Du tjener opp pensjon gjennom hele yrkeslivet. Hvor mye du får utbetalt når du slutter å jobbe, avhenger av hvor høy lønn du har hatt, hvor lenge du har jobbet, gjennomsnittlig stillingsstørrelse og hvor god pensjonsordning du har. Slik kan vi si at pensjon er utsatt lønn.
Denne artikkelen forklarer hovedtrekkene i det norske pensjonssystemet, hvilke endringer som ble gjort i folketrygden fra 2011, og hvilke endringer som ble gjort med avtalen fra 2018 om ny offentlig tjenestepensjon.
- Hva skal du tjene som lektor? (informasjonsartikkel)
Tredelt pensjon
Forenklet sagt kan pensjonen bestå av tre deler, folketrygd fra staten, tjenestepensjon fra din(e) arbeidsgiver(e), og det du har spart selv.
Les mer om de tre delene her:
SVAR
Alle kan i tillegg spare til pensjon selv. Dette kan gjøres ved ulike typer sparing eller investering. Du kan inngå egne pensjonsavtaler ved å selv kjøpe private spareprodukter. Noen typer pensjonssparing har utsatt skattebelastning. Du kan spare i et vanlig rente- eller aksjefond, eller du kan inngå innskuddspensjonsavtale, pensjonsforsikringsavtale, livrente, eller en individuell kapitalforsikring (pensjon hvor du kan få alt som engangsutbetaling). Fra 2017 er det også innført en spareordning som heter individuell pensjonsordning (IPS), der du får skattefradrag det året du sparer, men skatter ved uttak.SVAR
Tjenestepensjon kommer i tillegg til folketrygden. I kommunesektoren er pensjonsordningene forankret i tariffavtaler, men statens pensjonslov har vært mal for kommunal og fylkeskommunal pensjon. I praksis har alle kommunalt ansatte en slik pensjonsordning. Kommunal sektor har hatt en ytelsesbasert pensjon, som betyr at du får en bestemt andel av sluttlønn i pensjon. Full opptjening i full stilling har garantert 66% at sluttlønn i pensjon, men etter at tjenestepensjonen fra 2011 ble samordnet med ny folketrygd, blir pensjonen levealdersjustert før utbetaling, noe som gjør at den reelle utbetalingen blir vesentlig mindre. I 2018 ble partene i arbeidslivet enige om en ny ordning for offentlig tjenestepensjon, en såkalt påslagsmodell. Mer om det nedenfor.rnrnAvtalefestet pensjon (AFP) er en del av tjenestepensjonsordningen, og har egne regler om man ønsker å trappe ned eller avslutte det yrkesaktive livet før ordinær aldersgrense.SVAR
I bunnen finner vi NAVs alderspensjon, også kalt folketrygd. Den har to deler: garantipensjon eller grunnpensjon som alle har rett til (tidl. minstepensjon), og en inntektspensjon, et tillegg for pensjonsrettigheter fra arbeidslivet. Folketrygden gir pensjon for inntekt opp til 7,1 G, dvs. inntekt opp til 664.800 kroner[2]. Folketrygden ble modernisert med virkning fra 2011, mer om det nedenfor.Denne artikkelen dekker offentlig ordning for tjenestepensjon, du kan les mer om ordningene i privat sektor i denne artikkelen. Les også mer om det norske pensjonssystemet her. (eksterne lenker til FAFOs portal for arbeidslivet).
Dette er din opptjening i ny ordning for offentlig tjenestepensjon
Med den nye avtalen for offentlig tjenestepensjon er dette satsene
| Komponent | Sats | Beregningsgrunnlag |
| Grunnsats | 5,7 % | Inntekt 0-12 G |
| Tilleggssats | 18,1 % | Inntekt 7,1-12 G |
| AFP-tillegg | 4,21 % | Inntekt 0-7,1 G i alderen 13-61 år |
| Betinget tjenestepensjon | 3,00 % | Inntekt 0-7,1 G opp til 61 år |
Hovedtrekkene i avtalen om ny offentlig tjenestepensjon
OPPTJENING OG REGULERING
- Hver enkelt arbeidstager sparer pensjonsopptjening i en egen beholdning. Alle år i jobb frem til du er 75 år gir pensjonsopptjening. Har du minst ett års samlet tjenestetid, får du en oppsatt (fremtidig) rett til alderspensjon.
