Denne artikkelen står på trykk i magasinet Lektorstudentene, som er en spesialutgave av Lektorbladet, Lektorstudentene #1 2020, 6. årgang.
Sigrun Eggereide var selv elev på Wang Toppidrett Oslo da hun gikk på videregående, og da hun var ferdig på lektorutdanningen i Bergen, søkte hun jobb på den samme skolen.
Nå har hun jobbet på skolen i to år, med unntak av denne våren, da hun har vært i mammapermisjon.
– Det var planen ganske lenge å havne tilbake i Oslo. Samboeren min er fra Sverige, og ville ikke til Bergen, så da ble Oslo et kompromiss, sier hun.
Under jobbintervjuet på Wang ble hun utfordret på hvordan hun ville få til jobben som helt nyutdannet, og hun følte hun virkelig måtte bevise at hun kunne duge til jobben. Vi spurte Sigrun om det var noen fordeler med å være helt nyutdannet.
– Når jeg diskuterte ting med kolleger, kunne jeg komme med nye perspektiver. I diskusjoner kunne jeg jo aldri si at «det har funket i alle år», men jeg kunne si noe sånt som «forskning viser at», som jo blir tatt imot i varierende grad, da. Og da jeg startet på min andre høst, prøvde jeg å bruke PowerPointer fra i fjor, men det ble ofte dårligere timer. Da fikk jeg kjenne på det at det ikke funker å «snu bunken», og hvor nyttig det hadde vært å bruke god tid på å forberede meg.
Vi utfordret Sigrun til å dele noen tips hun ville gitt seg selv før hun skulle ta fatt på lektorjobben, og fortelle hvilke systemer og rutiner hun laget for å takle overgangen til klasserommet på best mulig måte.
Hun har tre tips og én oppfordring.
1. Lag et system for planleggingen
– Jeg er kjempeglad for at jeg laget meg et system fra dag én hvor jeg planla alle dagens timer dagen i forveien. Det høres kanskje banalt ut, men det gjorde livet mitt så mye lettere å håndtere. Selv om jeg hadde tid på tirsdag morgen til å forberede timene jeg skulle ha den dagen, så var regelen at de skulle være ferdig planlagte mandag, sier Sigrun.
Hun forteller at følelsen av å hele tiden være et bittelite skritt foran, gjorde at hun kunne ha litt lavere skuldre gjennom det første skoleåret.
– På tirsdag kunne jeg sitte i ro og fred og planlegge onsdag, og da gjorde det heller ikke noe om foreldre ringte, eller elever ville prate med meg – jeg hadde tid til det. Og jeg hadde tid til å si hei til elever i gangen, og å bruke tid på de elevene jeg trengte å snakke med. Jeg ble rett og slett en lærer med lavere puls.
For å holde oversikten skaffet hun seg en god, gammeldags planleggingskalender for lærere.
– Jeg hadde et visuelt system, og det kan jeg gjerne anbefale. Jeg satte en grønn prikk i ruta ved siden av timen når den var planlagt, sånn at det ble ekstremt oversiktlig hva jeg hadde gjort og hva som gjenstod å gjøre. Det blir litt sånn psykisk tilfredsstillende å ha den visuelle oversikten.
2. Senk forventningene til deg selv
Sigrun sier at det hjalp å lære seg å senke egne forventninger til hva hun skulle få til med undervisningsøktene.
– Alle som går på lektorutdanningene, har hatt didaktikere som har lært oss hva forskning viser om hvor heftige timer vi burde ha, og hvor gjennomtenkt oppleggene bør være. Jeg har ofte tenkt at jeg kommer jo ikke til å klare å lage en fantastisk «oppdag matematikken selv»-time hver gang. Det har jeg ikke kapasitet til, og det er alle klar over. Jeg sa til meg selv at disse elevene har opplevd kjedelige timer før. De har hatt så mange kjedelige timer i sitt liv! Hvis jeg ikke hadde tid og krefter til å planlegge noe veldig kreativt, så måtte jeg minne meg selv om at elevene ikke nødvendigvis synes at det var en dårlig time likevel. Bare jeg gjør et bittelite grep som er litt annerledes, så opplever antakeligvis elevene at det gjør timen morsommere, om det så bare er å finne en liten mattenøtt til slutten av timen, så har de blitt litt mer utfordret enn de vanligvis blir.
3. Ikke gå i kompisfella
Et annet tips Sigrun selv fikk og syntes var veldig godt, var ikke å gå i «kompisfella» med elevene.
– Det å prøve å være så grei, det er en veldig enkel løsning for å få elever til å like deg, men det er en kortsiktig løsning som jeg tror er skikkelig dum på lang sikt. At man gjør sånne ting som å slippe elever altfor tidlig fra timen, eller at man synes det er greit med mobil i timen, for eksempel. Jeg tror man kommer veldig langt med en tilnærming hvor man er streng, men rettferdig, og alltid hyggelig og vennlig. Elevene liker at det er tydelige rammer, at man vet hva som skjer om man bryter reglene, og at det ikke er unntak fra reglene. Man kan be elever legge bort telefonen på en hyggelig måte.
4. Be om hjelp!
Sigrun mener nyutdannede må tørre å støtte seg på kollegene og ledelsen på skolen, og sørge for å få veiledning.
– Veiledning av nyutdannede er en hjertesak for meg. Når man er helt ny i jobben, trenger man veiledning, også når det går bra. Det tror jeg kanskje ikke at alle ledere helt forstår.
Hun mener erfaringen fra å engasjere seg i Lektorstudentene har lært henne om egne rettigheter i jobben.
– Jeg vil jo si at jeg lærte ganske mye om hva slags rettigheter man har som arbeidstaker gjennom Lektorstudentene. Jeg er ikke sikker på om jeg ville bedt om veiledning hvis jeg ikke var så bevisst på at det er noe man skal ha. Det ble lettere å stille krav.
Hennes siste tips er derfor en klar oppfordring:
– Be om hjelp når du trenger det! Be om veiledning, og hvis noe føles for vanskelig å håndtere alene, så betyr det at det er det, og da skal man få hjelp med det. Men det er ikke nødvendigvis noen som kommer og spør «Hei, har du det litt vanskelig med 1E? Skulle jeg kommet og observert?». Det må man bare be om selv. Det er kanskje ikke så lett, men det er viktig å tenke at det ikke er meningen at du skal løse alt selv!