Den deltidsansattes rett til å få utvidet sin stilling er regulert i aml. § 14-3. Den slår fast at deltidsansatte har rett til å få utvidet sin stilling fremfor at arbeidsgiver foretar nyansettelse i virksomheten. Regelen stiller imidlertid opp noen vilkår som må være oppfylt: Den deltidsansatte må være kvalifisert for stillingen. I kvalifikasjonsvurderingen kan det tas hensyn til både utdanning, arbeidserfaring og personlige egenskaper. Ifølge lovens forarbeider er det nok at arbeidstakers kvalifikasjoner «ligger på et nivå som må anses som gjennomsnittlig for stillingen». Dersom en deltidsansatt er kvalifisert, skal vedkommende ikke konkurrere med eksterne søkere, men tilbys stillingen.
Fortrinnsretten er betinget av at utøvelsen ikke medfører vesentlige ulemper for virksomheten, jfr. aml. § 14-3 (2). Ordlyden «vesentlige» må anses som et strengt vilkår, og det skal mye til før arbeidsgiver kan avskjære fortrinnsretten. Det er uttalt i forarbeidene at arbeidsgiver «kun i unntakstilfeller kan vise til at fortrinnsretten er til vesentlig ulempe», og unntaket skal fungere som en sikkerhetsventil. Hva som anses som vesentlige ulemper beror på en konkret skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle.
Organisering av språkfag
Arbeidstakeren underviste i fremmedspråk i en 42 % stilling. Det ble utlyst en 20 % stilling i et annet språk hun også var kvalifisert til å undervise i, og hun hevdet fortrinnsrett til stillingen. Arbeidstaker fikk beskjed om at hun ikke var aktuell for stillingen fordi undervisningstidspunktet lå parallelt med hennes undervisning i et annet språkfag. For at arbeidstaker i dette tilfellet skulle få utvidet sin stilling, måtte arbeidsgiver omorganisere språkundervisningen ved skolen.
Arbeidsgiver så i den forbindelse på to ulike løsningsforslag om hvordan de kunne organisere språkundervisningen slik at arbeidstaker kunne undervise i ulike fag, og dermed få utvidet sin stilling.
Omorganisering medførte vesentlige ulemper for arbeidsgiver
For skolen var det viktig å organisere språkundervisning på en måte som innebar at elevene fritt kunne velge fremmedspråk. Arbeidsgiver mente at en omorganisering av timeplanen ikke lot seg gjøre uten at det fikk negative virkninger for elever, lærere eller økonomi. Dersom undervisningen skulle deles opp og plasseres på ulike tidspunkter i timeplanen, ville det måtte opprettes ytterligere fem grupper for at elevene fortsatt skulle ha valgmuligheten. Arbeidsgiver anførte blant annet at dette ville føre til økte lønnsutgifter for skolen, og dermed utgjøre vesentlige ulemper.
Arbeidstaker viste til at to sammenlignbare skoler organiserte språkundervisningen på en slik måte at en lærer kunne undervise i to språkfag parallelt, og at en slik organisering ville gi fleksibilitet og bedre utnyttelse av lærere. En omorganisering ville medføre praktiske utfordringer, men arbeidstaker anførte at dette ikke var vesentlige ulemper slik loven krever. Arbeidstaker viste videre til at en omorganisering ville kunne medføre at flere deltidsansatte ville fått utvidet stillingene sine, og dermed redusert bruken av eksterne vikarer.
Oppfordring til arbeidsgiver
Tvisteløsningsnemnda ga arbeidsgiver medhold. Etter en helhetlig vurdering kom de frem til at en utøvelse av fortrinnsretten i dette tilfellet vil medføre vesentlige ulemper for virksomheten, jfr. aml. § 14-3 (2). De la avgjørende vekt på at en omrokkering av språkfagene ville medføre store ringvirkninger for skolen, opplæringstilbudet og elevene ved denne skolen. De bemerket imidlertid at en slik organisering av språkfagene medførte vanskeligheter for mange deltidsansatte til å få utvidet stillingene sine. Dette mente tvisteløsningsnemda var uheldig, og de oppfordret til å legge til rette for en organisering som muliggjør flere større stillinger.