- Alderspensjonen tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjons- grunnlaget i inntektsintervallet 0–12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent i inntektsintervallet 7,1–12 G.
- Alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen skal reguleres på samme måte som alderpensjon i folketrygden. I den perioden du opptjener pensjon reguleres beholdningen med lønnsveksten i samfunnet.
UTTAK
- Du kan kombinere uttak av alderspensjon med arbeidsinntekt fra du er 62 til du er 75 år uten at pensjonen blir avkortet.
- Når du tar ut alderspensjon beregnes årlig beløp ved å dele pensjonsbeholdningen med folketrygdens delingstall (forventet gjenstående levealder for ditt årskull).
- AFP blir en livsvarig ytelse, som i privat sektor. De som ikke kvalifiserer for AFP får i stedet et nytt pensjonselement kalt betinget tjenestepensjon som skal gi økt sikkerhet for fremtidig pensjon. Betinget tjenestepensjon skal også kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.
ANNET
- Med de nye ordningene beholder du opptjente rettigheter ved bytte av jobb. Overføringsavtalen videreføres for fortsatt god mobilitet i offentlig sektor.
- Ulønnet utdanningspermisjon skal gir pensjonsopptjening i ny offentlig tjenestepensjon når arbeidsgiver vurderer at utdanningen er relevant for sitt kompetansebehov, i de områdene der slik opptjening ikke er avtalt i dag.
- Avtalen endrer ikke i reglene i de offentlige tjenestepensjonsordningene for uførepensjon eller pensjon til etterlatte barn og ektefeller.
SVAR
- Folketrygden er et obligatorisk sosialt forsikringssystem, som ble innført i Norge 1. januar 1967. Mens f.eks. Sverige innførte en fondsmodell for sitt pensjonssystem, valgte Norge å finansiere pensjonene løpende over statsbudsjettet. I 1998 vurderte et offentlig utvalg om Norge skulle innføre en fondsordning, men konkluderte med å fortsette etter kontantprinsippet.
- Behov for endring: Fordi en stadig eldre befolkning kombinert med høyere ytelser vil gi staten sterk økende pensjonsutgifter, ble pensjonskommisjonen nedsatt av Stoltenberg I-regjeringen i 2001. Pensjonskommisjonens forslag til modernisering av folketrygden kom i januar 2004, i desember samme år kom Bondevik II-regjeringens forslag til hovedprinsipper for en ny pensjonsreform.
- Pensjonsforlikets rammer ble så vedtatt av Stortinget i mai 2005. Etter regjeringsskiftet i 2005 leverte Stoltenberg II-regjeringen en ny stortingsmelding med forslag til regler om opptjening og uttak av alderspensjon i ny folketrygd. Stortinget gjorde vedtak om nytt pensjonssystem i 2007 og 2009
- Ny folketrygd virker fra 1. januar 2011. (Mer om milepælene for pensjonsreformen på regjeringens nettsider.
Pensjonsforlikene i 2005 og 2007 ble inngått mellom Ap, Høyre, SV, KrF, Sp og Venstre, som også stemte for forliket i 2009, mens FrP stemte mot. Du kan lese mer om de store endringene som ble gjort i 2005 og 2006 i denne artikkelen (2007) i Nordisk forsikringstidsskrift. Kompromisset i 2005 medførte samtidig at tjenestepensjonsordningene og AFP-ordningen i offentlig sektor ble videreført og ble stående urørte.
Viktige endringer i ny folketrygd:
SVAR
Ny folketrygd gir både mulighet til fleksibelt uttak: der du fra du er 62 til du er 75 år kan velge når du vil begynne å ta ut pensjonen . (Er inntjeningen lavere enn minstekravet, må du vente til 67 års alder.), og gradert uttak, at du i perioder kan velge å bare ta ut en andel av pensjonen (20, 40, 50, 60 eller 80 prosent av full pensjon).
Hvor mye du får utbetalt påvirkes allikevel av når du starter uttak. Hovedregelen er: tidlig uttak av pensjon gir mindre pensjonsutbetalinger, sent uttak gir større. Å jobbe mer, parallelt med pensjonsutbetalingene, påvirker ikke alderspensjonen din fra folketrygden. Folketrygden reguleres av eksterne forhold som den norske lønnsveksten (som gir en styrking) og beregninger av befolkningens gjennomsnittlige levealder, såkalt levealdersjustering (som gir en reduksjon i forhold til tidligere ordning). Selv om den nye folketrygden ble fleksibel, har den offentlige tjenestepensjonsordningen foreløpig ikke samme fleksibilitet [status 2018].
