Denne våren har kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun varslet at hun ønsker å endre tidspunktet for skriftlig sentralgitt eksamen på vg3. Hennes mål er at denne skal være avviklet før 17. mai innen 2026. Håpet er at dette skal bidra til å forskyve russetiden.
Debatten rundt russetid og avgangseksamen på videregående skole vg3 har dukket opp med jevne mellomrom siden 1979, da eksamen ble flyttet til etter 17. mai. Ironisk nok var målsettingen å dempe russefeiringen – noe vi trygt kan slå fast ikke skjedde. En lang rekke av kunnskapsministre, fra Jon Lilletun og Kristin Clemet til Trond Giske og Kristin Halvorsen, har på ulikt vis forsøkt å endre dagens russefeiring. Ingen har hittil lykkes.
Russetiden er et særnorsk fenomen som de siste årene har økt i omfang og lengde, og som for mange elever representerer et utenforskap som kan starte allerede på 1. trinn på videregående. I land vi liker å sammenlikne oss med, er det mer verdige, organiserte rammer rundt avslutningen av et skoleløp. I Norge har det derimot aldri vært tradisjon for en felles avslutning i regi av skolemyndighetene. Det har blitt overlatt til de unge selv, med feiring i grupper og ikke som klasse eller skole.
Det har vist seg vanskelig å gjøre noe med det som faktisk er en privat feiring og et fenomen uten en konkret ansvarlig part. Selv om det er russestyrer og -presidenter, er russen både fragmentert og talspersonene ikke alltid demokratisk valgt. De store kommersielle utstyrs- og arrangementsaktørene kan fremstå som de styrende for den (u)kulturen stadige nye kull av russ tar del i, og som for noen starter allerede på ungdomsskolen. Vi må sammen finne det beste tidspunktet for gjennomføring av eksamen. Dette er et stort puslespill, hvor alle bitene må passe sammen.
Da utspillet fra kunnskapsministeren kom, hadde arbeidet med å endre avgangsmarkeringen allerede pågått en stund. Dette er egentlig uavhengig av diskusjonen om tidspunkt for eksamen. KS og utdanningsdirektørene jobber for å gjøre avgangsmarkeringen mer inkluderende. En av målsettingene er at avgangsmarkeringen først starter når skoleåret er gjennomført, og at den skal være verdig og en positiv opplevelse for alle elever. I dette arbeidet deltar Lektorlaget.
Forslaget fra kunnskapsministeren om å flytte eksamen til før 17. mai ble møtt med store protester fra mange. Det er nemlig ikke bare å flytte eksamen. Det er mange faktorer inne i bildet. Det berører elevenes lovfestede rett til tilstrekkelig antall undervisningstimer. Det berører arbeidsåret til lærere og lektorer. Det får konsekvenser for hvert enkelt fags timefordeling. Hva med lengden på skoleåret? Må 1. og 2. klasse legges om for å få et kortere 3. år? Må eksamener fordeles annerledes gjennom skoleløpet? Når skal standpunkt settes, og hva skjer med en forskyvning av klageprosesser?
Vi er nysgjerrige på hvilke vurderinger som ligger bak ministerens forslag om å flytte eksamenstidspunktet, og vil ikke avvise forslaget før vi har sett detaljer og helheten i forslaget. Det finnes trolig ikke et perfekt tidspunkt alle kan enes om. En tidligere eksamen vil gå ut over det lovfestede timeantallet. En senere eksamen kan gi vanskelige forhold for sensorene med knappe frister og klageprosesser som strekker seg ut over sommeren. Så vi må sammen finne ut hva som er den beste løsningen for eksamen.
Lektorlaget har helt klare forventninger om at vi skal involveres i å forbedre rammen rundt eksamensgjennomføringen på en god måte. Eksamen er en viktig del av vurderingsarbeidet, og rammene for eksamensavvikling må være så gode som mulig og like for alle.
Det er hensynet til eksamen som må stå i førersetet.
Denne artikkelen er publisert i Lektorbladet #3 2024 (lenke til Issuu).