Deling av et fag i en klasse utløses ofte av skolens behov for å fylle stillingen til en lærer slik at det går opp med stillingsprosenten.
Fagdeling brer om seg ut fra en misforstått idé om at det er penger å spare på fagdeling. Lektorene vi hører fra, er bekymret for at kvaliteten på undervisningen går ned, ved at undervisningen i klasserommet blir fragmentert og lite helhetlig.
Skoleledere ønsker gjerne ikke at en lærer får fag og klasser på over 100 prosent. Dette gir overtidsbetaling, og er dyrere enn å la to lærere dele et fag. Noen skoleledere hevder at Visma ikke tillater at en lærers stillingsbeskjeftigelse er på over 100 prosent. Dette er ikke sant. Lærernes arbeidstidsavtale i offentlige skoler tillater dette.
Ett fag – én lærer
Utgangspunktet er: Deling av fag er lovlig, det gjøres, og det er i mange tilfeller også ønskelig fra lærerens side. Men: Om det ikke er ønskelig fra lærerens side, bør begrunnelsen for fagdelingen være god. Det må være en forutsetning at all deling av fag, uavhengig av årsak til delingen, er pedagogisk forsvarlig. For eksempel vil deling av fag i veldig små prosenter ofte være uhensiktsmessig. Tilsvarende vil det å sette inn en undervisningsansatt uten faglige kvalifikasjoner i faget ofte være en byrde heller enn en avlastning for faglæreren.
Den «klassiske» situasjonen er at to lærere deler et fag fra starten av skoleåret, enten med en termin hver eller ved at man veksler emner seg imellom gjennom året. Det bekymringsfulle er at organisatoriske og økonomiske årsaker som ikke handler om lærerens fravær, oppgis stadig oftere som grunnlag for å dele fag.
Rektor er puslespill-sjef
Rektor har styringsrett når det gjelder fordeling av fag på skolen. Det er ingen lærere som «eier» «sitt eget» fag eller har hevd på en spesiell fagkombinasjon eller å få følge bestemte klasser. Med mindre den enkelte lærer har et særskilt tilretteleggingsbehov, står det rektor fritt å pusle rundt med timeplanleggingen alt hen orker, så lenge stillingsbeskjeftigelsen til alle lærere blir så tett opptil full stillingsprosent som mulig.
Det er mange hensyn en rektor må ta i puslespillet: Noen læreres sterke ønske for fag og timefordeling kan innebære at fag må deles, og det er heller ikke gitt at alle lektorer synes det er dumt å dele fag, ut fra en tankegang om at det er bedre å dele et fag enn å ha ikke avviklet undertid hengende over seg i løpet av skoleåret.
Deling av fag i små prosenter blir i realiteten som en vikarordning, og det kan stilles spørsmål ved undervisningskvaliteten og intensjonen i opplæringen når den andre læreren skal undervise i veldig få timer samtidig som den som har hovedansvaret for undervisning og karaktersetting, får mindre tid til oppgaven.
Rektor kan dele et fag mot de ansattes vilje. Det er ingen spesiell prosess som må til for at en slik uønsket deling kan skje, forutsatt at læreren får en timeplan som er diskutert med læreren. Det som vil være viktig å minne rektor på, er at samarbeid om et fag er tidkrevende. Det må altså legges inn ekstra tid for alle lærerne som er med i delingen av faget. Både elevenes læreplan og årsrammene for faget er skrevet med tanke på at én lærer har ansvar for ett fag i én klasse.
Fagdeling krever samarbeidstid – mertid
Deling av fag krever god skoleledelse. Rektor er ansvarlig for at skolens pedagogiske tilbud er forsvarlig. Læreplanen er forskriftsfestet, og rammene i denne kan ikke endres etter skolens forgodtbefinnende. Det må ligge gode pedagogiske vurderinger til grunn for hva som skal undervises når, og hvordan.
Når en undervisningsplan skal deles mellom flere personer, oppstår det umiddelbart behov for samsnakk og samarbeid. Selv i tilfeller med det beste og mest smidige samarbeidet faglærerne imellom, krever dette ekstra tid til samarbeid. Det må ikke underslås. God kommunikasjon lærerne imellom må til for at sammenhengen mellom kompetansemålene fremstår tydelig for elevene.
Fagfornyelsens krav til å jobbe over tid med elevenes modning i faget med fokus på dybdelæring stiller også forventninger til lærerens kontinuerlige prosessvurdering. Elevenes rett til vurdering er en integrert del av undervisningen. Fokus i vurderinger er på vei bort fra enkeltstående prestasjoner og mer og mer over til vurdering av prosess, noe som fordrer at faglæreren har kontakt med elevene jevnlig og over lengre tid. De kravene til helhet og sammenheng i opplæringen som fagfornyelsen legger opp til for hvert fag, er mulig å få til, men det må settes av langt mer tid til samarbeid når slik helhetstenkning og samarbeid skal gjennomføres av to eller flere og ikke bare av én. Dette er ved fagdeling timer som må legges til ekstra, ettersom dette ikke er en del av årsrammene slik de nå er – selv om det er sjelden at slik tid kompenseres.