SVAR
I den gamle folketrygden (1967-2011) ble folketrygden beregnet etter besteårsregelen: de 20 årene du hadde best lønn i arbeidslivet. Pensjonsforliket endret dette til alleårsregelen, der alle år teller like mye. Nå tjener du til pensjon fra første krone du tjener fra du er 17 år til du blir 75 år. (Er du født i 1997 eller senere allerede fra du er 13 år.) Det betyr at jo lenger du jobber jo mer pensjon tjener du, men samtidig innebærer det at også at bare ett års deltidsarbeid vil redusere de fremtidige pensjonsutbetalingene dine[13].SVAR
Levealdersjustering av pensjon betyr at alderspensjonen justeres etter forventet levealder. Det året du fyller 61 år fasetter NAV forventet levealder for alle i ditt årskull, og beregner en rekke med endelige delingstall, som angir vor mange år ditt årskull er forventet å leve, som det du har opptjent skal fordeles på
Endringen kom for å redusere statens pensjonsutgifter. Så lenge befolkningen samlet sett lever lenger enn før (får høyere levealder), vil yngre årskull få lavere alderspensjon. For hvert tiende årskull må man jobbe omtrent ett år lenger for å kompensere for økt levealder.
Alleårsregelen gjelder fullt ut for deg som er født i 1963 eller senere, for tidligere årskull fastsetter NAV istedet et forholdstall. (Mer om forholdstall hos NAV) Når delingstallene er fastsatt er det alderen din ved uttak eller endring av alderspensjonen som avgjør hvilket delingstall som skal benyttes. Du kan kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i arbeid og utsette uttaket av pensjon.
SVAR
- Personer født 1943-1953 tjener opp alderspensjon i folketrygden etter gamle regler, men får opptjening helt frem til de fyller 75 år.
- Personer født mellom 1954 og 1963 tjener opp etter en kombinasjon av gamle og nye regler, mens
- Personer født 1963 eller senere tjener opp alderspensjon i folketrygden etter nye regler.
SVAR
Alderspensjon i folketrygden tjener du stort sett opp på pensjonsgivende inntekt, men andre ytelser fra NAV, f.eks. for førstegangstjeneste eller omsorgsarbeid kan også være pensjonsgivende.
- For hvert år du har pensjonsgivende inntekt legges 18,1 prosent av inntekten inn i pensjonsbeholdningen din. Du tjener opp til pensjon fra første krone.
- Sykepenger, arbeidsavklaringspenger og omsorgslønn regnes også som pensjonsgivende inntekt.
- Får du I en periode uføretrygd eller dagpenger legges 18,1 prosent av antatt inntekt til grunn for fastsettelse av dagpenger lagt til pensjonsbeholdningen din.
- Du kan også få opptjening til pensjonsbeholdningen basert på førstegangstjeneste som ble påbegynt tidligst i 2010.
- Du kan få opptjening for ulønnet omsorgsarbeid.
- Du kan få pensjonsopptjening fram til og med året du fyller 75 år. Hvis du fylte 13 år i 2010 eller senere kan du få opptjening fra det året du fylte/fyller 13 år. Var du 17 år eller eldre i 2010 kan du få opptjening fra det året du fylte 17 år.
- Årlig inntekt blir medregnet frå 1. januar året etter at fastsettingen er ferdig. Det betyr for eksempel at inntekten for 2016 først blir medregnet i pensjonen fra 1. januar 2018.
Du kan maksimalt få en årlig pensjonsopptjening på 18,1 prosent av 7,1 ganger grunnbeløpet(G), selv om du har opptjent pensjon på flere grunnlag.
Slik virker levealdersjustering og fleksibelt uttak
Levealdersjustering (brød)
Staten fastsetter forventet antall leveår for ditt årskull, og et delingstall som deler brødet ditt i et bestemt antall brødskiver, én for hvert år. Pensjons-beholdningen din – syltetøyet, fordeles i så mange porsjoner at det er nok til alle skivene. Lever ditt årskull lenger enn tidligere årskull blir det flere brødskiver, og dermed må beholdningen din (syltetøyet) fordeles opp i mindre porsjoner.
