Alle som er opptatt av samfunnsplanlegging, er enige om at befolkningsveksten i Norge vil fortsette, men at vi får lavere fødselsrater og en aldrende befolkning. For velferdsstaten betyr det at «de få» i stigende grad må ta vare på «de mange». Jeg skal forklare hvorfor det er helt ødeleggende ikke å satse på kvalitet i skolen og de som skal undervise her.
Perspektivmeldingen som kom i august 2024, peker på at befolkningsutviklingen gir trangere økonomiske tider. Da vet vi at offentlig sektor kommer til å bli møtt med stadige krav om effektivisering.
Samtidig med at ansatte i offentlig sektor pålegges å levere mer og bedre for mindre ressurser, vil det fremover bli en større kamp for å vinne arbeidskraften. «Alle» er enig i at vi ønsker noen av de beste hodene for å gi barn og unge en god utdanning, men akkurat nå ser det ikke bra ut for skolen. Søkertallene til både grunnskolelærer- og lektorutdanningene faller. Per i dag ser den politiske løsningen på manglende søkertall ut til å være å senke kravene, noe vi mener er helt feil vei å gå. Samtidig vet vi at mange som allerede har en fagmaster, og som ønsker seg inn i skolen, ikke får et hensiktsmessige studietilbud om PPU. Disse kandidatene må ikke lenger nedprioriteres. Begge yrkesveiene inn i skolen må gjøres bedre.
Den aller beste måten å rekruttere elever inn i læreryrket på, er at de gjennom alle årene i skolen møter gode faglærere som har nok ressurser til å gjøre undervisningen bra. Ingen glansede kampanjer for læreryrket kan erstatte den realiteten.
Skal vi lykkes i å få flere inn i arbeidslivet, må det satses på skolen.
Det er dessuten helt nødvendig å øke arbeidsdeltakelsen i samfunnet. I dag er det altfor mange unge som ramler utenfor både utdanning og arbeid. Skal vi lykkes i å få flere inn i arbeidslivet, må det satses på skolen. Da må det tas et oppgjør med innblanding i og overstyring av skolens indre; kjerneoppgaven undervisning må prioriteres. Det må ryddes i alle de ekstra arbeidsoppgavene som både faglærere og kontaktlærere har fått.
Effektivisering av skolen må bety å jobbe for å få gode undervisere som kan faget sitt, og som kan gi elevene god undervisning, slik at elevene blir rustet for frem tiden. Vi som er i arbeid, vet at det stilles krav og forventninger til oss på arbeidsplassen. Elevene må også lære å møte dette i skolen. Effektivisering av skolen må bety å la gode faglærere få gode arbeidsbetingelser, slik at behovet for andre tiltak rundt eleven reduseres. Arbeidsoppgaver og ansvarsområder må være tydelige, slik at eleven faktisk får hjelp og faglæreren blir fritatt fra den type ansvar.
Den største arbeidsgiveren for våre medlemmer, KS, inviterer hvert år sine til en debatt om hvilke politiske prioriteringer kommuner og fylker har inn mot det kommende lønnsoppgjøret. I år løfter de frem «forventningsgapet », altså gapet mellom hva innbyggerne forventer og hva kommunene kan levere. KS sentralt ser ut til å ha konkludert allerede: «Endringene i demografi gjør det nødvendig å flytte ressursene fra oppvekstsektoren til helse- og omsorgssektoren.» Det er klart at slik tale vekker bekymring hos våre medlemmer, som gjennom flere år har opplevd at de får stadig mindre av ressursene i skolen, men likevel får større elevgrupper.
Våre hovedtillitsvalgte gjør hver dag en god jobb med å tydeliggjøre viktigheten av godt kvalifiserte faglærere og nok ressurser til en god skole, men opplever likevel at politiske beslutninger spenner bein for dette. I det første møtet med elevtallsnedgang og dårligere økonomi legger fylkespolitikere enøyd ned tilbud som koster litt mer, og elevene blir overført til andre linjer. Dyktige fagfolk opplever brått å være redde for jobben, samtidig som det er mangel på godt kvalifiserte faglærere. Mens man nasjonalt snakker om rekrutteringskrise, ødelegger man fagmiljøer fra det ene året til det andre lokalt.
Skolen må få arbeidsbetingelser som gjør at «de få» blir godt kvalifisert til å møte fremtiden for å ta vare på «de mange».
En kortsiktig politisk løsning ett sted, kan skape nasjonale utfordringer på et senere tidspunkt. Ingen ting kan endre på det faktum at utdanningen starter i skolen, uavhengig av retning og yrke elevene velger senere. Skolen må få arbeidsbetingelser som gjør at «de få» blir godt kvalifisert til å møte fremtiden for å ta vare på «de mange». Skal samfunnet få gode avlinger for fremtiden, må den beste matjorden forvaltes godt.
Denne artikkelen er publisert i Lektorbladet #1 2025. Les Lektorbladet på nett her.