10 råd til tillitsvalgte om videreutdanning

1. Vit forskjellen på videreutdanning og etterutdanning: Videreutdanning er utdanning som gir studiepoeng, mens etterutdanning er en samlebetegnelse for alle typer jobbrelaterte kurs, både i regi av arbeidsgiver og andre – noen med kursbevis, andre ikke.
   
   
2. Vær kjent med videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet. Det er en statlig finansieringsordning for videreutdanning av lærere som har to ordninger – vikarordning og stipendordning. Søknadsfristen 1. mars hvert år. Informasjon om søknadsprosess og om vikarordning og stipendordning fins på Utdanningsdirektoratets nettside:
   https://www.udir.no/kvalitet-og-kompetanse/etter-og-videreutdanning/larere/
   
   
3. Sett skolens kompetanseplan på dagsorden i medbestemmelsesmøter. Oppfordre medlemmer til å melde inn ønsker om videreutdanning i medarbeidersamtaler og å søke videreutdanning gjennom Kompetanse for kvalitet. Hovedtillitsvalgte må sørge for at kompetanseutviklingsplanene på fylkesnivå er oppdaterte og brukes aktivt.
    
   
4. Gjør medlemmene oppmerksom på at videreutdanning på eget initiativ og uten finansiering gjennom statlige ordninger, må klareres med rektor for at man skal få rettigheter som lesedager og permisjon for eksamen. Slike rettigheter står i tariffavtalene og i arbeidsmiljøloven, men krever at arbeidsgiver mener studiene er relevante.
   
   
5. Informer medlemmene om at man må ha skriftlige avtaler med arbeidsgiver når man starter videreutdanning. Kanskje kan man forhandle seg frem til fri for å delta på samlinger, at arbeidsgiver dekker studiemateriell og annet selv om man studerer på egen kjøl. Også de statlige ordningene krever lokale avtaler mellom den enkelte og rektor. Disse må være skriftlige. En muntlig avtale er ofte ikke mye verdt om skolen får ny rektor.
   
   Vår nettartikkel «Tips til deg som søker videreutdanning» inneholder nyttig informasjon for både tillitsvalgte og vanlige medlemmer.
   
   
6. Gjør medlemmene oppmerksom på at arbeidsgiver kan kreve bindingstid etter at videreutdanning er gjennomført. Det vil si at man binder seg til å ikke si opp jobben en viss periode. Kontakt gjerne Norsk Lektorlags sekretariat for å be oss se på avtaler om bindingstid eller annet før noe underskrives.
   
   
7. Still spørsmål til arbeidsgiver om prioriteringer. Norsk Lektorlags medlemmer er høyt utdannede og blir ofte ikke prioritert når de søker videreutdanning. Kompetanse for kvalitet skal imidlertid også romme videreutdanning for såkalte faglige ressurspersoner, ikke bare for dem som skal fylle kompetansekrav for å undervise.
   
   
8. Bruk læreplanene i fagfornyelsen som brekkstang for at arbeidsgiver sørger for at videreutdanning også kommer de med lengst utdanning til gode. Også de med høy utdanning trenger faglig oppdatering. Gode eksempler er emnet programmering i matematikk og naturfag og yrkesretting som del av læreplanen i engelsk på yrkesfag.
   
   
9. En del arbeidsgivere ser på lektorenes ønske om videreutdanning som unødvendig bruk av tid og penger. Påpek da at etter loven skal undervisningspersonalet i skolen få nødvendig kompetanseutvikling for å fornye og utvide faglig og pedagogisk kunnskap og være på høyde med utviklingen i skolen og samfunnet. For yrkesgrupper det er naturlig å sammenligne seg med, er faglig etter- og videreutdanning en selvfølge – som leger og jurister.
   
   
10. Om arbeidsgiver fremdeles ser på videreutdanning som luksus for dem som allerede fyller formelle kompetansekrav, bruk kvaliteten på undervisningen som argument. Det fins solid dokumentasjon på at oppdaterte lærere med solid fagkunnskap gjør at elevene lærer mer og bedre.

Nyttige lenker:

• Tips til deg som søker videreutdanning

• Utdanningsdirektoratets nettside om søknadsprosessen
• I april 2020 leverte Lektorlaget innspill til myndighetenes videreutdanningsstrategi (nettsak)