Pensjonsuttak (syltetøy)
FLEKSIBELT UTTAK
Står du lenger i jobb tjener du opp mer pensjon (totalmengden syltetøy øker) og det blir mer syltetøy på hver skive fordi det blir færre skiver igjen å fordele porsjonene på.
GRADERT UTTAK
Kombinerer du jobb med delvis pensjon fortsetter du delvis å øke totalmengden syltetøy, og med gradert uttak bruker du bare ut en del av hver årsporsjon, slik at det blir mer igjen til senere år.
Uheldige konsekvenser fra pensjonsforliket
Pensjonsforliket fra 2005 skulle videreføre en offentlig tjenestepensjon som tilsvarer to tredeler av sluttlønn i offentlig sektor. Det het at offentlig tjenestepensjon gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor skulle tilpasses en ny modell for folketrygdens alderspensjon uten å bli svekket, men slik at også offentlig tjenestepensjon ble omfattet av levealdersjustering og endret regulering av utbetalte pensjoner.
I 2008 ble partene i privat sektor enige om å omgjøre sin AFP-ordning til en slags supplerende tjenestepensjonsordning. Ordningen videreførte et sentralt prinsipp i pensjonsreformen om at når du velger å gå av får konsekvens for pensjonsnivået ditt. Samtidig ble virkningen av levealdersjusteringen mildnet for de første kullene som ble pensjonert etter at reformen trådte i kraft.[15]
I 2009 ble forhandlingene om offentlig tjenestepensjon avsluttet uten at man ble enige. Både bruttogarantiordningen og den offentlige AFP-ordningen ble stående, men samtidig måtte også offentlig ansatte måtte godta full levealdersjustering av pensjonene for personer født fra og med 1959.
Det at bruttoordningen ble videreført med levealdersjustering i offentlig sektor, hadde flere ulemper. De viktigste kan oppsummeres i:
- Det er lite å tjene på å forlenge yrkeskarrieren i offentlig sektor, altså lite lønnsomt å stå lenger i jobb.
- Levealdersjusteringen har gjort det vanskelig å opprettholde pensjonsnivåene når levealderen øker.
- Dagens AFP-ordning har blitt stadig mindre attraktiv for yngre årskull
- Forskjellene mellom ordningene i privat og offentlig sektor har skapt en såkalt innelåsingseffekt der du kan tape pensjon ved å skifte jobb mellom privat og offentlig sektor.
Forslag til ny avtale om offentlig tjenestepensjon
Sommeren 2015 ble regjeringen og partene i arbeidslivet enige om å utarbeide en rapport med forslag til nye pensjonsordninger og overgangsordninger for ansatte i offentlig sektor. Da rapporten kom, ble partene først ikke ble enige om prosess og gjennomføring av nye forhandlinger. Derfor avtalte regjeringen og arbeidstagerorganisasjonene først i desember 2017 en todelt prosess. En arbeidsgruppe skulle gi en felles beskrivelse av hovedelementene i en fremtidig pensjonsløsning, før en avtale om pensjon skulle sluttføres senest 1. mars 2018.
I avtalen om ny offentlig tjenestepensjon, som ble signert 3. mars 2018, skal offentlig sektor fortsatt ha et enhetlig pensjonssystem med livsvarig pensjon og like regler for kvinner og menn. De nye ordningene skal gi offentlig ansatte bedre uttelling av å stå lenger i arbeid og samme mulighet som ansatte i privat sektor til å opprettholde pensjonsnivåene når levealderen øker.
Med den nye avtalen skal offentlig tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte endres til livsvarige påslagsordninger som kommer i tillegg til folketrygden.
Påslagsmodell, og brutto- og netto-ordning:
Den tidligere tjenestepensjonsordning i offentlig sektor var en såkalt bruttoordning. Det betyr at ordningen har sikret arbeidstageren en viss andel av sluttlønn uavhengig av folketrygdens nivå. Tidligere var arbeidstagere i offentlig sektor med full opptjening sikret 66% av sluttlønn i pensjon hvis de hadde full opptjening. Der folketrygden ikke gav pensjon på 66 % av sluttlønn dekket den gamle ordningen differansen opp til 66 %. Innføringen av levealdersjusteringen i 2011 reduserte allikevel denne utbetalingen. AFP reguleres etter egne regler i dagens ordning. Ny ordning er bygget opp annerledes.
