Sementerer en dårlig ordning for etterutdanning

Dagens desentraliserte ordning for kompetanseutvikling (Dekom) svarer ikke til lektorenes behov for etterutdanning. Norsk Lektorlag har vært kritiske til en slik etterutdanningsordning helt siden ideen ble presentert i stortingsmeldingen «Lærelyst» fra 2017.

Lektorlaget advarte mot innretningen av ny ordning allerede før den ble sendt på høring, og foreslo forbedringer i finansieringsordningen i selve høringen.

• «Foreslår kollektiv tvangstrøye» (artikkel i Lektorbladet)
• Lektorlagets høringsuttalelse om Dekom-ordningen

Lektorlagets hovedinnvendinger mot etterutdanningsordningen er:

1. Det stilles ikke krav om kvalitetssikring, målretting eller at tiltakene er basert på forskning
2. Det er ikke avklart hva «kollektiv kompetanse» er
3. Lektorer og lærere ved en skole har individuelle etterutdanningsbehov som ikke nødvendigvis kan møtes med felles kompetanseutviklingstiltak

Ordningen Dekom skal bidra til at alle skoleeiere gjennomfører kompetanseutviklingstiltak på sine skoler. Staten gir penger til skoleeiere, universiteter og høyskoler via statsforvalteren. Fylkene har samarbeidsforumer med representanter fra lærerorganisasjonene, skoleeier og universiteter og høgskoler. Disse forumene sender statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) en innstilling om hvordan pengene skal fordeles, hvilke tiltak som prioriteres og hvem som skal delta. Målet er «styrket kollektiv kompetanse».

Lektorer og lærere på den enkelte skole kan melde fra om kursønsker til sin tillitsvalgt, leder eller rektor som skal ta med seg dette videre til skoleeier og/eller hovedtillitsvalgt. Siden det ikke er noen fast prosedyre for dette, kan dette variere fra sted til sted.

• Alle lærere må få rett til etter- og videreutdanning (lenke til temaside)

Etterutdanning må være kvalitetssikret, målrettet og relevant

– Lektorlaget mener etterutdanningstilbudene må være tilstrekkelig kvalitetssikrede, målrettede og relevante. Det bør dessuten være et krav at etterutdanningstiltak skal være kvalitetssikret og forskningsbasert for å få offentlig tilskudd. Dessverre stilles det ikke slike krav i denne ordningen, sier Rita Helgesen, leder i Lektorlaget.

Lektorlaget mener tilskudd bør gå til etterutdanningstiltak som gir økt kunnskap om emner tilknyttet fagfornyelsen, spesielt i de nærmeste årene. Fagfornyelsen krever at pedagogisk ansatte også får nødvendig, tilpasset og relevant etterutdanning. Det ruster skolene for oppdatert undervisning i de nye emnene som fagfornyelsen rommer.

Hva er «kollektiv kompetanse»?

Lektorlaget mener lokal kompetanseutvikling må være målrettet mot fag og kollegiegrupper. Dersom kompetanseutviklingen skal være relevant og faglig, kan den ikke favne hele kollegiet.

Tilskuddsordningens mål er imidlertid formulert som «styrket kollektiv kompetanse i skoler ut fra lokale behov, gjennom partnerskap med universitet eller høyskole». I forskriften, som ble fastsatt av Kunnskapsdepartementet 26. januar, er ett av kjennetegnene på måloppnåelse at «skoler har gjennomført skolebaserte kompetanseutviklingstiltak som fremmer kollektiv utvikling».

I kriteriene for tildeling av midler står det at midlene skal brukes til skolebasert kompetanseutvikling, uten at dette begrepet defineres nærmere enn at «tiltakene skal fremme kollektive prosesser for profesjonsutvikling som utvikler skolen».

Lektorer og lærere har ulike etterutdanningsbehov

Lektorlaget anbefalte i sin høringsuttalelse at det utvikles ulike etterutdanningsordninger for ulike målgrupper, slik at en lettere kan skreddersy tilbudene. Tilskuddsordningen rommer både regional ordning for kompetanseutvikling i barnehagene, desentralisert ordning for kompetanseutvikling i grunnskole og videregående skole, samt kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

-Hvis ordningen skal omfatte så mange ulike yrkesgrupper, med alt fra lærere til ledere til «andre i organisasjonen rundt som bidrar til kvalitet i tilbudet», og alt fra barnehage til videregående, risikerer vi at den faglige relevansen på etterutdanningstilbudet eller kurset, blir sterkt redusert, sier Helgesen.

For lang vei mellom faglærere og beslutningstager

Hvert fylke skal ha ett eller flere samarbeidsfora for etterutdanningsordningen. Forumene skal ha representanter fra lærerorganisasjonene, skoleeier og universiteter og høgskoler. Det er forumene som sender statsforvalteren en innstilling om hvordan midlene skal fordeles, hvilke tiltak som prioriteres og hvem som skal delta. Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) bestemmer hvordan midlene skal fordeles.

• Mandat for samarbeidsforum (nettside hos Utdanningsdirektoratet)

Norsk Lektorlag har bedt om at det lages separate samarbeidsforum for grunnskole og videregående opplæring.

– I denne ordningen har det blitt for mange lag mellom beslutningstakerne og skoleeier og faglærere. Man risikerer at statsforvalteren gir tilskudd til kurs som faglærere ikke opplever som nyttige. Vi har fått en del tilbakemeldinger om at kurs eller «kompetanseutviklingstiltak» i denne ordningen rett og slett oppleves som tidstyver, fordi innholdet er så lite relevant, sier Helgesen.

Lektorlaget har foreslått at det lages en database over lokale kompetanseutviklingsbehov. Den kan universitets- og høgskoles fagmiljøer bruke til å skreddersy etterutdanningstilbud til, slik at tilbudene enklere kan den reelle etterspørselen. Det vil gi mer relevante kurstilbud.

Relaterte lenker:

• Forskriften: Retningslinjer for tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring (ekstern lenke)

• Utdanningdirektoratets omtale av ordningen: Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i barnehage og grunnopplæring (ekstern lenke)
• Om implementeringen av kompetansemodellen (ekstern lenke)