Hvilke punkter må avklares ved deling av fag?
Faglærerens ansvar er på ulikt vis forskriftsfestet i opplæringslovforskriften. Basert på dette ansvaret bør det avtales hvilken lærer som er ansvarlig for hva, når et fag skal deles mellom ulike lærere, helst i forkant av delingen, og ikke i etterkant. Det er rett og slett viktig å ha en huskeliste for arbeidsfordelingen mellom lærerne ved deling av fag, og vi anbefaler at skoleledelse og lærerne gjennomgår denne når det er snakk om fagdeling mellom to eller flere lærere.
- Hvem har ansvar for hvilke kompetansemål? Hvordan henger de ulike kompetansemålene
- sammen i undervisningen?
- Hvordan løses tverrfaglig undervisning?
- Hvem har ansvar for hvilke vurderingssituasjoner?
- Hvem skal følge opp IOP/enkeltelever?
- Tilpasset opplæring? Hvordan får fag læreren til dette med en veldig liten prosent i et fag?
- Hvem har ansvar for eksamensforberedelser og eksamensgjennomføring?
- Hvem har hovedansvaret for å sette
- standpunktkarakter?
- Hva med skole-hjem-samarbeid?
- Hva med IKO – identifisering, kartlegging og oppfølging: Hvem gjør hva?
- Hvem tar seg av eventuell klagesaksbehandling?
Om kontaktlæreransvaret deles i løpet av året, bør følgende også avklares:
- Hva med frafallsforebygging og forebygging av fravær (nærværsarbeid)?
- Hvem har ansvar for hvilke møter med laget rundt eleven?
Disse punktene kan det være viktig å avklare også når deling av fag skjer etter lærerens ønske eller behov: sykdomsfravær, permisjoner etc. som innebærer behov for at en vikar stepper inn, eller at en kollega overtar klassen/faget for en kortere eller lengre periode.
Skjult overtid
Det kan være en utfordring med «skjult» overtid i forbindelse med deling av fag. Ofte deles et fag slik at en lærer tar høstterminen og en annen tar vårterminen. Da blir det en stor arbeidstopp i den terminen læreren har faget, som i mange tilfeller langt overskrider full stilling. Men fordi beskjeftigelsen er lavere i den terminen som den man deler faget med, har faget, blir det ingen kompensasjon for den store arbeidsbyrden halve året verken i tid eller penger. Begge lærerne sitter igjen med en stor arbeidsbelastning over tid, og også ekstra arbeid med koordinering med den andre læreren, uten at det «synes», fordi systemet totalt sett går i null.
For er det sant at det er billigere å la lærere dele fag, og fremfor alt: Er det pedagogisk forsvarlig?
Fagdeling er ikke salderingspost
Noen videregående skoler har prøvd ut deling av fag mellom lærere mer systematisk og gått bort fra det. De erfarte at det samarbeidet og planleggingen som må til lærerne imellom, er langt mer arbeidsintensivt enn det årsrammene for fagene legger opp til. Det kan også være en del fag, særlig veldig små fag, hvor fagdeling ikke er hensiktsmessig, ettersom fagets undervisning er snau nok som den er.
Et hjertesukk fra grasrota er at det ikke er sammenheng mellom de store ordene på nasjonalt plan om hvordan det skal gjøres attraktivt å være lærer (rekrutteringsstrategier), når bevilgningene lokalt til sektoren strupes.
Eksempel på full stilling
En lektor på 57 år har fått en arbeidsplan for skoleåret der det mangler 6,17 prosent:
| Norsk vg1 studiespes. | 22,78 % |
| Norsk vg3 studiespes. | 36 % |
| Livsfasetiltak 57 år | 6 % |
| Samfunnsfag vg2 yrkesfag | 15,16 % |
| Samfunnsfag vg1 studiespes. | 15,16 % |
| TOTALT | 94,83 % |
Lektorens rest på 6,17 prosent av stillingen (såkalt teknisk undertid) kan rektor bruke andre steder. Det kan for eksempel bli brukt som vikar/støttelærer én time per uke, eller til å dele et 11 prosent-fag med en kollega som må fylle opp sin stilling med cirka 4 prosent.
Utfordringen med disse «restprosentene» oppstår når skolelederen bevisst planlegger med stillinger godt under 100 prosent for å ha en billig vikarpott, og det blir uforutsigbart for den ansatte hva resttimene skal brukes til, og når.
Husk: «Vikarpotter» er ikke i samsvar med arbeidstidsavtalen.