Den nye ordningen for offentlig tjenestepensjon er en nettoordning, en såkalt påslagsmodell. Det betyr at den kommer i tillegg til pensjon fra folketrygden og at taket på hvor mye du kan få i samlet pensjon fjernes. Den nye tjenestepensjonen beregnes etter hva du har tjent gjennom hele karrieren helt opp til 45 års opptjening. I den gamle ordningen fikk du full pensjon når du gikk av ved 65 år (AFP) eller 67 år, hvis du hadde jobbet 30 år i ordningen, men du fikk ikke noe tillegg for å stå lenger i jobb.
Eksempelberegninger i ny og gammel ordning
Akademikerne har laget eksempelberegninger for årskullene 1963 (første kull som er omfattet av ny ordning, 1973, 1983 og 1993 (første kull som bare kommer inn under ny ordning.
Regneeksemplene er basert på at du:
- starter å jobbe når du er 27 år
- har hele karrieren i offentlig sektor, og
- har lønnsutvikling tilsvarende en lektor
Siden AFP i en videreført bruttomodell er en midlertidig ytelse gir nivået ved 67 år et mer korrekt uttrykk for det livsvarige pensjonsnivået. Vær oppmerksom på at hvis du går av med AFP i bruttomodellen uten å ha full opptjening reduseres nivået fra 67 år.
Du finner flere regneeksempler og informasjon om størrelsen på pensjonskomponentene for hvert enkelt årskull i denne artikkelen.
Denne tabellen viser hvordan hvert kull kommer ut i ny vs. gammel ordning ved ulik pensjonsalder (altså avstanden mellom hel og stiplet linje for hvert årskull i grafen over.
| 1963-kullet Pensjonsalder | Endring | 1973-kullet Pensjonsalder | Endring | 1983-kullet Pensjonsalder | Endring | 1993-kullet Pensjonsalder | Endring | |||
| 62 år | 3,8 % | 62 år | -3,1 % | 62 år | -6,9 % | 62 år | -8,9 % | |||
| 63 år | 6,5 % | 63 år | -0,6 % | 63 år | -4,5 % | 63 år | -6,5 % | |||
| 64 år | 9,6 % | 64 år | 2,1 % | 64 år | -1,9 % | 64 år | -3,9 % | |||
| 65 år | -5,1 % | 65 år | -13,5 % | 65 år | -18,0 % | 65 år | -20,3 % | |||
| 66 år | 6,5 % | 66 år | -10,3 % | 66 år | -15,0 % | 66 år | -17,3 % | |||
| 67 år | 8,3 % | 67 år | 4,9 % | 67 år | 3,3 % | 67 år | 3,5 % | |||
| 68 år | 10,3 % | 68 år | 6,6 % | 68 år | 4,7 % | 68 år | 4,9 % | |||
| 69 år | 12,4 % | 69 år | 8,5 % | 69 år | 6,4 % | 69 år | 6,4 % | |||
| 70 år | 14,8 % | 70 år | 10,5 % | 70 år | 8,2 % | 70 år | 8,2 % | |||
| 71 år | 19,7 % | 71 år | 12,8 % | 71 år | 10,2 % | 71 år | 10,0 % | |||
| 72 år | 27,2 % | 72 år | 16,4 % | 72 år | 12,3 % | 72 år | 12,1 % |
Hvordan innfases nye ordninger?
Født 1962 eller før
Du fortsetter å tjene opp alderspensjon i bruttoordningen og beholder dagens AFP-ordning. Du kan fortsatt kombinere delvis AFP eller alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen med en deltidsstilling, men vil ikke kunne ta ut alderspensjonen fullt fleksibelt.
Født 1963 eller senere
Har du samlet opptjent tre år eller mindre i bruttoordningen overføres rettighetene til påslagsordningen.
Har du opptjent mer enn tre år i bruttoordningen får du en oppsatt pensjon fra denne ordningen når du starter å tjene opp pensjonsrettigheter i påslagsordningen. (Oppsatt pensjon er pensjon du har rett på, men ikke tatt ut ennå.)
Du skal kunne ta ut opptjent bruttopensjon fleksibelt. Det skjer ved at dette ikke samordnes med eventuell opptjening i folketrygden etter 67 år. Årlig pensjon opptjent i bruttoordningen skal være høyere desto senere den tas ut etter 67 år.
