags reaksjon da et flertall i Stortingets helsekomité høsten 2017 fremmet forslag om at elever i grunnskolen skulle sikres minst én time fysisk aktivitet hver dag innenfor dagens timetall, altså uten å gi flere timer eller ressurser slik at aktiviteten skal gjennomføres i undervisningen i andre fag.
De samme partiene som fremmet forslaget (Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti), fremmet ved behandlingen av Stortingsmeldingen om Fagfornyelsen en motsatt politikk som Lektorlaget støtter, nemlig at det måtte sikres at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som avgjør hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål. Stortinget fikk beregnet at tiltaket med mer fysisk aktivitet ville kostet seks milliarder kroner å innføre med kvalifiserte lærere. Norsk Lektorlag mener det må følge tilstrekkelige ressurser med vedtak, og at faglærernes metodefrihet og integritet må respekteres.
Å videreføre lovhjemmel for pliktige aktiviteter som ikke er opplæring i fag, er Norsk Lektorlag imot. Dette omgår elevenes behov for å få kvalifiserte lærekrefter, noe opplæringslovutvalget ellers er opptatt av.
23. Organisering av opplæringen
Opplæringslovutvalget mener at for at alle skal få forsvarlig utbytte av opplæringen, kan inndeling etter faglig nivå skje i deler av opplæringen.
Norsk Lektorlag er enig.
Opplæringslovutvalget har mange forslag om organisering av opplæringen. De vil beholde lengden på skoleåret, og at man skal ha skolerute. For gruppestørrelse og forholdstall mellom antall lærere og antall elever og inndeling i grupper foreslår utvalget å videreføre kravet om at gruppestørrelsen må være pedagogisk forsvarlig og trygg. Utvalget mener dagens krav om lærertetthet bør erstattes med et krav om at læreren som hovedregel er til stede i all opplæring og krav om forsvarlig vikarordning (det står mer om dette i utredningens kapittel 39.4.1-2).
Utvalget vil videreføre reglene om at elevene skal inndeles i grupper (klasser). Klassen eller gruppen skal være en møteplass på tvers av ulikheter og ivareta elevenes behov for sosial tilhørighet. Utvalget vil også styrke rådgivning sosiale og personlige forhold (omtalt i kapittel 42.6).
Utvalget mener også elevene fortsatt skal kunne deles inn i grupper etter faglig nivå dersom det er nødvendig for at én eller flere elever skal få forsvarlig utbytte av opplæringen, og det ikke går ut over de andre elevenes mulighet til å få forsvarlig utbytte av opplæringen. Utvalget vil lovfeste at gruppeinndeling etter faglig nivå bare kan gjøres i særskilte og avgrensede deler av opplæringen, og at behovet for slik inndeling skal vurderes jevnlig. (forslag til § 13-2 tredje avsnitt).
Norsk Lektorlag støtter hovedtrekkene i disse forslagene.
Opplæringslovutvalget skriver dessverre lite om gruppestørrelse. Norsk lektorlag mener at «faglige og pedagogiske vurderinger for å gi elevene best mulig opplæring må veie tyngre enn kortsiktig økonomisk innsparing når gruppestørrelse og gruppesammensetning fastsettes». For eksempel i fagene kjemi og fysikk melder våre medlemmer at de opplever så store grupper at det går utover både elevers og lærers sikkerhet (HMS-vurdering). Slike inndelinger skal ikke begrunnes i økonomi.
Utvalget er tydelige på at inndeling etter faglig nivå kan skje i deler av opplæringen for å sikre at alle elever skal få forsvarlig utbytte av opplæringen. Utvalget vil videreføre dagens rammer, men mener samtidig det bør være en høy terskel: det skal være nødvendig med nivådeling for at elevene skal få et forsvarlig utbytte av opplæringen. Et annet alternativ utvalget drøfter, at nivådifferensiering skal kunne benyttes der det er hensiktsmessig, blir ikke anbefalt av utvalget.
Norsk Lektorlag har gjentatte ganger påpekt at mulighetene for nivådeling som allerede ligger i dagens opplæringslov ikke i tas nok i bruk. Jøsendal-utvalgets rapport om elever med stort læringspotensial anbefalte å utnytte mulighetene for nivådeling bedre, for å sikre at alle elever får oppfylt retten til tilpasset opplæring.
Lektorlagets utdanningspolitiske program har tydelig ønske om å utnytte reglene for nivådifferensiering: «1.3 […] For å sikre at alle elever får lære det de trenger, bør mulighetene for fleksibel og differensiert progresjon utnyttes.» Det er viktig at læreren kan bruke nivådifferensiert undervisning ved behov uten at dette må gjennom byråkratiske godkjenningsordninger hos rektor.