Oppfyrt av vrede er det lett å glemme at politiske aksjoner i arbeidstida stort sett ikke er lov på grunn av fredsplikten. Dessuten betaler arbeidsgiveren ansatte for å arbeide i arbeidstida. Den ansatte har heller ikke krav på lønn for tid borte fra undervisning.
For er det greit å gå av gårde til kommunehuset i arbeidstida for å demonstrere mot egen arbeidsgiver? Og er det ikke et brudd på fredsplikten?
Fredsplikt
Den tariffrettslige «fredsplikten» betyr at når en tariffavtale gjelder mellom partene, er det ulovlig å bruke streik eller andre kollektive aksjoner som kampmiddel, selv om arbeidstakerne er uenige med arbeidsgiveren i løpet av tariffperioden.
For arbeidsgivere er fredsplikten et viktig insitament til å inngå tariffavtaler, fordi de da får fred fra arbeidstakernes krav og aksjoner i den perioden tariffavtalen gjelder. Derav begrepet fredsplikt. Uenigheter skal løses gjennom Arbeidsretten eller domstolene, ikke gjennom selvtekt i tariffperioden.
Kampmiddel
En politisk aksjon i arbeidstida er et kampmiddel i tariffrettslig forstand og et kollektivt pressmiddel, en kollektiv aksjon. Arbeidsretten beskriver det som «enhver form for aksjon som har til formål å fremtvinge en løsning av et retts- og interessespørsmål, uavhengig av om det tiltak som iverksettes er noe arbeidstakerne i prinsippet står fritt til å nekte».
Et kampmiddel kan blant annet være en politisk streik, en demonstrasjon eller en aksjon.
En aksjon som innebærer et brudd på tariffavtalen i en eller annen form eller søker å fremtvinge en løsning i en konflikt med arbeidsgiveren, er som utgangspunkt tariffstridig, fordi den faller inn under fredsplikten.
Ulovlig fravær er vanligvis ulovlig
Arbeidsretten er tydelig på at å forlate undervisningen vanligvis er et ulovlig kampmiddel.
I en sak fra 1990-tallet forlot en rekke lærere i Møre og Romsdal spontant undervisningen blant annet som følge av uenighet om tolkning av arbeidstidsavtalen. Akademikerforbundet (daværende AF) tapte saken i Arbeidsretten fordi de ikke forsøkte å avverge aksjonene.
På 1980-tallet nektet medlemmer av Norsk Faglærerlag å utføre «ikke instruksfestede arbeidsoppgaver» i forbindelse med at departementet la frem en plan for endringer i undervisningstimetall og klassestørrelse i videregående skole. Denne aksjonen ble også kjent ulovlig.
Hva kan være lovlig?
Det som gjør bildet mer nyansert, og som innebærer at dette ikke er en svart-hvitt-vurdering, er at politiske aksjoner kan være lovlige om de:
- er korte
- uttrykker politiske meninger som ikke er rettet mot arbeidsgiveren eller relatert til tariffavtale
- er varslet i tide
Så hvor går skillet i enkeltsaker mellom lovlige politiske aksjoner og ulovlige politiske aksjoner? Og hva kan være gode alternativer til å protestere utenfor kommunehuset?
Politiske meninger er en del av ytringsfriheten
Aksjonen kan ikke ha som formål eller intensjon å fremtvinge en løsning i en konflikt med egen arbeidsgiver. Fagforeningen kan uttrykke en politisk mening ved å gjennomføre en kortvarig arbeidstidsnedleggelse, gjerne kombinert med en politisk markering eller demonstrasjon. En politisk aksjon er et utslag av organisasjonsfriheten og ytringsfriheten. Hovedformålet må være legitimt.
Aksjonen kan ikke ha som mål å bedre egne lønns- og arbeidsvilkår. Aksjonens hovedformål må være «ønsket om å demonstrere en politisk oppfatning».
Politiske aksjoner er rettmessige om de gir uttrykk for politiske ytringer som ikke er rettet mot arbeidsgiveren, tariffregulerte forhold eller angår en rettstvist. Aksjoner rettet mot utøvelse av arbeidsgiverens styringsrett er generelt sett ulovlige.
Forholdsmessighet
Det må være en forholdsmessighet mellom aksjonens middel, varighet og virkninger. Varigheten av politiske aksjoner må være kort, og trolig ikke lengre enn et par-tre timer.