Bruttopensjonen skal kunne tas ut fra 62 år for de som er født i 1963 eller senere. Ved uttak før 67 år skal det gjøres en foreløpig samordning.
Ny AFP-ordning i offentlig sektor
Født 1963 eller senere:
AFP for ansatte i offentlig sektor legges om fra en tidligpensjonsordning til en livsvarig påslagsordning som kommer i tillegg til folketrygden. AFP skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år som en livsvarig ytelse. Ved uttak beregnes årlig AFP med folketrygdens delingstall. Ny AFP skal reguleres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden.
Den nye AFP-ordningen ligner AFP-ordningen i privat sektor og gjelder for deg som er født i 1963 eller senere. Kvalifikasjonstid fra privat sektor skal kunne medregnes i offentlig sektor og omvendt.
Født 1962 eller før:
Du beholder dagens AFP-ordning.
Betinget tjenestepensjon hvis du ikke kvalifiserer til ny AFP
Betinget tjenestepensjon er et nytt tillegg til alderspensjonen som innføres for de som ikke kvalifiserer for ny AFP, herunder oppsatte rettigheter.
Betinget tjenestepensjon tjenes opp med 3,0 prosent av pensjonsgrunnlaget opp til 7,1 G i år med medlemskap i en offentlig tjenestepensjonsordning fram til og med det året en fyller 61 år. Ordningen innføres samtidig med ny påslagsordning for personer født i 1963 eller senere.
Betinget tjenestepensjon skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år. Ved uttak beregnes den årlige pensjonen ved å dividere med folketrygdens delingstall.
Kvalifikasjonsreglenefor ny AFP fases gradvis inn.
Født 1963-1966:
Er du født 1963–1966 og ikke fyller vilkårene for ny AFP på uttakstidspunktet, kan du allikevel få ny AFP i offentlig sektor hvis
- tjenestetiden din er minst ti år og
- du har vært ansatt i en virksomhet med offentlig AFP:
| Årskull | Kvalifikasjonskrav |
| 1963 | 3 av 5 siste år |
| 1964 | 4 av 6 siste år |
| 1965 | 5 av 7 siste år |
| 1966 | 6 av 8 siste år |
Født 1967 eller senere:
Er du født i 1967 eller senere gjelder vanlige kvalifikasjonsregler, du må være ansatt 7 av de siste 9 årene.
Overgangstillegg årskullene 1963–1970
1963-kullet som er det første årskullet som mister dagens AFP-ordning, får et overgangstillegg på 0,15 G som gis i alderen fra 62 til 67 år. Tillegget blir ikke levealdersjustert, og ikke avkortet mot arbeidsinntekt, men for å få tillegget må du fratre en medlemspliktig stilling. Fullt tillegg krever 40 års tjenestetid, for personer med tjenestetid mellom 40 og 15 år gis tillegget forholdsmessig og justeres for gjennomsnittlig stillingsandel. Tillegget trappes ned med 12,5 prosentpoeng for hvert påfølgende årskull etter 1963-kullet.
Individuell garanti for personer født 1967 eller tidligere
Individuell garanti for årskullene før 1959
Du som er født i 1958 eller tidligere har fått en individuell garanti som skal sikre 66 prosent samlet pensjon etter levealdersjustering og samordning, hvis du har full opptjeningstid. Du får dette som et garantitillegg til alderspensjonen.
Individuell garanti for årskullene 1959-1962
Er du i årskullene 1959-1962 får du en individuell garanti med en andel av
garantitillegget som er gitt til og med 1958-kullet. Andelen bestemmes av forholdet mellom opptjeningstid i tjenestepensjonsordningen før 2011 og samlet opptjeningstid, maksimalt kravet til full opptjeningstid. Disse garantitilleggene trappes også ned med årskull, slik at kullene får denne andelen:
- 59-kullet: 90%
- 60-kullet: 80%
- 61-kullet: 70%
- 62-kullet: 60%
Individuell garanti for årskullene 1963-1967
Også du i årskullene 1963–1967 får et tillegg til pensjonen hvis du har opptjening før 2011. Tillegget skal være 1,5 prosent av pensjons-grunnlaget for den oppsatte bruttopensjonen, justert med forholdet mellom opptjeningstid før 2011 og kravet til full opptjening. Tillegget trappes ned med årskull slik at kullene får denne andelen:
- 63-kullet: 100%
- 64-kullet: 80%
- 65-kullet: 60 %
- 66-kullet: 40 %
- 67-kullet: 20 %
Disse tilleggene utformes nøytralt, slik at årlig utbetaling blir lavere ved uttak før 67 år og høyere ved uttak etter 67 år.
