Hva innebærer det å ha taushetsplikt?
Taushetsplikt innebærer kort sagt å hindre at opplysninger man sitter med, tilflyter uvedkommende. Taushetsplikt kan følge av lov, instruks eller avtale. Hvilke opplysninger som omfattes, beror på bestemmelsen eller avtalen som fastsetter taushetsplikten. Taushetsplikten har tre elementer: forbud mot spredning (passivitetsplikt), hindre at andre får adgang (aktivitetsplikt) og forbud mot selv å utnytte opplysningene. Taushetsbelagte opplysninger skal som hovedregel bare brukes til det formål de er avgitt eller innhentet for.
I hvilke situasjoner har tillitsvalgte taushetsplikt?
Informasjon fra arbeidsgiver og drøftingsmøter
Arbeidsgiver kan i henhold til arbeidsmiljøloven § 8-3 pålegge tillitsvalgte taushetsplikt dersom virksomhetens behov tilsier at fortrolige opplysninger ikke bør gis videre. Det må trekkes en grense for denne adgangen, og i lovens forarbeider presiseres at det bare gjelder tilfeller hvor det åpenbart vil være til betydelig skade for virksomheten at opplysningene blir kjent.
Det vil bare være enkeltopplysninger eller enkeltsaker det kan pålegges taushet om. Tillitsvalgte kan ikke pålegges generell taushetsplikt. Arbeidsgiver kan heller ikke instruksfeste taushetsplikt om forhold som etter loven er unntatt fra taushetsplikt eller om forhold som etter offentlighetsloven er offentlige, for eksempel søkerliste.
Når tillitsvalgte deltar i behandling av saker hvor det foreligger taushetsbelagte opplysninger, skal arbeidsgiver opplyse de tillitsvalgte om dette, og pålegge taushetsplikt. De tillitsvalgte kan diskutere taushetsplikten med sine rådgivere, som i så fall også omfattes.
Taushetsplikten gjelder fortsatt etter utløpet av vedkommendes mandatperiode.
Arbeidsgiver kan i særlige tilfeller holde sensitive opplysninger tilbake ved å unnlate å gi informasjon eller gjennomføre drøfting, dersom dette på det aktuelle tidspunkt åpenbart vil være til betydelig skade for virksomheten, jf. § 8-3 andre ledd. Bestemmelsen er snever, og det må være åpenbart at betydelig skade vil oppstå.
Tvister om arbeidsgivers beslutning om taushetsplikt eller tilbakehold av opplysninger kan bringes inn for en nemnd.
Særlig i omorganiseringsprosesser bør tillitsvalgte være oppmerksomme på at de ikke skal avkreves høyere grad av konfidensialitet enn det som er strengt nødvendig.
Tilsettingssaker
Når det gjelder tilsettinger i offentlig sektor, omfattes tillitsvalgte som deltar i prosessene av forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt om noens personlige forhold. Som eksempler kan nevnes opplysninger om slektskaps-, familie- og hjemforhold, fysisk og psykisk helse, karakter og følelsesliv.
Informasjon fra forhandlinger
Partene har taushetsplikt om hva som skjer og sies under selve forhandlingene. Dette følger ikke av noen lovbestemmelse, men bygger på god forhandlingsskikk og en gjensidig lojalitetsplikt partene imellom. Tillitsvalgte bør sørge for å overholde taushetsplikten, slik at fortrolige opplysninger blir behandlet konfidensielt.
Medlemsopplysninger – personlige forhold
Tillitsvalgte mottar ofte sensitive personopplysninger og fortrolig informasjon om medlemmer som er taushetsbelagt, blant annet som følge av personvernbestemmelser. Dette gjelder blant annet opplysninger om fagforeningsmedlemskap, helsemessige forhold, religiøs oppfatning, etnisk bakgrunn, lønn, medlemslister og streikeplaner.
Taushetsplikten vil også gjelde saker om medlemmers arbeidsforhold, som for eksempel saker om klager, advarsler, oppsigelse og konflikter i arbeidsmiljøet.
3. desember 2013
Denne spalten er publisert i Lektorbladet #6 2013.