En politisk aksjon eller streik som i utgangspunktet kan være lovlig, kan bli kjent ulovlig på grunn av aksjonens varighet og de negative konsekvenser den kan ha for tariffmotparten.
Aksjonen må varsles
Motparten må få tilstrekkelig tid til å områ seg før aksjonen. Det er et krav at både arbeidsgiverne og adressat for aksjonen varsles skriftlig om aksjonens bakgrunn, tidspunkt og sannsynlige varighet. Dette er en forutsetning for å etablere en lovlig politisk aksjon.
Tariffavtalene, bortsett fra i Oslo kommune, inneholder ikke formelle krav til varselfrist eller fremgangsmåte ved varsling, så dette varierer med foranledningen til og omfanget av aksjonen: Jo lengre varighet, jo flere som skal delta og konsekvensene av aksjonen for utenforstående, er elementer som vil vurderes.
Uavhengig av tariffoppgjør
Aksjonen må være «ubetinget utløst fra og uavhengig av et pågående eller forestående tariffoppgjør».
En utfordring i videregående skole er at arbeidsgiveren er fylkeskommunen. De fleste politiske beslutninger det er naturlig å protestere mot, fattes jo politisk av fylkeskommunen.
Det er i slike tilfeller viktig å skille tydelig mellom hva som er utslag av arbeidsgiverfunksjonen (styringsrettsutøvelsen som faller inn under fredsplikten), og hva som er fylkeskommunens standpunkt i budsjettspørsmål (som ikke faller inn under fredsplikten).
Ønsker ikke fravær fra undervisning
Helt generelt anbefaler ikke Lektorlaget medlemmer å ty til ulovlig arbeidskamp, verken gjennom fravær fra planlagt undervisning eller andre aksjoner som hindrer undervisning. Dette vil ramme elevene som tredjepart.
Det er bedre å gjøre god bruk av ytringsretten. Også lektorer har grunnlovfestet ytringsfrihet som kan og skal brukes utenfor skolen. Vi anbefaler ikke å ytre seg politisk i klasserommet, der er det læreplanen som skal råde.
Protester utenfor undervisningstid
Det er mange og ulike måter å markere viktig motstand på mot skolenedleggelser eller nedleggelser av linjer eller timekutt som ikke innebærer fravær fra undervisning.
I tidligere aksjoner har medlemmer som hadde anledning etter arbeid, vært til stede ved politiske demonstrasjoner utenfor fylkeshuset eller kommunehuset. Medlemmer har også ytret seg gjennom innlegg i sosiale medier og lokalaviser om konsekvenser av nedleggelser.
I en omfattende aksjon i Møre og Romsdal for noen år siden protesterte lektorer mot fylkesrådmannens forslag til budsjettkutt og manglende prioritering av utdanningssektoren gjennom to ulike typer markeringer. Den ene typen var en fotomarkering, hvor lektorene tok bilde av seg selv og la det ut på sosiale medier med emneknaggen #lektorstemma. Bildet ble tatt av dem selv som lektorer, ikke som ansatte ved skolen. Den andre markeringen ble gjort utenfor skolen i et friminutt, hvor medlemmene samlet seg med t-skjorte og plakat og tok bilde som også ble delt i sosiale medier.
I en aksjon i forbindelse med en foreslått nedleggelse av en grendeskole ble FAU og skolen enige om å lage en aktivitetsdag for elever som møtte opp utenfor kommunestyremøtet, innenfor rammen av det tverrfaglige temaet demokrati, ytringsfrihet og medborgerskap.
Veiledning som festbrems
Konsekvensen av ulovlig/urettmessig bruk av kampmidler kan være erstatning. Lektorlagets ledelse har dermed som tariffpart en aktivitetsplikt til å gripe inn og søke å avverge ulovlige aksjoner som finner sted, og også en utstrakt veiledningsplikt om aksjoner vil være lovlige eller ikke.
Nedleggelse er et budsjettspørsmål, og det er mulig å gå til politisk streik på grunn av det. Men vi står av og til i et dilemma ved at våre hovedtillitsvalgte har vært med i diskusjonene med arbeidsgiveren i forkant av de politiske beslutningene. Da kan grensen opp mot medbestemmelse og styringsrettutøvelse bli utydelig.
Vi anbefaler derfor i utgangspunktet streiker utenom arbeidstid. Mange oppfatter nok en slik veiledning som en festbrems når det gjelder aksjoner. Det får vi leve med.
Denne artikkelen er publisert i Lektorbladet #5/6 2024. Les hele Lektorbladet her (lenke til Issuu).