Nye regler for samordning og levealdersjustering av bruttopensjon
Født 1954-1962
For deg som er født i 1954 eller senere samordnes alderspensjon du har opptjent i gammel bruttoordning med alderspensjon fra folketrygden som du har opptjent etter nye regler. Sentrale prinsipper i dagens samordningsregler videreføres. Hvis du tar ut folketrygd og tjenestepensjon samtidig skal offentlig tjenestepensjon samordnes tidligst fra fylte 67 år. Fordi den nye folketrygden opparbeides i en pensjonsbeholdning må samordningsreglene tilpasses dette.
- Samordningsfordelene videreføres ved at to prosent av pensjonsbeholdningen i folketrygden holdes utenom samordningen.
- For å sikre at alle får utbetalt tjenestepensjon, gis det i tillegg et kronebeløp på 2,5 G, dividert med folketrygdens delingstall på uttakstidspunktet. Tillegget justeres med tjenestetid og stillingsandel.
- For å gi bedre pensjonsuttelling for de som står i arbeid etter 67 år, endres reglene for levealdersjustering av bruttopensjon som skal samordnes med gammel folketrygd slik at bruttopensjonen kan bli høyere enn 66 prosent. (Dette skjer ved at nedre grense for forholdstallet reduseres ved utsatt uttak helt til delingstallet er 13,42.)
- Er du i årskullene 1954-1962 er det tidligere vedtatt å fase inn en strengere samordning av offentlig tjenestepensjon med ny, privat AFP. Dette gjennomføres ikke, samordningen skjer i stedet på samme måte som for de som er født før 1954, slik at det bare gjøres fradrag i bruttopensjonen for maksimalt 15 prosent av privat AFP.
Født 1963 eller senere
Du som er født i 1963 eller senere skal få en mer fleksibel bruttopensjon, som beskrevet i avsnittet om innfasting av nye ordninger. Alderspensjon fra bruttoordningen for de som er født i 1963 eller senere skal ikke samordnes med ny AFP i offentlig eller privat sektor.
SVAR
Uføre kan ikke kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i jobb, slik arbeidsføre kan, og skal sikres en god alderspensjon som står i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon.
- Uføre født til og med 1962, som skal fortsette å tjene opp alderspensjon i brutto-ordningen, skal få alderspensjon etter dagens regler.
- Uføre født 1963 eller senere skal tjene opp rett til alderspensjon fra påslagsordningen fra 2020. Grunnlaget for opptjeningen som ufør i påslagsmodellen skal være den inntekten de hadde da de ble uføre. Uføre skal gå over på alderspensjon ved samme alder som i folketrygden, altså ved fylte 67 år.
Også uføre med offentlig tjenestepensjon har alderspensjon fra folketrygden som størstedelen av sin alderpensjon. Uføre født før 1952 er delvis skjermet for virkningen av levealdersjustering av alderspensjon fra folketrygden. Stortinget skal ta stilling til langsiktig løsning for, og eventuell skjerming av, uføres alderspensjon i folketrygden.
Endelig utforming av uføres alderspensjon i offentlige tjenestepensjons-ordninger skal tilpasses folketrygden slik at de får et godt samlet pensjonsnivå ved 67 år i forhold til arbeidsføres alderspensjon. Spørsmålene om hvor lenge uføre skal tjene opp alderspensjon i påslagsordningen og om de skal få betinget tjenestepensjon, utsettes til etter at Stortinget har vedtatt reglene i folketrygden. Dette arbeidet utføres i samarbeid med partene i denne avtalen.
SVAR
Dette punktet gjelder alderspensjon til personer med aldersgrenser 60, 63 eller 65 år.
Samfunnsmessige hensyn knyttet til sikkerhet og belastning tilsier at vi også i fremtiden har behov for særaldersgrenser for stillinger i offentlig sektor. Personer som forlater arbeidslivet tidlig på grunn av særaldersgrenser skal ikke komme urimelig ut sammenlignet med andre grupper. De som har særaldersgrenser etter dagens regler, skal sikres nødvendig forutsigbarhet.
Aldersgrenser
Avtalen for ny offentlig tjenestepensjon regulerer ikke hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrense eller hvilke aldersgrenser som skal gjelde. Dette må avklares i en senere prosess.
Dersom det skjer endringer i aldersgrensen, skal personer som på det tidspunktet er ansatt i en stilling med særaldergrense og som har ti eller færre år igjen til den tidligere aldersgrensen, beholde de ordninger som da gjelder.
Personer født før 1963
Arbeidstagere i stillinger med særaldersgrense som er født før 1963, beholder dagens regler, dvs. særaldersgrensen og retten til særalderspensjon frem til 67 år.
Tilpasninger for personer født i 1963 eller senere
Regelverket for personer med særaldersgrenser som er født i 1963 eller senere må tilpasses påslagsmodellen.
Personer som 1.1.2020 har ti eller færre år til særaldersgrensen, skal sikres ordninger som gjør at de ikke kommer dårligere ut enn hvis dagens regler, inkl. 85-årsregelen, videreføres.
Personer som har mer enn ti år til særaldersgrensen skal ha regler som sikrer pensjonsnivået og ikke innebærer økte kostnader sammenlignet med dagens regler. Mulige tilpasninger kan for eksempel være en forhøyet opptjeningssats, videreføring i brutto- ordningen med mer. Ulike årskull og ulike aldersgrenser kan ha ulike regler.
Partene skal på dette grunnlaget, snarest etter inngåelsen av denne avtalen, utrede og avtale løsninger for personer som har særaldersgrense og opptjening i påslagsmodellen. Løsningene skal kunne virke fra 2020. Partene er enige om at dette arbeidet ikke gir føringer for det senere arbeidet med å vurdere hvilke stillinger som i fremtiden skal ha særaldersgrense, jfr. avsnittet om aldergrenser over.
Målet med utredningsarbeidet er en enighet mellom partene om modell for og elementer i nødvendige tilpasninger. Regjeringen vil utarbeide et lovforslag i tråd med den løsningen det er oppnådd enighet om.
Overføringsavtalen
Overføringsavtalen skal videreføres og ha en koordinerende funksjon ved utbetaling av pensjon til personer med opptjente rettigheter fra en offentlig tjenestepensjonsordning.
Oppfølging og evaluering av pensjonsavtalen
Implementeringen av pensjonsavtalen skal følges av partene gjennom
Arbeidslivs- og pensjonspolitisk råd. Dersom det skjer store, uforutsette endringer i forutsetningene for pensjonsavtalen, kan partene endre avtalen. Endringer som kan utløse dette, er for eksempel endringer i AFP-ordningen i privat sektor. De nye pensjonsordningene i offentlig sektor skal evalueres innen 1.1.2030.
Pensjonsordliste
Delingstall
Folketrygdens delingstall angir i hovedsak forventet gjenstående levealder for ditt årskull. NAV fastsetter endelige forholdstall og delingstall for uttaksaldre mellom 62 år og 75 år innen 1. juli i det året et årskull fyller 61 år, tallene endres ikke etter at de er fastsatt. NAV utarbeider også prognoser for fremtidige delingstall, basert på SSBs befolkningsfremskrivninger. Dette skal kunne gi en indikasjon om hva pensjonen kan bli for de årskullene der endelige delingstall ennå ikke er fastsatt.
G – Grunnbeløpet i folketrygden er en beregningssats som brukes ved beregningen av trygdeytelser. Grunnbeløpet, , som forkortes G, reguleres av Stortinget hvert år, per 1. mai 2017 utgjør 1G 93 634 kroner.
Oppsatt rettighet er pensjon du har rett til, men ikke har tatt ut ennå, vanligvis fordi du ikke har nådd aldersgrensen.
Pensjonsgrunnlaget er årslønnen din og lønnstillegg som er avtalt som pensjonsgivende. Dagens regler for hvilke tillegg som er pensjonsgivende videreføres. Disse reglene er ulike i stat, kommune og i helseforetakene. I skolen er det sentralt bestemte tillegg for lektorer og lærere som er kontaktlærer, rådgiver/sosiallærer eller kontaktlærer for elevråd. I tillegg kan man fastsette lokale tillegg som er pensjonsgivende, f.eks. for samlingsstyrer, IKT-ansvarlig eller lignende. Staten har et tak der tillegg utover 56 000 kroner ikke er pensjonsgivende i staten.